Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Her fødes en planet!


20.05.20: Superskarpe bilder tatt med European Southern Observatorys (ESOs) Very Large Telescope VLT) har avslørt tydelige tegn på at en planet er i ferd med å dannes rundt en ung stjerne. Observasjonene gir unike muligheter for å studere hvordan planeter blir til – en prosess vi vet ganske lite om.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

I twisten, eller «vridningen» (den gule, lyssterke flekken) innerst i virvelen er det trolig i ferd med å dannes en planet. Avstanden fra moderstjernen AB Aurigae tilsvarer Neptuns avstand fra Solen i vårt solsystem, rundt 4–5 milliarder kilometer.
Foto: ESO/Boccaletti et al.


Hittil er 4268 planeter bekreftet oppdaget rundt andre stjerner, og statistiske undersøkelser tyder på at det finnes langt flere planeter enn stjerner i Melkeveien. Likevel vet vi ganske lite om hvordan planeter blir til siden dette er prosess som astronomisk sett varer kort tid. Observasjoner som dette er derfor svært viktige.

Når støv og gass klumper seg, vet vi at planeter dannes i støvskiven rundt unge stjerner slik som nettopp AB Aurigae i stjernebildet Kusken (Auriga). Frem til nå har det ikke vært mulig å ta tilstrekkelig skarpe og dype bilder av støvskivene for å finne vridningene som viser hvor en planet kan være i ferd med å dannes. De nye observasjonene gir derfor uvurderlig kunnskap for å forstå denne prosessen

Den innerste delen av støvskiven rundt AB Aurigae hvor den lyssterke, gule, vridningen er svært iøynefallende.
Foto: ESO/Boccaletti et al.

Illustrasjon: ESO, IAU and Sky & Telescope


De nye bildene viser fantastiske detaljer i spiralskiven av støv og gass rundt stjernen AB Aurigae som befinner seg 520 lysår fra Jorden, og som sett fra Jorden ikke befinner seg så langt unna den kjente og lyssterke stjernen Capella. Spiraler av denne typen er et tegn på at det finnes nydannede planeter som dytter på gassen og forårsaker forstyrrelser i skiven. Slike forstyrrelser viser seg som en bølge som ligner litt på bølgene etter en båt på en innsjø. Siden planeten beveger seg rundt moderstjernen, blir bølgen spiralformet. Den lyssterke, gule vridningen nær midten av bildet befinner seg omtrent like langt fra stjernen som Neptuns avstand fra Solen i vårt solsystem. Vridningen markerer et sted der nettopp en slik forstyrrelse oppstår og hvor en planet nå er i ferd med å dannes!

Støvskiven rundt AB Aurigae-systemet. På forstørrelsen til høyre er vridningspunktet markert med en hvit sirkel, og den blå sirkelen illustrerer størrelsen til Neptuns bane rundt Solen sett fra stjernen. Bildene er tatt i polarisert lys.
Foto: ESO/Boccaletti et al.


Observasjoner gjort for noen få år siden med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) ga de første hintene om at planetdannelse kan foregå rundt akkurat denne stjernen.

Det siste året har en gruppe forskere fra Frankrike, Taiwan, USA og Belgia tatt enda skarpere bilder ved hjelp av SPHERE-instrumentet på ESOs VLT-teleskop i Chile. Observasjonene bekrefter teorier som forutsier at slike vridninger skal oppstå ved planetdannelse. Vridningspunktene forbinder i virkeligheten to spiraler – en som går innover fra planetens bane og en som går utover fra planetens bane og derfor samtidig bort fra stjernen i midten. Spiralene fører gass og støv fra skiven og ned på planeten slik at denne vokser.

De nye bildene gir betydelig mer innsikt i planetdannelsen enn de første bildene av en nydannet planet som ble tatt med ESO-teleskopene i 2018.

Kunstnerisk fremstilling av en protoplanetarisk skive med en ung stjerne i midten. Slik kan det ha sett ut da vårt eget planetsystem ble dannet.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada

SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) tok i 2018 det første bekreftede bildet av en planet som er i ferd med å dannes i en støvskive rundt en ung stjerne. Planeten graver seg vei gjennom den protoplanetariske skiven av støv og gass rundt den unge stjernen PDS 70. Dataene tyder på at planetens atmosfære er skyet.
Foto: ESO/A. Müller et al.



Zoom inn på den indre delen av AB Aurigae-systemet.
Film: ESO/Boccaletti et al./M. Kornmesser



Zoom inn på AB Auriga
Film: SO/Boccaletti et al./L. Calçada, Digitized Sky Survey 2, N. Risinger (skysurvey.org). Music: Konstantino Polizois

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Pressemelding fra ESO

Å forstå dannelsen av planeter samt Jupiters opprinnelse

Flere saker om exoplaneter

Første bekreftede bilde av en planet under dannelse

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no