Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


En av årets flotteste meteorsvermer dempes av fullmånen


12.08.19: De to kommende nettene er topp-punktet for Perseidene, en av årets aller flotteste meteorsvermer. Stjerneskuddene – en sverm av støvkorn – brenner opp i atmosfæren over 80 kilometer over bakken. I år er det nesten fullmåne, og de svakere stjerneskuddene vil forsvinne i månelyset. Likevel kan du forvente å oppleve 20-40 flotte stjerneskudd hver time i løpet av natten dersom du finner deg et mørkest mulig sted og ser høyt opp!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia


Perseidene er en av årets flotteste meteorsvermer og konkurrerer med svermen Geminidene (i desember) om å være årets kraftigste meteorsverm. Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen strømmer ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: mellom Perseus og Cassiopeia. Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden, og har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto). Kometen ble oppdaget av de amerikanske astronomene Lewis Swift and Horace Tuttle i 1862. Den nådde perihel (var nærmest Solen i sin bane) i 1992, og neste gang den besøker det indre av Solsystemet er i 2126. Meteorsvermen er synlig hvert år fra slutten av juli og med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden.

Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Fordi komet Swift-Tuttle er mye større, hele 26 kilometer i utstrekning, produserer den betydelig større mengder med støv når den hvert 133. år besøker det indre av Solsystemet.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0


Kometen bruker 133 år på et baneomløp rundt Solen, og hver gang kometen er nærmest Solen blåses det ut støvpartikler som blir liggende i et bånd langs kometbanen. Etter rundt tusen år vil partiklene gradvis forlate støvbåndet, men siden kometen fortsetter å gå i bane rundt Solen, vil det kontinuerlig tilføres nytt støv langs kometens bane. Når Jorden passerer gjennom støvbåndet, kommer partiklene inn i Jordens atmosfære og brenner opp, noe vi fra bakken ser som en meteorsverm. En gang i fremtiden vil støv fra kometen ikke lenger krysse jordbanen som følge av at banene til Jorden og støvbåndet fra kometen endrer seg, og svermen vil være historie.

Perseide-meteorer fotografert i 2009.
Foto: NASA/JPL


Meteorforskerne har beregnet at Jorden i år vil passere gjennom den tetteste delen av støvbåndet etter kometen tirsdag 13. august. Det betyr at den største aktiviteten kan ventes natt til tirsdag 13. august og natt til onsdag 14. august. Vanligvis får vi se opptil 80–100 stjerneskudd i timen under Perseidene, men siden Månen i år er 94 % full, vil de svakere meteorene drukne i månelyset. Svermen er imidlertid rik på lyssterke og svært imponerende stjerneskudd, så svermen kan likevel bli ganske severdig! Siden fullmånen i tillegg står temmelig lavt på sydhimmelen på denne tiden av året og i tillegg går ned litt før kl. 03, vil den ikke lyse opp himmelen like mye som den ville gjort midt på vinteren. Perioden fra 3-tiden og frem til himmelen blir for lys, blir best for å oppleve stjerneskuddene.

Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard


I Sør-Norge kan vi observere fenomenet fra himmelen blir mørk i 23–23.30-tiden på kvelden og frem til det så vidt begynner å lysne av dag. I Nord-Norge er himmelen fortsatt for lys til at meteorene kan observeres.

Perseide-meteor farer over himmelen i West Virginia, USA 13. august 2015.
Foto: NASA/Bill Ingalls


Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.


Hvordan observerer du fenomenet?

Det beste tidspunktet å observere vil være fra etter månenedgang rundt kl. 03 og frem til himmelen så vidt begynner å lysne. Stjerneskuddene vil være mest synlig i tidlige morgentimer siden flere meteoroider treffer den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen. Men det vil også være mulig å få se noen av dem før midnatt selv om du da vil se langt færre. På det meste vil man kunne se en meteor omtrent annethvert minutt. Enkelte stryker Jordens atmosfære og får en lang og lysende hale – i enkelte tilfeller kan man også se spektakulære ildkuler.

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Legg bort kikkerter og teleskoper siden disse gjør at du ser en mindre del av nattehimmelen. Det aller smarteste er å legge seg ned på bakken, for eksempel på en solseng, og se opp. Ikke se på mobilen eller andre lyskilder siden dette ødelegger nattesynet. For observatører som skal se fenomenet, ser det ut som om stjerneskuddene strømmer ut fra et punkt i stjernebildet Perseus, men det beste er rett og slett å sett høyt på himmelen og kanskje litt mot nordøst.

Perseidene har fått navn etter stjernebildet Perseus hvor meteorene ser ut til å strømme ut fra, men de kan observeres over hele himmelen.
Illustrasjon: NASA


Fenomenet er kun synlig fra Sør-Norge siden nattehimmelen fortsatt er for lys lenger nord.

NB! Dersom du får et «blinkskudd» av Perseidene, send gjerne bildet til oss på sannes_odegaard@astroevents.no, så legger vi det ut her på astroevents.no. Husk å oppgi navn, observasjonssted og tid.


Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!


Mer informasjon

Bilder fra Perseidene i 2016

Flere artikler om himmelbegivenheter

Flere artikler om ildkuler og meteoritter

Historisk utforskning av kometkjerne


Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no