Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Hubblefilm viser Phobos i bane rundt Mars!


Som en bonus under fotograferingen av Mars i 2016 fanget romteleskopet Hubble opp marsmånen Phobos på en av månens runder rundt planeten. Siden den er såpass liten, ser den ut som en stjerne.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

13 bilder av Phobos tatt med romteleskopet Hubble over en periode på 22 minutter.
Klikk her for å se time-lapse-video av Phobos i bane rundt Mars.
Foto: NASA, ESA, and Z. Levay (STScI)


Hubbleteleskopet tok bildene av Phobos i bane rundt Mars 12. mai 2016 da planeten var 80 millioner kilometer fra Jorden, bare få dager før planeten passerte nærmere Jorden i sin bane enn den hadde gjort på elleve år. I løpet av 22 minutter tok Hubble 13 ulike eksponeringer, noe som gjorde astronomene i stand til å lage en time-lapse-video som viser den knøttlille månens baneomløp.

Phobos har en uregelmessig form, og er med sine mål på 27 ×21,6 ×18,8 kilometer en av de mindre månene i Solsystemet – en størrelse som dekker Oslo kommune. Det lille og fotballformede objektet fullfører et baneomløp på bare 7 timer og 39 minutter – raskere enn Mars’ egen rotasjon. Etter at den stiger opp i vest sett fra bakken på Den røde planet fullfører den tre omløp rundt planeten i løpet av en marsdag som er på rundt 24 timer og 40 minutter. Phobos er den eneste månen i Solsystemet som går i bane rundt sin moderplanet på kortere tid enn planetens eget døgn.

Med sin banehøyde på 6000 kilometer over Marsoverflaten er Phobos nærmere sin moderplanet enn noen annen måne i Solsystemet. Men på tross av dette ville man, dersom man befant seg på Mars, se Phobos som bare 1/3 av størrelsen på fullmånen hjemme på Jorden. Motsatt ville noen som befant seg på Phobos se Mars dominere himmelen og faktisk dekke 1/4 av himmelen.

Fra Marsoverflaten kan man også se at Phobos passerer foran Solen, men siden den er så knøttliten klarer den ikke å dekke hele solskiven selv om den passerer direkte foran Solen. Slike Phobos-passasjer har blitt fotografert av flere Mars-landere.

Dette bildesettet tatt av NASAs Mars-rover Curiosity med tre sekunders mellomrom viser Phobos som passerer direkte foran Solen. Klikk her for å film av passasjen.
Foto: NASA/JPL-Caltech/Malin Space Science Systems/Texas A&M Univ.


Rundt to uker etter at menneskene satte sin fot på Månens overflate 20. juli 1969, fløy NASAs Mariner 7 forbi Den røde planet og tok det aller første nærbildet av Phobos. 20. juli 1976 landet NASAs Viking 1 lander på Marsoverflaten, og et år senere tok landerens moderromskip, Viking 1 orbiter, det første detaljbildet og avslørte et gapende krater etter et nedslag som nesten knuste den lille månen.

Phobos ble oppdaget av Asaph Hall ved U.S. Naval Observatory i Washington D.C. 17. august 1877, seks dager etter at han oppdaget den andre av Mars sine måner, den ytterste månen Deimos.

Nærbilder tatt fra sondene som går i bane rundt Mars avslører at Phobos en gang vil bli revet i stykker av tyngdekreftene den utsettes for av moderplaneten. Lange, grunne riller på månen skyldes trolig påvirkning av tidevannskrefter fra Mars. Phobos trekkes nærmere Mars med ca. 2 meter hvert hundreår, og forskerne antar at i løpet av 30 til 50 millioner år vil den enten dundre inn planeten eller bli revet i flere biter som vil gå i bane rundt.

Fargebilde av Phobos tatt av Mars Reconnaissance Orbiter 23. mars 2008.
Foto: NASA


Hvordan de to månene Phobos og Deimos ble dannet er fortsatt gjenstand for debatt, og forskerne har konkludert med at de to månene ble til fra samme materiale som asteroider. Sammensetningen og de to objektenes irregulære form har fått enkelte forskere til å mene at de stammer fra asteroidebeltet, men som følge av deres stabile, nesten sirkulære baner, tviler andre forskere på at dette er tilfellet siden slike baner er sjeldne for innfangede objekter som oftest har svært unormale baner. En tett atmosfære kunne ha saknet farten til de to objektene og ført dem inn i de banene hvor de nå befinner seg, men marsatmosfæren er for tynn til at den kan ha gjort banene sirkulære. Månene har heller ikke så høy tetthet som objekter i asteroidebeltet.

Det kan tenkes at Phobos består av en løs steinrøys som holdes sammen av en tynn skorpe og som kan ha blitt dannet av støv og stein som omsluttet Mars og som ble trukket sammen av tyngdekreftene. En annen tanke er at den kan ha hatt en dramatisk fødsel hvor et stort legeme dundret inn i Mars og slengte biter til værs og at disse bitene samlet seg ved hjelp av tyngdekreftene. Et tredje forslag er at en måne som allerede fantes ble ødelagt og redusert til den steinrøysen som ble til Phobos.

Mars har to måner, Phobos og Deimos.
Foto/montasje: NASA


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


Mer informasjon

Pressemelding fra NASA

Space.com: Speedy Mars Moon Zips Around Red Planet in Amazing NASA Video

Nyhetssak fra Hubble-prosjektet

Flere artikler om Mars


Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no