Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Historisk og sensasjonelt funn av jordlignende planet rundt Proxima Centauri – kan være den største oppdagelsen i vår tid!


24.08.16 (oppdatert 25.08.16 og senere):

  • Kan finnes livsformer!
  • Et opplagt reisemål for fremtidens første interstellare ferd!
  • Menneskehetens overlevelse kan være sikret!
  • Den nærmeste jordlignende exoplanet som noen gang vil bli funnet!
  • 21.05.2017: Proxima b kan ha perfekte forhold for liv!
  • 16.02.2017: Nanosonder kan undersøke Proxima b
  • 14.10.2016: Proxima b kan ha store hav!
  • Science fiction-trilogien Ad Astra beskriver den første ekspedisjonen til planeter rundt Proxima Centauri!

    av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

     

    Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri og bruker 11 dager på et omløp rundt moderstjernen. Planeten har 1,3 ganger større masse enn vår egen klode. Bildet viser utsikten fra planeten slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Proxima b befinner seg kun 4,2 lysår fra vårt eget solsystem – 266 000 ganger avstanden Jorden–Solen.
    Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser


    Sist vinter gjennomførte et større internasjonalt forskerteam et intenst søk etter jordlignende planeter rundt Solsystemets aller nærmeste nabo, Proxima Centauri, 4,2 lysår fra Jorden. Etter at observasjonskampanjen «Pale red dot» ble avsluttet, har forskerne analysert dataene. Det har den siste uken ryktes at en jordlignende planet skal være funnet rundt vår nærmeste nabostjerne, og spenningen har vært stor frem til den varslede publiseringen i slutten av august.

    Planeten som er oppdaget har 1,3 ganger Jordens masse og befinner seg 7 millioner kilometer fra sin moderstjerne, noe som tilsvarer 5 % av avstanden Solen--Jorden. Planeten bruker 11,2 døgn på et omløp rundt den røde dvergstjernen. Dette betyr at året på denne planeten varer kun 11,2 døgn, altså mye kortere enn på Merkur i vårt eget solsystem. Ved å kombinere observasjoner gjort under den intense kampanjen i januar til mars i år med data helt tilbake til år 2000, klarte forskerne å avdekke at denne planeten eksisterer og er nå helt sikre på at Proxima b finnes.

    Banen til Proxima b sammenlignet med vårt solsystem.
    Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser/G. Coleman


    Observatoriet som har blitt benyttet (La Silla-observatoriet i Chile) er det samme som oppdaget en planet rundt Alfa Centauri B i 2012 – den nærmeste planeten til da, men som senere har blitt trukket i tvil. Frem til nå er det derfor planeten Wolf 1061c 14 lysår unna som har vært Jordens nærmeste exoplanet.

    Pale Red Dot-kampanjen var en internasjonal satsning for å lete etter jordlignende planeter rundt vår nærmeste nabostjerne.
    Illustrasjon: ESO/Pale Red Dot


    Hva vet vi nå om planeten og hva kan vi finne ut?

    Planeten er med all sannsynlighet – og vil sannsynligvis alltid være den aller nærmeste jordlignende planeten utenfor vårt solsystem som kan huse liv. Dersom det senere skulle vise seg å være flere planeter rundt stjernen, vil disse uansett ikke befinne seg i beboelig sone og kan dermed ikke ha flytende vann. Foreløpig kan vi ikke vite svaret på om det finnes liv på Proxima b eller hva slags liv det eventuelt kan være tale om, for selv om det er sannsynlig, vet vi ennå ikke om det faktisk finnes vann på planeten eller om den er omgitt av en atmosfære.

    Forskerne har estimert at dersom planeten har en atmosfære, vil det være mellom 30 og 40 plussgrader på planetens overflate. Skulle det derimot vise seg at den er atmosfæreløs, antar man at overflatetemperaturen vil være et sted mellom -30 og -40 grader. Til sammenligning ville Jorden i sistnevnte tilfelle hatt en overflatetemperatur på -20. I tillegg er Proxima Centauri en såkalt flarestjerne, det vil si at det skjer sporadiske og uforutsigbare utbrudd på stjernens overflate, noe som gjør planeten utsettes for både ultrafiolett stråling og røntgenstråling som er hundre ganger kraftigere enn hva Jorden utsettes for av vår egen sol. Dersom det skulle vise seg å finnes livsformer på Proxima b, vil disse bli påvirket av strålingen uten at man kan si noe sikkert om hva virkningen vil være, noe som i stor grad avhenger av om planeten har et beskyttende magnetfelt og hvor tett atmosfæren er.

    Slik kan en flare-stjerne se ut på nært hold.
    Illustrasjon: ESO/L. Calçada


    Hvordan ble Proxima b dannet?

    Hvordan og når denne planeten og moderstjernen ble dannet er svært viktige spørsmål. Var stjernen enda mer aktiv da den var ung, og hvor befant Proxima b seg i denne fasen?

    Svaret på dette vil gi en pekepinn på hvorvidt planeten i sin tidligste fase inneholdt mye vann eller om den startet sitt liv som en tørr planet. I tillegg kan en eventuell intens høyenergi-stråling ha blåst bort hele eller deler av atmosfæren da planeten ble til.


    Hvorfor har ingen oppdaget planeten tidligere?

    Til tross for vår kunnskap om at Proxima Centauri er vår nærmeste nabostjerne samt at forskerne i mange år har utført grundige studier av Alfa Centauri-systemet, er det først nå vi har fått vite at det virkelig finnes en jordlignende planet rundt vår nabostjerne. Årsaken er manglende kunnskap om Proxima Centauri-stjernen og også den store datautviklingen de siste 16 årene.

    Vår nabostjerne Proxima Centauri er en hovedseriestjerne av spektralklasse M – en rød dverg med ca. 12% av Solens masse og som befinner seg svært nær de to andre stjernene i dette trippelstjernesystemet (de sollignende stjernerne Alfa Centauri A og Alfa Centauri B) – stjerner som skinner mye sterkere enn den røde dvergstjernen. Samtlige av stjernene befinner seg i stjernebildet Kentauren som kun er synlig fra sydlige breddegrader, men kun Alfa Centauri A og Alfa Centauri B kan ses med øynene.

    Forskerne har langt mindre kunnskap om slike røde dverger enn de har om andre typer stjerner og vet derfor lite om deres forhistorie eller stråling i tidlige faser. Men å lete etter planeter rundt slike røde dvergstjerner har absolutt noe for seg. Nye oppdagelser og ferske studier tyder nemlig på at det finnes flest jordlignende planeter rundt stjerner som er mindre og kjøligere enn Solen. En rekke jordlignende planeter og superjorder er oppdaget i beboelig sone rundt slike stjerner. Røde dverger utgjør ca. 70 % av alle stjerner i Melkeveien og betegner stjerner som har masse og diameter på opptil ca. halvparten av vår egen sol. De forbrenner brenselet mye langsommere og kan dermed leve mye lenger enn stjerner som vår egen. En mulig sivilisasjon på en planet i beboelig sone rundt en rød dverg vil derfor kunne eksistere mye lenger enn en sivilisasjon rundt en stjerne som vår egen sol!

    Steinplaneter som tidligere er oppdaget rundt andre stjerner, slik som de rundt den superkjølige røde dvergstjernen TRAPPIST-1 ble tidligere omtalt som «nær» selv om de var 40 lysår unna. Les mer om de tre planetene.

    Kunstnerisk fremstilling av hvordan det kan se ut på overflaten av en av de tre planetene som er oppdaget i bane rundt en ultrakjølig stjerne bare 40 lysår fra Solsystemet. I bakgrunnen ser vi en av planetene passere foran den lyssvake moderstjernen.
    Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser


    Les mer:

    Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?

    Røde verdener


    En planet mellom Neptun og Proxima b?

    Selv om det er svært lite sannsynlig at vi vil finne en planet nærmere Solsystemet enn Proxima b, kan det likevel vise seg at det befinner seg ytterligere en planet mellom Neptun og den nyoppdagede planeten – nemlig Planet 9 helt ytterst i vårt eget solsystem. De to Caltech-forskerne Mike Brown (mannen som oppdaget Eris og som førte til at Pluto ble degradert (hvilket vi og mange andre mener var en helt riktig beslutning) og hans kollega Konstantin Batygin er nemlig skråsikre på at Planet 9 finnes. Les mer her.

    Kunstnerisk fremstilling av Planet 9. Illustrasjon: Caltech/R. Hurt (IPAC). Oppe til høyre de to Caltech-forskerne Mike Brown og Konstanin Batygin som har samarbeidet tett om å finne Solsystemets niende planet. Foto: Lance Hayashida/Caltech


    En drøm med tanke på fremtidige besøk!

    Siden planeten praktisk talt befinner seg i vårt «nabolag», er oppdagelsen ekstremt gode nyheter når det gjelder mulighetene for å foreta oppfølgingsobservasjoner.

    Prosjektet Breakthrough Listen – et ti års prosjekt initiert av Stephen Hawking og russeren Yuri Milner, vil bli det mest omfattende, vitenskapelige søket som noensinne har blitt foretatt for å finne tegn på utenomjordisk liv når det starter å lete blant de nærmeste en million stjernene, Melkeveien og i hundre galakser.

    Største vitenskapelige søk etter intelligent liv hittil!

    Nettsiden til Breakthrough Initiatives

    Med Breakthrough Listen-prosjektet vil vi ha de største sjansene noensinne til å finne liv i Universet.
    Foto: ESO/José Francisco Salgado (josefrancisco.org)


    Planeten vil også være et opplagt reisemål for fremtidens første interstellare ferd som vil finne sted om rundt 100–200 år. Planeten kan gjøre det mulig å sikre menneskehetens fremtid, uavhengig av farer som kan true i vårt eget solsystem som for eksempel kraftige stormer på Solen, pandemier eller kometer på kollisjonskurs med Jorden.

    Les mer om stjernereiser

    Det er heller ikke utenkelig at det kan finnes flere planeter rundt stjernen – forskerne skal ha oppdaget et mystisk ekstrasignal i noen av observasjonene.

    Med det nye romteleskopet James Webb som skal sendes opp i oktober 2018 samt European Extremely Large Telescope (E-ELT) som skal settes i drift i 2024, håper man å finne flere jordlignende exoplaneter. Trolig vil det i fremtiden bli mulig å ta direkte bilder av exoplaneter og dermed få en ide om både overflaten og sammensetningen i atmosfæren.


    Romheiser og kolonisering av Solsystemet

    Første trinn i å komme seg ut av Solsystemet er å bygge romheiser. Slike heiser vil sikre oss tilgang på enorme ressurser i Solsystemet, muliggjøre kolonisering av planeter, måner og asteroider og gjøre det mulig å konstruere enorme stjerneskip. Romheiser og kolonisering blir en realitet i løpet av få tiår!

    Mer om romheiser

    Mer om kolonisering av Solsystemet

    Slik ser en annen kunstner for seg utsikten fra planeten rundt Proxima Centauri. Stjerneparet Alfa Centauri A og B vil kun fremstå som to svært klare stjerner.
    Illustrasjon: David Aguilar / Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics




    ESO-film om oppdagelsen (varighet 6 minutter).
    Film: ESO


    Menneskehetens fremtid kan være sikret

    Dramatiske hendelser og oppdagelser de senere årene beviser at menneskene må finne alternative bosteder utenfor Solsystemet. Både kometstormer og viruspandemier kan utrydde menneskeheten på samme måte som dinosaurene ble meiet ned av en asteroide. På lengre sikt vil Solen endre seg og endre klimaet på Jorden slik at tvinges til å flytte!

    Hele menneskeheten, hele vår sivilisasjon og alle våre ressurser er samlet på en liten planet i kosmos: Jorden. Dette gjør oss svært følsomme for dramatiske ytre påvirkninger som voldsomme nedslag av asteroider eller kometer eller plutselige pandemier. Vi er i ferd med å få kontroll på asteroider ved å kartlegge alle som er store nok til å utgjøre en trussel, men de sjeldnere kometnedslagene er det svært vanskelig å beskytte seg mot.

    Men de siste årenes utbrudd av zika-viruset og andre farlige sykdommer viser at nye sykdommer plutselig kan bli en trussel mot menneskene på hele kloden. Kanskje ville vi kunne sikre oss med store kolonier på Månen og Mars, men voldsomme utbrudd på Solen og ikke minst den nylig oppdagede faren for kometstormer kan ramme alle fremtidige bosetninger i Solsystemet. Den eneste måten å sikre menneskehetens videre eksistens er å lage brohoder på planeter rundt andre stjerner!

    Dersom menneskene – mot alle odds – skulle klare å overleve på Jorden, vil uansett Solens utstrålning på lang sikt sakte men sikkert tilta og tvinge våre fjerne etterkommere stadig lenger utover i Solsystemet.

    Menneskenes fremtid er i verdensrommet!


    Science fiction-trilogi om menneskenes første interstellare ferd

    I vår science fiction-trilogi Ad Astra beskriver vi nettopp hvordan den første ekspedisjonen om 200 år reiser til planeter rundt Proxima Centauri for å lete etter mulige livsformer. Avstanden på 4,2 lysår (40 billioner kilometer) er så enorm at vi ville brukt 160 000 år en vei med en romferges hastighet, men ekspedisjonen vil bruke under 25 år tur/retur. Spenningsromanene passer for ungdom og voksne som er interessert i verdensrommet og er interessert i blant annet hvordan fremtidens første til denne planeten kan arte seg. Les mer her om andre tema i bøkene.

    Bøkene beskriver den helt spesielle stemningen som råder på planeter som sirkler meget tett innpå den røde moderstjernen og som bades i det dunkle og røde lyset.

    Science fiction-trilogien Ad Astra
    Foto: Sannes & Ødegaard

    Hubble-bilde av Proxima Centauri, Solsystemets nærmeste nabo.
    Foto: ESA/Hubble & NASA



    Kunstnerisk fremstilling av den nyoppdagede planeten Proxima b rundt moderstjernen Proxima Centauri, 4,2 lysår fra Jorden.
    Animasjon: PHL @ UPR Arecibo, ESO. Bakgrunnsmusikk ‘Atmospherics Final’ av Lyford Rome



    Simulering av en sonde som passerer Proxima b med 20 % av lyshastigheten. Prosjektet Starshot Initiative planlegger å sende en sonde til Alfa Centauri-systemet med denne hastigheten.
    (Klikk her for å laste ned HD-versjon (1,3 GB)
    Animasjon: PHL @ UPR Arecibo, ESO. Bakgrunnsmusikk ‘Into the Black’ av Lyford Rome



    Simulering av mulig overflatetemperatur på Proxima b som trolig har bunden rotasjon til moderstjernen, dvs. at den alltid vender samme siden til stjernen. Simuleringene viser de store temperaturforskjellene mellom dagsiden og nattsiden på planeten.
    Animasjon: M. Turbet/I. Ribas/ESO

    Proxima b sammenlignet med Jorden. Proxima b er ca. 10 % større enn Jorden.
    Illustrasjon:  PHL @ UPR Arecibo, NASA EPIC Team

    Sammenligning av størrelsen til den røde dvergstjernen Proxima Centauri og dens nyoppdagende planet Proxima med Solen og noen av planetene i vårt eget solsystem.
    Illustrasjon:  PHL @ UPR Arecibo

    Simulert sammenligning av en solnedgang på Jorden og på Proxima b. Den røde dvergstjernen Proxima Centauri oppleves som tre ganger større enn vår egen sol på en rødere og mørkere himmel. Selv om slike røde dvergstjerner er mindre enn sollignende stjerner ser de større ut på himmelen, noe som skyldes at de er kjøligere og at planetene må befinne seg nærmere moderstjernen for å være i beboelig sone.
    Illustrasjon:  PHL @ UPR Arecibo


    Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


    MER INFORMASJON

    Pressemelding fra ESO

    Norsk oversettelse av ESOs pressemelding

    Mer om Red Pale Dot

    Mer om stjernereiser

    Mer om Proxima Centauri

    Mer om Ad Astra-trilogien

    Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?

    Røde verdener

    Kronikk i Dagbladet: Funn av planet kan redde menneskets framtid

    Innlegg i Dagbladet: Hvordan komme til Proxima b?

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no