21.05.17: Den jordlignende planeten som i fjor ble oppdaget i beboelig sone rundt vår aller nærmeste nabostjerne, kan ha et klima som er ideelt for livsformer. En britisk forskergruppe har benyttet et avansert dataprogram som brukes til å studere Jordens klima på Proxima b og fått forbausende resultater. Det er mer sannsynlig enn noen gang at denne planeten vil bli reisemålet for både den første ubemannede og den første bemannede ferden til et annet solsystem!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri og bruker 11 dager på et omløp rundt moderstjernen. Planeten har 1,3 ganger større masse enn vår egen klode. Bildet viser utsikten fra planeten slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Proxima b befinner seg kun 4,2 lysår fra vårt eget solsystem – 266 000 ganger avstanden Jorden–Solen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

Proxima b har 30 % større masse enn Jorden og bruker 11,2 jordiske døgn på å fullføre et omløp rundt moderstjernen Proxima Centauri. Denne røde dvergstjernen sender ut bare 1,7 promille av den energien vår sol skinner med, har en åttendedel av Solens masse og er mye kjøligere enn vår stjerne. Allerede ved oppdagelsen var det klart at Proxima b befinner seg midt i den beboelige sonen rundt dvergstjernen og derfor kan ha et klima som egner seg for livsformer.

I månedene som har gått siden kunngjøringen av oppdagelsen, har en lang rekke forskere engasjert seg for å finne ut mer om hvordan forholdene virkelig er på planeten. I oktober kom en rapport som tyder på at planeten kan være rik på vann.

Andre studier har antydet at planeten kan ha mistet mye av atmosfæren og dermed vannet i forbindelse med store utbrudd (flares) på moderstjernen, spesielt kort tid etter dannelsen for 4,85 milliarder år siden (nesten samme alder som Solsystemet). Men siden planeten har noe større masse enn Jorden, vil den også lettere kunne holde på atmosfæren, både fordi tyngdekraften er sterkere og fordi planeten høyst sannsynlig har et betydelig magnetfelt som beskytter atmosfæren mot utbruddene på stjernen.

Er Proxima b en våt planet med store hav?
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser/Nick Risinger (skysurvey.org)

Avanserte klimamodeller for en annen verden

Nå har et britisk forskerteam benyttet en av verdens mest avanserte klimamodeller, den såkalte Unified Model utviklet ved United Kingdom’s Met Office, på Proxima b. Forskerne har lagt inn i modellen det vi vet om planetens størrelse og masse, innstrålingen fra moderstjernen og antatte rotasjonsegenskaper. Siden vi fortsatt ikke vet noe om sammensetningen til Proxima b’s atmosfære, laget forskerne to sett med modeller – et sett der atmosfæren ligner Jordens og et sett der atmosfæren hovedsakelig består av nitrogen og med litt karbondioksid

Forskerne undersøkte også effekten av baner som er mer avlange enn Jordens og varierte innstrålingen fra moderstjernen siden begge disse faktorene er noe usikre. Proxima b befinner seg så nær moderstjernen at planeten trolig har en form for bunden rotasjon. Det betyr enten at den ene siden vil ha evig dagslys og den andre siden evig natt, eller at planeten har en såkalt resonans som gjør at planeten roterer tre ganger i løpet av to omløp rundt stjernen, noe forskerne også tok hensyn til i de første avanserte klimamodellene som noen gang er laget for en exoplanet.

Forbausende nok fant forskerne at planeten vil ha flytende vann og dermed beboelige forhold for et bredere spektrum av disse variablene enn antatt i fjor høst. Forskergruppen finner det bemerkelsesverdig at to så ulike modeller gir så likt svar, noe som gjør det sannsynlig at nye fakta om Proxima b og andre exoplaneter vil gjøre oss i stand til å beregne pålitelige klimamodeller. For første gang kan vi dermed få god informasjon om hvordan forholdene faktisk er på kloder rundt andre stjerner!

Selv om Proxima b har forhold som er ideelle for livsformer, trenger det ikke nødvendigvis være liv der. Siden vi hittil kun har funnet liv på vår egen klode, kjenner vi ikke til hvilke forhold som er nødvendige for at livsformer skal kunne oppstå og utvikle seg på fremmede kloder. Kanskje må vi derfor fysisk reise ut til Proxima b for å finne svaret på om det finnes liv andre steder i Universet slik enkelte forskere hevder.

Det første interstellare reisemålet!

De nye funnene gjør det enda mer sannsynlig at Proxima b blir målet for fremtidens første bemannede interstellare ferd som vil finne sted om rundt 100–200 år. Planeten kan gjøre det mulig å sikre menneskehetens fremtid, uavhengig av farer som kan true i vårt eget solsystem som for eksempel kraftige stormer på Solen, pandemier eller kometer på kollisjonskurs med Jorden. .

Les mer om stjernereiser

Romskip for reise til Proxima b. 
Illustrasjon: Don Davis / NASA

Oppdagelsen av Proxima b kan vise seg å være et av de viktigste vitenskapelige funn menneskeheten noen sinne har gjort og vil kunne ha avgjørende konsekvenser for vår sivilisasjons fremtid.

Hele menneskeheten, hele vår sivilisasjon og alle våre ressurser er samlet på en liten planet i kosmos: Jorden. Dette gjør oss svært følsomme for dramatiske ytre påvirkninger som voldsomme nedslag av asteroider eller kometer eller plutselige pandemier. Når det gjelder asteroider er vi ferd med å få kontroll på disse ved å kartlegge alle som er store nok til å utgjøre en trussel, men de sjeldnere kometnedslagene er det svært vanskelig å beskytte seg mot.

De siste årenes utbrudd av zika-viruset og andre farlige sykdommer viser at nye sykdommer plutselig kan bli en trussel mot menneskene på hele kloden. Kanskje ville vi kunne sikre oss med store kolonier på Månen og Mars, men voldsomme utbrudd på Solen og ikke minst den nylig oppdagede faren for kometstormer som kan ramme alle fremtidige bosetninger i Solsystemet. Den eneste måten å sikre menneskehetens videre eksistens er å lage brohoder på planeter rundt andre stjerner!

Mange forskere, inkludert Stephen Hawking, har snakket om dette de siste årene, og det har ikke minst vært et viktig tema på stjerneskipskonferansene som har blitt arrangert siden 2011. Vi har deltatt på disse blant annet for å få mest mulig kunnskap om fremtidens stjernereiser i forbindelse med vår boktrilogi Ad Astra som handler nettopp om hvordan den første ferden til et annet solsystem vil arte seg. Les mer om trilogien og fremtidens stjernereiser her.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Sciencemag.org; Closest alien world to our solar system could be ripe for life, models suggest

Forskningsrapport i Astronomy & Astrophysics

Historisk og sensasjonelt funn av jordlignende planet rundt Proxima Centauri – kan være den største oppdagelsen i vår tid!