05.08.15: Hvert år mellom 9. og 14. august er den beste tiden for å observere meteorer som brenner opp i atmosfæren over 80 kilometer over oss. Dette året er vi ekstra heldige siden det er nymåne (dette skjer hvert tredje år), og dermed vil det bli ypperlige forhold for å observere siden vi ikke forstyrres av sterkt månelys. Stjerneskuddene vil være synlig helt fra 9. august, men topp-punktet for Perseidene (uttale: perse’idene) ventes natt til 13. august.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia

Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen strømmer ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: mellom Perseus og Cassiopeia. Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden. Meteorsvermen har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto og Karon), som bruker 133 år på et baneomløp rundt Solen. Kometkjernen er hele 26 kilometer i utstrekning og produserer derfor store mengder med støv. Støvpartiklene som treffer atmosfæren stammer fra kometens hale og gjør at det dannes en meteorsverm når partiklene brenner opp.

Lang eksponering som viser mange meteorer fra en annen sverm i 1995.
Foto: NASA Ames Research Center/S. Molau and P. Jenniskens

Det meste av partiklene har vært en del av den såkalte Perseide-skyen – et støvbånd som strekker seg langs banen til kometen og som består av partikler blåst ut fra kometen når den er nærmest Solen. De fleste av partiklene har vært en del av skyen i rundt 1000 år, men under kometens nærpassering av Solen i 1865 ble en god del støv blåst av kometen og dannet et støvbånd som Jorden om få dager vil passere og som gjør at maksimum kan inntreffe en dag tidligere enn vanlig. Hver gang kometen er nær Solen, etterlater kometen et støvbånd. Disse løser seg etter hvert opp, men støvbåndet fra 1865, som vi er så heldig å komme nær denne gangen, er fortsatt tett og kan gi oss fantastisk flotte meteorer!

Perseide-meteor fotografert mens den passerer foran Melkeveien i 2009.
Foto: Wikipedia

Størrelsen på støvskyen er ca. 0,1 x 0,8 AE, dvs. 1 x 8 % av avstanden Jorden-Solen. Meteorsvermen er synlig hvert år fra rundt midten av juli med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden. Stjerneskuddene vil være mest synlig i tidlige morgentimer siden flere meteoroider treffer den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen. Men det vil også være mulig å få se noen av dem før midnatt. Enkelte stryker Jordens atmosfære og får en lang og lysende hale - i enkelte tilfeller kan man også se ildkuler.

Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

I år er det ekstra spesielt siden Jorden passerer veldig nær støvbåndet som kometen etterlot da den, som nevnt, passerte nær Solen i 1865. Denne nærpasseringen vil vare noen få timer rundt kl. 20.39 norsk tid den 12. august, og astronomene er spente på om det vil skje et uvanlig Perseide-utbrudd i dette tidsrommet. Normalt vil det være mulig å se opptil 120 stjerneskudd i timen, men dette året kan vi være ekstra heldige og se mange flere! Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.

Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Fordi komet Swift-Tuttle er mye større, hele 26 kilometer i utstrekning, produserer den betydelig større mengder med støv når den hvert 133. år besøker det indre av Solsystemet.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Hvordan observerer du fenomenet?

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. Det beste er å observere fra senit (rett opp på himmelen) og litt mot nordøst og til ca. midten av feltet med stjerneskuddene. Jo senere på natten du observerer, jo bedre. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Etter midnatt skal det være mulig å se ca. et til to stjerneskudd i minuttet. Går du ut tidligere på kvelden, vil du se færre. Svermen er hovedsakelig mulig å se fra Sør-Norge fordi nattehimmelen fortsatt er for lys lenger nord.

Dersom du har lyst til å bidra til å hjelpe forskerne med å kartlegge svermens oppførsel dette året, kan du gå inn på som er sidene til International Meteor Organization, og se hvordan dette gjøres. Det handler om å telle antall stjerneskudd og hjelpe forskerne og finne ut meteorskurens virkelige intensitet –den såkalte standard-raten (ZHR) som angir hvor mange meteorer som ville være synlig per time dersom meteorene hadde strømmet ut fra senit og stjerner med lysstyrke 6,5 var synlige. Og etter hvert som resultatene fra deg og andre kommer inn, vil du kunne lese resultatet av dette årets perseide-aktivitet på imo.net. Lykke til med tellingen!

NB! Dersom du får et «blinkskudd» av Perseidene, send gjerne bildet til oss på starship@starship.no, så legger vi det ut her på astroevents.no. Husk å oppgi navn, observasjonssted og tid.

Draconide-meteor fotografert fra Jevnaker.
Foto: Trym Norman Sannes

Draconide-meteor fotografert fra Jevnaker – zoomet inn på meteoren på bildet foran.
Foto: Trym Norman Sannes

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Flere artikler om ildkuler og meteoritter

Historisk utforskning av kometkjerne