29.10.20: Helt siden to forskere for noen år siden sto frem og mente å ha bevis for nok en planet i vårt Solsystem, har man jaktet på denne uten resultat. Nå foreslås en annen metode som allerede har vært benyttet til å oppdage måner rundt planeter.
av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Kunstnerisk fremstilling av Planet 9.
Illustrasjon: Caltech/R. Hurt (IPAC)
20. januar 2016 kunngjorde de to forskerne Mike Brown og Konstantin Batygin ved Caltech i California at de mente å ha bevis for en gigantplanet med en merkelig bane i den indre delen av Oorts Sky helt ytterst i Solsystemets bakgård. Superjorden skulle ha en masse på rundt 10 ganger Jordens, gå i bane gjennomsnittlig 20 ganger lenger ut enn Neptun og bruke et sted mellom 10 000 og 20 000 år på en runde rundt Solen. Til sammenligning bruker Pluto 248 år!
De to Caltech-forskerne Mike Brown og Konstanin Batygin har samarbeidet tett om å finne Solsystemets niende planet.
Foto: Lance Hayashida/Caltech
Ifølge Konstaintin Batygin vil Planet 9 bli oppdaget i løpet av det neste tiåret
Film: Big Think
Mike Brown informerer om søket etter Planet 9 (desember 2019)
Film: Ted
Men nå viser det seg at man kanskje må se på teleskop-bilder på en annen måte i jakten på den antatte kloden. Metoden går ut på å forskyve bilder tatt med Hubble-teleskopet langs banene det uoppdagede objektet kan følge, og deretter kombinere bildene for å legge sammen lyset på hvert bilde. Teknikken har allerede blitt benyttet for å oppdage noen av månene i Solsystemet og kan derfor også potensielt benyttes for å oppdage Planet 9 og andre ekstremt fjerne og lyssvake objekter. De to månene rundt dvergplaneten Haumea ble blant annet oppdaget ved hjelp av denne teknikken.
Dvergplaneten Haumea med sine to måner Hi’iaka og Namaka. Haumeas to måner ble oppdaget ved hjelp av den avanserte bildebehandlingsmetoden der bildene forskyves og kombineres.
Illustrasjon: Hubble Space Telescope/Michael E. Brown/Wikipedia
Med en rotasjonstid på under 4 timer, er dvergplaneten Haumea det hurtigst roterende objektet i Solsystemet og det tredje mest lyssterke objektet i Kuiperbeltet etter dvergplanetene Pluto og Makemake. Den hurtige rotasjonen gjør at objektet blir avlangt (eggformet).
Illustrasjon: Tomruen/Wikipedia
Ifølge Malena Rice, doktorgradsstudent ved Yale University i Connecticut, er det ikke mulig å se objektet uten denne metoden siden det (dersom dette objektet virkelig finnes et sted der ute) vil være ekstremt lyssvakt.
Rice er hovedforfatter av en studie som setter metoden ut i livet. Sammen med medforfatter Greg Laughlin, en astronomi-professor ved Yale, har hun benyttet metoden på bilder tatt med NASAs Transiting Exoplanet Survey Satellite (TESS) som jakter på exoplaneter fra jordbane.
Under et testforsøk fant forskerne de svake signalene fra tre kjente transneptunske objekter (TNOs) – mindre objekter som går i bane rundt Solen utenfor Neptun – på TESS-bilder som ble behandlet med denne metoden. Deretter ble det utført en blindtest av to fjerne områder av himmelen som ga 17 nye TNO-kandidater.
Romobservatoriet TESS leter etter exoplaneter
Illustrasjon: TESS team
Rice sier videre at dersom bare en av disse 17 viser seg å være reelle, vil det hjelpe forskerne å forstå dynamikken i det ytre av Solsystemet samt de sannsynlige egenskapene til Planet 9. Det jobbes derfor nå med å bekrefte disse kandidatene ved hjelp av bakkebaserte teleskoper.
TNOs er bittesmå objekter som kan lede forskerne til Planet 9. Som følge av underlige baner til enkelte TNOs har forskerne antatt eksistensen av denne potensielle planeten. Objektene beveger seg på en måte som gjør det svært sannsynlig at de påvirkes av et stort objekt i de fjerne delene av Solsystemet.
Bildet viset de seks fjerneste kjente objektene i Solsystemet med baner utenfor Neptun (lilla). Alle har på mystisk vis fått baner i same retning. Når de betraktes i tre dimensjoner, har de nesten lik helning i forhold til Solsystemets baneplan. Batygin og Brown viser at en planet med 10 ganger Jordens masse, som befinner seg i en fjern og avlang bane og i motsatt retning av de seks objektene (oransje), er nødvendig for å opprettholde denne situasjonen.
Illustrasjon: Caltech/R. Hurt (IPAC)
Men ikke alle forskere er enige i denne teorien, men mener i stedet at objektenes merkelige gruppering skjer som følge av gravitasjonspåvirkning fra mange små objekter i nabolaget og ikke et enkelt objekt (som for eksempel Planet 9).
Rice fremla resultatene på den årlige møte i American Astronomical Society’s avdeling for planetforskning som på grunn av coronasituasjonen i år blir holdt virtuelt, og studien ble akseptert av Planetary Science Journal.
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer