Studiene romsonden New Horizons skal gjøre av Pluto og dens måner, kan gi ny innsikt både i hvordan Jorden og Månen oppsto og hvor det kan være mulig for avanserte livsformer å utvikle seg på fjerne exoplaneter. En viktig betingelse for at en planet skal kunne ha stabilt klima over lengre tid er at den har en stor måne. Undersøkelser tyder på at omkring en av 12 jordlignende exoplaneter har en slik måne.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

To steinplaneter smeller sammen i en dramatisk kollisjon. 
Spektakulær animasjon av kollisjonen (25 MB Quicktime)
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

I vårt solsystem stiller Jorden-Månen og Pluto-Karon i særklasse fordi Månen og Karon er svært store i forhold til planeten som de går i bane rundt. Hittil har dette vært antatt å være et uvanlig fenomen i planetsystemer, men forskning gjort de siste årene, tyder på at kjempemåner forekommer relativt ofte rundt andre stjerner.

Månens diameter er mer enn en fjerdedel av Jordens, og massen er en 81.-del. I vårt solsystem er dette enestående siden de fleste månene er veldig små i forhold til sine moderplaneter. Bare Pluto, som siden 2006 har vært regnet som en dvergplanet, slår oss med sin måne Karon som er halvparten så stor som Pluto selv og som har en masse tilsvarende en niendedel av Plutos. Både Jorden-Månen og Pluto-Karon antas å ha samme type opprinnelse.

I den kaotiske tiden etter at Solsystemet ble til for rundt 4,6 milliarder år siden fant det sted flere gigantiske kollisjoner. Forskerne antar at et stort objekt kræsjet med Pluto og slynget ut en sky med materiale som samlet seg til den store månen Karon, de mindre månene Nix og Hydra og muligens også Styx og Kerberos ( nye observasjoner gjort med New Horizons tyder imidlertid på at Kerberos kan ha en annen opprinnelse ).

En tilsvarende kollisjon laget trolig vår egen måne da en planet på størrelse med Mars dundret inn i Jorden mellom 60 og 100 millioner år etter at den ble til. Skyen som ble slynget ut samlet seg etter hvert og dannet Månen.

Planetkollisjoner viktig for at liv kan oppstå

En undersøkelse publisert av en sveitsisk-amerikansk forskergruppe vi 2011 viser at slike planetkræsj forekommer langt hyppigere enn antatt. Faktisk viser beregningene at mer enn hver 12. jordlignende planet rundt andre stjerner kan ha en stor måne som har oppstått på denne måten. Hvor mange planeter kan huse livsformer eller intelligent liv?

Slike måner har svært stor betydning for mulighetene for at liv kan utvikle seg på jordlignende planeter. En stor måne virker stabiliserende på både planetens akse og bane og legger grunnlaget for stabile klimaforhold. Jordaksen endrer seg sakte over en periode på 41 000 år. I snitt heller jordaksen 23,3 grader, men helningen varierer mellom 22,0 og 24,6 grader. Dette har en viss betydning for klimaet, og i kombinasjon med periodiske endringer i jordbanen forklarer variasjonene hvordan istidene oppstår. Men uten Månens stabiliserende virkning ville situasjonen vært en helt annen! Mars har for eksempel ingen store måner. Mars-aksen varierer for tiden mellom 15 og 35 graders helning. I løpet av 50 millioner endrer imidlertid aksehelningen seg mellom 0 og 60 grader og uten Månen ville jordaksen variert mellom 0 og 85 graders helning. Dette ville vært nærmest katastrofalt for livsformer og ville medført periodevis mer solvarme ved polene enn ved ekvator. Faktisk ville det i perioder vært snø og is ved ekvator. Oppdagelsen av at kollisjoner mellom jordlignende planeter er ganske vanlig og at disse smellene medfører en lang rekke planeter med store, stabiliserende måner er derfor viktig for å forstå hvor og hvor ofte livsformer kan oppstå, og ikke minst hvordan mer avanserte livsformer kan utvikle seg!

New Horizons gir oss en unik mulighet for å finne ut mer om hvordan dramatiske kollisjoner mellom planeter eller planetlignende objekter forårsaker dannelse av store måner. På den måten kan vi også få dypere innsikt i Jordens utviklingshistorie og mulighetene for å finne avanserte – og til og med intelligente livsformer på fjerne exoplaneter.

Sannsynlig forklaring på hvordan Plutos måner ble dannet: 1: Et Kuiperbelteobjekt (KBO) nærmer seg Pluto, 2: Objektet treffer Pluto, 3: En støvring dannes rundt Pluto, 4: Småbiter i støvringen samler seg og danner Karon, 5: Pluto og Karon samler seg til tilnærmet runde himmellegemer.
Illustrasjon: Wikipedia

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Hovedside om Pluto og New Horizons-prosjektet

BBC-artikkel

Vitenskapelig rapport

Mer om exoplaneter og leting etter livsformer 

Study suggests long-ago collisions among Pluto Satellites