07.08.17: De første stjerneskuddene fra Perseidene har allerede blitt observert, men topp-punktet forventes natt til 12. og 13. august. Stjerneskuddene er i virkeligheten en sverm av støvkorn som brenner opp i atmosfæren over 80 kilometer over oss. Til tross for en del månelys, vil vi fra Sør-Norge også i år se mange titalls flotte stjerneskudd som farer over himmelen hver time på natten. Finn deg et mørkest mulig sted og se høyt på himmelen!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia

Perseidene er en av årets kraftigste meteorsvermer og konkurrerer med svermen Geminidene (i desember) om å være årets kraftigste meteorsverm. Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen strømmer ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: mellom Perseus og Cassiopeia. Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden, og har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto). Kometen ble oppdaget av de amerikanske astronomene Lewis Swift and Horace Tuttle i 1862. Den nådde perihel (var nærmest Solen i sin bane) i 1992, og neste gang den besøker det indre av Solsystemet er i 2126. Meteorsvermen er synlig hvert år fra slutten av juli med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden.

Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Fordi komet Swift-Tuttle er mye større, hele 26 kilometer i utstrekning, produserer den betydelig større mengder med støv når den hvert 133. år besøker det indre av Solsystemet.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Kometen bruker 133 år på et baneomløp rundt Solen, og hver gang kometen er nærmest Solen blåses det ut støvpartikler som blir liggende i et bånd langs kometbanen. Etter rundt tusen år vil partiklene gradvis forlate støvbåndet, men siden kometen fortsetter å gå i bane rundt Solen, vil det kontinuerlig tilføres nytt støv langs kometens bane. Når Jorden passerer gjennom støvbåndet, kommer partiklene inn i Jordens atmosfære og brenner opp, noe vi fra bakken ser som en meteorsverm. En gang i fremtiden vil støv fra kometen ikke lenger krysse jordbanen som følge av at banene til Jorden og støvbåndet fra kometen endrer seg, og svermen vil være historie.

Lang eksponering som viser mange meteorer fra en annen sverm i 1995.
Foto: NASA Ames Research Center/S. Molau and P. Jenniskens

Meteorforskerne har beregnet at Jorden i år vil passere gjennom den tetteste delen av støvbåndet etter kometen lørdag 12. august kl. 19 norsk tid. Det betyr at den største aktiviteten kan ventes natt til søndag 13. august, men også natt til 12. august vil det være høy aktivitet. Vanligvis får vi se opptil 80 –100 stjerneskudd i timen under Perseidene, men i år kommer Månen til å være oppe og gjøre himmelen såpass lys at de svakere meteorene ikke blir synlige. Men svermen er rik på lyssterke stjerneskudd, så tross månelyset skal vi kunne se 40 –50 meteorer i timen.

Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

I Sør-Norge kan vi observere fenomenet fra himmelen blir mørk i 23–23.30-tiden på kvelden og frem til det så vidt begynner å lysne av dag. I Nord-Norge er himmelen fortsatt for lys til at meteorene kan observeres.

Perseide-meteor farer over himmelen i West Virginia, USA 13. august 2015.
Foto: NASA/Bill Ingalls

Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.

Hvordan observerer du fenomenet?

Det beste tidspunktet å observere vil være fra etter kl. 01 og frem til himmelen så vidt begynner å lysne. Stjerneskuddene vil være mest synlig i tidlige morgentimer siden flere meteoroider treffer den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen. Men det vil også være mulig å få se noen av dem før midnatt selv om du da vil se langt færre. Fra 01-tiden skal det være mulig å se ca. ett stjerneskudd i minuttet. Enkelte stryker Jordens atmosfære og får en lang og lysende hale – i enkelte tilfeller kan man også se spektakulære ildkuler.

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Legg bort kikkerter og teleskoper siden disse gjør at du ser mindre av nattehimmelen. Det aller smarteste er å legge seg ned på bakken, for eksempel på en solseng, og se opp. Ikke se på mobilen eller andre lyskilder siden dette ødelegger nattesynet. For observatører som skal se fenomenet, ser det ut som om stjerneskuddene strømmer ut fra et punkt i stjernebildet Perseus, men det beste er rett og slett å sett høyt på himmelen og kanskje litt mot nordøst.

Perseidene har fått navn etter stjernebildet Perseus hvor meteorene ser ut til å strømme ut fra, men de kan observeres over hele himmelen.
Illustrasjon: NASA

Fenomenet er kun synlig fra Sør-Norge siden nattehimmelen fortsatt er for lys lenger nord.

NB! Dersom du får et «blinkskudd» av Perseidene, send gjerne bildet til oss på starship@starship.no, så legger vi det ut her på astroevents.no. Husk å oppgi navn, observasjonssted og tid.

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Bilder fra fjorårets sverm

Flere artikler om himmelbegivenheter

Flere artikler om ildkuler og meteoritter

Historisk utforskning av kometkjerne