04.08.16 (oppdatert 10.08.16): Fra Sør-Norge kan vi oppleve årets suverent kraftigste meteorsverm når Jorden passerer gjennom et ekstra tett støvbånd slik at vi får større aktivitet fra Perseidene (uttale: perse’idene) enn på 8 år. De første stjerneskuddene fra svermen har allerede blitt sett, men topp-punktet forventes natt til 12. og 13. august. Perseidene er også den eneste svermen vi her i Norge kan oppleve under noenlunde sommerlige forhold!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia

Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen strømmer ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: mellom Perseus og Cassiopeia. Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden, og har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto). Kometen ble oppdaget av de amerikanske astronomene Lewis Swift and Horace Tuttle i 1862. Den nådde perihel (var nærmest Solen i sin bane) i 1992, og neste gang den besøker det indre av Solsystemet er i 2126. Meteorsvermen er synlig hvert år fra slutten av juli med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden.

Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Fordi komet Swift-Tuttle er mye større, hele 26 kilometer i utstrekning, produserer den betydelig større mengder med støv når den hvert 133. år besøker det indre av Solsystemet.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Lang eksponering som viser mange meteorer fra en annen sverm i 1995.
Foto: NASA Ames Research Center/S. Molau and P. Jenniskens

Meteorforskerne har beregnet at Jorden i år vil passere gjennom en ekstra tett del av støvbåndet etter kometen. Årsaken er at Jupiters tyngdekrefter har forskjøvet akkurat denne delen av støvbåndet litt slik at Jorden i år vil krysse denne tette støvdelen slik at vi får større meteoraktivitet. Aller størst aktivitet ventes fredag 12. august kl. 15 – 17.30 norsk tid, men siden det da er dagslys i Norge, vil både natt til 12. august og natt til 13. august bli de beste periodene å oppleve fenomenet. Vanligvis får vi se opptil 80-100 stjerneskudd i timen, men beregningene tyder på at det i år kan bli opptil 150-160 stjerneskudd på én time.

Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

Månen kan vanskelig sies å være meteorelskernes beste venn siden månelys kan være like ødeleggende som lysene fra store byer. I år har Månen en forholdsvis stor fase mens fenomenet pågår slik at månelyset forstyrrer en del, men Månen går ned noe etter midnatt – akkurat når den beste tiden for meteoropplevelser begynner! Den beste observasjonstiden er nemlig fra rundt kl. 01 frem til himmelen så vidt begynner å lysne om morgenen. Før midnatt vil kun de mest lyssterke meteorene være synlige.

Perseide-meteor farer over himmelen i West Virginia, USA 13. august 2015.
Foto: NASA/Bill Ingalls

Beregningene tyder på at det i år kan inntreffe ytterligere tre intensitetsmaksima natt til 12. august:

• Ca. kl. 00.35 kan det være et kortvarig maksimum av relativt svake meteorer med rundt 10 flere stjerneskudd i timen enn i tiden før og etter.
  
• Rundt kl. 01.25 forventes det et maksimum av mer lyssterke meteorer.
  
• Kl. 02 – 06 forventes et mer langvarig maksimum.
  

Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.

Hvordan observerer du fenomenet?

Det beste tidspunktet å observere vil være fra etter kl. 01 og frem til himmelen så vidt begynner å lysne. Stjerneskuddene vil være mest synlig i tidlige morgentimer siden flere meteoroider treffer den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen. Men det vil også være mulig å få se noen av dem før midnatt selv om du da vil du se langt færre, spesielt fordi mange er umulig å se på grunn av månelyset. Fra 01-tiden skal det være mulig å se ca. to til tre stjerneskudd i minuttet. Enkelte stryker Jordens atmosfære og får en lang og lysende hale – i enkelte tilfeller kan man også se spektakulære ildkuler.

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Legg bort kikkerter og teleskoper siden disse gjør at du ser mindre av nattehimmelen. Det aller smarteste er å legge seg ned på bakken, for eksempel på en solseng, og se opp. Ikke se på mobilen eller andre lyskilder siden dette ødelegger nattesynet. For observatører som skal se fenomenet, ser det ut som om stjerneskuddene strømmer ut fra et punkt i stjernebildet Perseus, men det beste er rett og slett å sett høyt på himmelen og kanskje litt mot nordøst.

Perseidene har fått navn etter stjernebildet Perseus hvor meteorene ser ut til å strømme ut fra, men de kan observeres over hele himmelen.
Illustrasjon: NASA

Fenomenet er kun synlig fra Sør-Norge siden nattehimmelen fortsatt er for lys lenger nord.

NB! Dersom du får et «blinkskudd» av Perseidene, send gjerne bildet til oss på starship@starship.no, så legger vi det ut her på astroevents.no. Husk å oppgi navn, observasjonssted og tid.

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Bilder fra fjorårets sverm

Flere artikler om himmelbegivenheter

Flere artikler om ildkuler og meteoritter

Historisk utforskning av kometkjerne