11.08.21: De to kommende nettene får vi oppleve topp-punktet for Perseidene, en av årets aller flotteste meteorsvermer. Stjerneskuddene – en sverm av støvkorn fra en komet – brenner opp i atmosfæren mer enn 80 kilometer over bakken. I år kan vi oppleve fenomenet uforstyrret av månelys, og fra mørke steder kan vi forvente å se opptil 120 stjerneskudd hver time i løpet av natten!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia

Perseidene (uttales med trykk på i’en) er en av årets flotteste og mest stabile meteorsvermer og konkurrerer med svermen Geminidene (i desember) om å være årets kraftigste. Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen ser ut til å strømme ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: et punkt mellom Perseus og Cassiopeia.

Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden, og har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto). Kometen ble oppdaget av de amerikanske astronomene Lewis Swift and Horace Tuttle i 1862. Den nådde perihel (var nærmest Solen i sin bane) sist gang i 1992, og neste gang den besøker det indre av Solsystemet er først i 2126. Meteorsvermen er synlig hvert år fra slutten av juli og med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden.

Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Fordi komet Swift-Tuttle er mye større, hele 26 kilometer i utstrekning, produserer den betydelig større mengder med støv når den hvert 133. år besøker det indre av Solsystemet.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Kometen bruker 133 år på et baneomløp rundt Solen, og hver gang kometen er nærmest Solen blåses det ut støvpartikler som blir liggende i et bånd langs kometbanen. Etter rundt tusen år vil partiklene gradvis forlate støvbåndet, men siden kometen fortsetter å gå i bane rundt Solen, vil det kontinuerlig tilføres nytt støv langs kometens bane. Når Jorden passerer gjennom støvbåndet, kommer partiklene inn i Jordens atmosfære og brenner opp, noe vi fra bakken ser som en meteorsverm. En gang i fremtiden vil støv fra kometen ikke lenger krysse jordbanen som følge av at banene til Jorden og støvbåndet fra kometen endrer seg, og svermen vil være historie.

Perseide-meteorer fotografert i 2009.
Foto: NASA/JPL

Meteorforskerne har beregnet at Jorden i år vil passere gjennom den tetteste delen av støvbåndet etter kometen natt til fredag 13. august. Det betyr at den største aktiviteten kan ventes etter midnatt natt til fredag, men erfaringsmessig kan aktiviteten også den foregående natten være relativt høy. Ofte får vi se opptil 120 stjerneskudd i timen (rundt 2 i minuttet) under Perseidene, og siden vi i år får veldig lite månelys, vil forholdene være ideelle. 8. august var det nymåne, og torsdag 12. august går den tynne nymånesigden ned allerede før kl. 23 på kvelden. Svermen er rik på lyssterke og svært imponerende stjerneskudd, så fra mørke steder og under gode værforhold kan fenomenet bli virkelig severdig!

Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

Perseide-meteor farer over himmelen i West Virginia, USA 13. august 2015.
Foto: NASA/Bill Ingalls

Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.

Hvordan observerer du fenomenet?

I Sør-Norge kan vi observere fenomenet fra himmelen blir mørk i 23–23.30-tiden på kvelden og frem til det så vidt begynner å lysne av dag, men den beste perioden vil være fra rundt kl. 01. I Nord-Norge er himmelen fortsatt for lys til at meteorene kan observeres.

Siden flere meteoroider treffer den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen, vil stjerneskuddene være mest synlig i tidlige morgentimer, på det meste to meteorer i minuttet i gjennomsnitt, men det vil også være mulig å få se noen av dem før midnatt selv om du da vil se en god del færre. Enkelte stryker Jordens atmosfære og får en lang og lysende hale – i enkelte tilfeller kan man også få oppleve spektakulære ildkuler.

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Legg bort kikkerter og teleskoper, siden disse gjør at du ser en mindre del av nattehimmelen. Det aller smarteste er å legge seg ned på bakken, for eksempel på en solseng eller annet underlag, og se opp. Ikke se på mobilen eller andre lyskilder siden dette ødelegger nattesynet. For observatører som skal se fenomenet, ser det ut som om stjerneskuddene strømmer ut fra et punkt i stjernebildet Perseus, men det beste er rett og slett å sett høyt på himmelen og kanskje litt mot nordøst.

Dette er den eneste sterke meteorsvermen vi kan oppleve fra Norge under sommerlige forhold. Den neste betydelige meteorsvermen vi kan se fra vårt område er Geminidene rundt 13. desember. Da vil det trolig være langt kjøligere enn vi får oppleve denne uken, og mange av Geminide-meteorene vil dessuten forsvinne i månelyset. Det er med andre ord all grunn til å forsøke å få med seg ukens meteorshow!

Perseidene har fått navn etter stjernebildet Perseus hvor meteorene ser ut til å strømme ut fra, men de kan observeres over hele himmelen.
Illustrasjon: NASA

NB! Dersom du får et «blinkskudd» av Perseidene, send gjerne bildet til oss på sannes_odegaard@astroevents.no, så legger vi det ut her på astroevents.no. Husk å oppgi navn, observasjonssted og tid.

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

International Meteor Organization: Viewing the Perseid Meteor Shower in 2021

Bilder fra Perseidene i 2016

Flere artikler om himmelbegivenheter

Flere artikler om ildkuler og meteoritter

Historisk utforskning av kometkjerne