29.09.2017: Pluto-forskerne mener at de underlige formasjonene som ble oppdaget på Pluto under romsonden New Horizons nærpassering i 2015 hovedsakelig består av metan-is og at de ble dannet ved en spesiell form for erosjon som etterlot seg spektakulære topper og skarpe overganger i terrenget.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Plutos underlige landskap sett fra romsonden New Horizons under dens nærpassering i juli 2015.
Foto: NASA/JHUAPL/SwRI

Romsonden New Horizons revolusjonerte vår kunnskap om Pluto da den foretok en nærpassering av dette fjerne objektet i juli 2015. Blant dens mange oppdagelser var underlige snø- og isformasjoner som minner om gigantiske knivblader av is som forskerne ikke forsto opprinnelsen til og som siden har vært et av Pluto største mysterier.

Disse spisse ryggene i terrenget finnes på de største høydene på Plutos overflate nær ekvator og kan rage flere hundre meter til værs, like høyt som en skyskraper i New York City. Formasjonene er noe av de merkeligste landskaptrekkene på Pluto man har sett på Pluto og ser nå ut til å ha sammenheng med dvergplanetens komplekse klima og geologiske historie.

Merkelige isformasjoner på Pluto.
Film: Frank Tavares, NASA's Ames Research Center

Et team ledet av Jeffrey Moore, en forsker ved NASAs Ames Research Center i Silicon Valley og medlem av New Horizons-teamet, har nå kommet frem til at dannelsen av det bladaktige terrenget starter med at metan fryser i atmosfæren på de høyeste punktene på Pluto på samme måte som is fryser på bakken her på Jorden.

Da forskerteamet forsto at dette spesielle terrenget besto av tykke avsetninger av metan-is spurte de seg hvorfor de dannet alle disse ryggene, i motsetning til bare å være store isklumper på bakken. Det viser seg at Pluto gjennomgår klimaendringer, og enkelte ganger, når Pluto er noe varmere, begynner metan-isen å fordampe.

Forskerne bruker begrepet sublimasjon om denne prosessen hvor is omdannes direkte til gass og hopper over den mellomliggende væskeformen.

Lignende strukturer kan også ses på høytliggende terreng dekket av snø langs Jordens ekvator, men i en helt ulik skala enn formasjonene på Pluto. De jordiske formasjonene – penitents – er snøformasjoner på bare noen få meters høyde og som har påfallende likhetstrekk med det mye større bladaktige terrenget på Pluto. Også disse strukturene dannes via sublimasjon.

Såkalte penitents under nattehimmelen i Atacama-ørkenen. Slike snøformasjoner finnes på store høyder og danner tynne, langstrakte formasjoner med hard snø eller is, står tett sammen og peker i retning stedet på himmelen der Solen står når den varmer sterkest.
Foto: ESO/B. Tafreshi (twanight.org)

Denne erosjonen av Plutos bladaktige terreng tyder på at dvergplanetens klima har gjennomgått endringer på en tidsskala av millioner av år og som har forårsaket denne geologiske aktiviteten. Da Pluto var yngre medførte klimaforholdene at metan frøs til is på de høyeste områdene, men etter hvert som tiden gikk har forholdene endret seg slik at isen har fordampet – sublimert. Takket være denne oppdagelsen vet vi nå at overflaten og atmosfæren på Pluto tilsynelatende endrer seg mye mer enn tidligere antatt, og resultatene har nettopp blitt publisert i forskningstidsskriftet Icarus.

Dette kartet er laget ved hjelp av data fra New Horizons data om topografien (øverst) og sammensetning (nederst) av Plutos overflate. I det detaljerte topografiske kartet er et høytliggende område avmerket med rødt. Kartet under viser sammensetningen og viser at det samme området også inneholder metan, fargekodet i oransje. Vi kan se oransje overflatedetaljer spredt over resten av overflaten, noe som betyr at også disse områdene inneholder mye metan og derfor sannsynligvis også er høytliggende.
Kart: NASA/JHUAPL/SwRI/LPI

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra NASA

Hovedside om Pluto