NASAs Mars2020 Perseverance rover ble skutt opp fra Space Launch Complex 41 på Cape Canaveral Air Force Station i Florida kl. 13.50 (norsk tid) den 30. juli. Roveren skal finne svaret på om det en gang i fortiden har eksistert liv på Den røde planet – den gangen Mars var varmere og mer jordlignende.

av Anne Mette Sannes

En United Launch Alliance Atlas V-rakett med NASAs Mars 2020 Perseverance rover om bord ble skutt opp fra Space Launch Complex 41 på Cape Canaveral Air Force Station i Florida 30. juli.
Foto: NASA/Joel Kowsky

Roveren er produsert av United Launch Alliance og er bl.a. utrustet med et bor som er i stand til å samle kjerneprøver av jord og de mest lovende steinene. Prøvene skal plasseres i en beholder på Marsoverflaten for at en fremtidig ferd potensielt kan returnere prøvene til Jorden slik at forskerne kan studere disse med utstyr som er for stort til å fraktes til Mars.

Kunstnerisk fremstilling av NASAs Perseverance-rover
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Oppskytningen skjedde med en Atlas 5-rakett, samme type rakett som også skjøt opp NASA-roverne InSight og Curiosity

Hør mer om målet for prosjektet, det tidlige Mars, landingssted etc. (Selve oppskytningen skjer fra ca. 48.20 min.)
Film: NASA

Lyskastere lyste opp Atlas 5 på oppskytningsplattformen kvelden før oppskytningen. 
Foto: NASA

Planlagt landing er 18. februar 2021 i Jezero-krateret (Jezero betyr innsjø) som har en diameter på rundt 50 kilometer. Landingsstedet ble annonsert av NASA i november 2018.

Jezero-krateret og området rundt
Foto: USGS (United Geological Survey)

Planlagt landingssted for roveren er ved en gammel strandlinje
Foto: NASA/JPL

Landskapstrekkene på Marsoverflaten tyder på at det en gang fantes flytende vann. I den tidligste tidsepoken på Mars, i den novakiske perioden som trolig varte fra 4,1–3,7 milliarder år siden, antar man at planeten var langt mer jordlignende med blant annet erosjon og vulkansk aktivitet. Trolig fantes også et stort hav på den nordlige halvkule. Mange av landskapstrekkene kan ha blitt dannet under et gammelt hav eller under isbreer.

Mars i sin tidligste periode
Illustrasjon: NASA/Haberle et al.

Bildet viser landingssted for Perseverance og NASAs tidligere rovere
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Hele tre rovere var planlagt å sendes til Mars dette året. ESAs og Russlands samarbeidsprosjekt Marsroveren Rosalind Franklin skulle etter planen vært sendt opp i juli/august, men ingeniørene klarte ikke å få den ferdig i tide, og oppskytningen er derfor utsatt til 2022 som er neste mulighet, dvs. når Mars og Jorden står gunstigst til i forhold til hverandre.

Men Kina skjøt opp både en rover, en orbiter og en lander 23. juli. Trioen ved navn Tianwen-1 ble skutt opp med en Long March 5-rakett fra Wenchang i Kina. De tre enhetene skal jobbe parallelt med å undersøke geologien på Mars, samt lete etter spor av tidligere og nåværende liv. Dersom alt går etter planen, vil Kina bli andre nasjon som lander og opererer en rover på Mars, hittil er det kun amerikanerne som har lykkes med å lande og operere rovere. Europeerne har forsøkt to ganger, men uten å lykkes. Sovjet forsøkte i 1971, men etter 20 sekunder stanset kommunikasjonen med roveren. Dersom kineserne lykkes, vil de med andre ord være en del av en svært eksklusiv elite!

Tianwen-1 ble skutt opp fra Wenchang 23. juli og vil, i likhet med NASAs Mars2020 Perseverance rover, ankomme Mars i februar 2021.
Film: Aljazeera

De forente arabiske emirater er også med i «Marsselskapet» dette året, ikke med en rover, men med orbiteren "Hope" som ble skutt opp fra Tanegashima Space Center i Japan rundt midnatt 19. juli (norsk tid). Sonden skal gå i bane rundt Mars og blant annet forsøke å finne årsaken til planetens dramatiske klimaendringer.