De neste dagene kan alle som er ute nattestid oppleve flotte stjerneskudd. Meteorsvermen Perseidene har sitt maksimum natt til 13. august og strør opptil 100 meteorer i timen over stjernehimmelen. Lysende punkter farer over himmelen i stor fart. Noen meteorer vil være kraftige og ha hale.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard & Anne Mette Sannes

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

Svermens navn skyldes at meteorene ser ut til å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Perseus. Perseus står på nordøsthimmelen tidlig på morgenen. Perseidene er en av årets kraftigste og flotteste meteorsvermer. Fra Sør-Norge kan man på mørke steder og i godt vær regne med å se opp mot 60-100 meteorer i timen.

Selv om svermen har sitt maksimum natt til 13. august, forekommer det Perseide-meteorer flere netter både før og etterpå, men da i mindre antall. Kun i Sør-Norge er himmelen mørk nok til å se disse meteorene. Forholdene er bedre jo lenger sør man kommer fordi himmelen da er mørkere og holder seg mørk i en lengre periode. Perseidene er den eneste svermen som forekommer i Norge mens det er noenlunde varmt i været og kan oppleves under sommerlige forhold.

Det er ofte relativt mange lyssterke meteorer blant Perseidene, og vi har allerede fått flere rapporter om at flotte meteorer er sett. Noen ganske få av disse er gjerne så kraftige at det på helt mørke steder oppstår skygger. Slike ildkuler kan etterlate seg et lyst bånd på himmelen som løser seg opp etter en liten stund.

Perseidene skyldes små partikler som kommer inn i atmosfæren med stor hastighet - 210 000 km/t. På grunn av friksjonen med luften brenner "støvkornene" opp når de er rundt 100 km over bakken, dermed oppstår "stjerneskudd". De minste partiklene veier rundt et 100-dels gram og ville knapt vært synlige om vi hadde hatt dem i hånden. Likevel klarer de å lage et lysfenomen som er synlig på opptil flere hundre kilometers avstand!

Partiklene stammer fra kometen Swift-Tuttle. Denne kometen er innom de indre delene av Solsystemet omtrent en gang hvert 130. år (sist gang i 1992) og legger da igjen et uhyre langstrakt støvbånd i kometbanen. Når Jorden passerer gjennom dette båndet hvert år i august måned, ser vi meteorsvermen Perseidene. Dette er den mest kjente av alle meteorsvermer og har vært kjent i minst 2000 år.

Flest meteorer opptrer vanligvis sent på kvelden og gjerne etter midnatt, frem mot morgengry.

Denne kraftige meteoren ble fotografert fra Norge i 1999. Selv om de fleste meteorene er langt svakere enn denne, kan man med flaks kanskje få se en enda flottere ildkule!
Foto: Arne Danielsen

HVORDAN OBSERVERE?

For å oppleve fenomenet best mulig bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Det er også viktig å være ute i mørket en stund for å få fullt nattsyn.

NOEN BEGREPER OG FORKLARINGER

Et stjerneskudd er det samme som en meteor. De aller, aller fleste meteorene brenner opp høyt oppe i atmosfæren, men dersom noe overlever ned til bakken, kalles det en meteoritt. Før meteorpartiklene kommer inn i atmosfæren kalles de meteoroider.

Meteorer kan bare sees i noen få sekunder. Sterke meteorer har gjerne en hale og kalles ildkuler. Meteorer opptrer altså i Jordens atmosfære, fra 40 til 120 kilometer over bakken. Noen ganger opplever vi å se kometer. I form kan de minne om meteorer, men befinner seg mellom planetene i Solsystemet og altså mye lenger unna enn meteorene. I tillegg kan de sees i lang tid - fra noen dager til flere måneder, og de forflytter seg ganske sakte over himmelen fra natt til natt.

Perseidene har fått navnet sitt fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Perseus.

Når støvpartikler trenger inn i Jordens atmosfære, blir de kraftig oppvarmet på grunn av luftmotstanden og brenner raskt opp. Fra bakken ser vi dette som en lysende prikk som farer over himmelen. Dersom større partikler kommer inn i atmosfæren, blir de mer lyssterke og kan ha en hale etter seg. Steiner vil lyse kraftig, ha en solid hale og forårsake såkalte ildkuler.

Artikler om meteoritter og ildkuler