Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Nok en planet rundt Proxima Centauri?


24.04.2019: Red Dot-prosjektet mener å ha funnet nok en planet rundt vår nabostjerne. Planetkandidaten befinner seg i tilfelle utenfor beboelig sone og er en iskald verden – og en såkalt superjord.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Kunstnerisk fremstilling av vår nærmeste nabostjerne Proxima Centauri og planeten Proxima c, Nå kan det vise seg at Proxima b har en nabo!
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser


En forskningsgruppe mener å ha oppdaget nok en planet rundt vår nabostjerne Proxima Centauri. Proxima Centauri befinner seg 4,2 lysår fra Jorden og er en rød dvergstjerne, den minste ordinære stjernetypen vi kjenner. Som følge av dette brenner denne type stjerner hydrogenet i kjernen mye saktere enn større stjerner, noe som gjør at de lever lenger enn alle stjerner vi kjenner – så lenge at alle Universets røde dverger fortsatt eksisterer!

Planeten Proxima b ble oppdaget av forskere i prosjektet Pale Red Dot i 2015 og er, utrolig nok, blant de tre mest jordlignende exoplanetene som hittil er oppdaget i beboelig sone –den gunstigste avstanden fra stjernen hvor det er mellom 0 og 100 grader og hvor det kan finnes flytende vann på overflaten (også kalt gullhårsonen).

Av ulike årsaker, blant annet at planeten trolig har en form for bunden rotasjon (låst til stjernen som følge av tidevannskrefter slik at den alltid vender samme side mot stjernen eller roterer svært sakte), kan det tenkes at siden som vender mot stjernen kan være ganske varm, mens nattsiden er kald med den følge at det ikke kan finnes liv på denne siden av planeten. I tillegg kan det tenkes at flares fra stjernen for lengst har ribbet planeten for atmosfære.

Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri og bruker 11 dager på et omløp rundt moderstjernen. Planeten har 1,3 ganger større masse enn vår egen klode. Bildet viser utsikten fra planeten slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Proxima b befinner seg kun 4,2 lysår fra vårt eget solsystem – 266 000 ganger avstanden Jorden–Solen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser



ESO-film om oppdagelsen (varighet 6 minutter).
Film: ESO


Hvordan ble Proxima b og den nye planetkandidaten oppdaget?

Oppdagelsen både av Proxima b og den nye planetlandidaten Proxima c er blitt gjort ved hjelp av den såkalte vaggemetoden hvor en planet får moderstjernen til å vagge på sin ferd gjennom rommet, noe som ble målt ved hjelp av High Accuracy Radial velocity Planet Searcher instrument (HARPS) som er installert på et teleskop ved ESOS’ La Silla-observatorium i Chile. Data fra instrumentet ledet til oppdagelsen ikke bare av Proxima b, men også flere andre exoplaneter. For Proxima c sin del gjorde planetens betydelig avstand fra stjernen det ekstra utfordrende å oppdage planeten siden dens påvirkning på stjernen er veldig svak. 

Den mulige nye planeten rundt Proxima Centauri befinner seg 1,5 astronomiske enheter (AE) fra stjernen, det vil si langt utenfor den beboelige sonen. Til sammenligning befinner vår egen klode seg 1 AE fra vår egen sol (derav navnet en astronomiske enhet – 150 millioner km – som er gjennomsnittsavstanden Jorden–Solen), men siden Proxima Centauri er en rød (og dermed kald) dvergstjerne, befinner den beboelige sonen seg mye nærmere stjernen slik at Proxima c’s likevektstemperatur er ca. 234 minusgrader, litt lavere enn de iskalde temperaturene som er målt på Pluto.

Jordens likevektstemperatur er til sammenligning 18 minusgrader, men drivhusgasser i atmosfæren hever gjennomsnittstemperaturen til 15 plussgrader. Atmosfæren til exoplaneter kan også ha stor innvirkning på planetenes virkelige temperatur. Dersom Proxima c finnes, bruker den 1936 døgn (5,3 år) på et omløp rundt moderstjernen. Massen til planeten er minst 6 ganger så stor som Jordens, og det er derfor snakk om en iskald superjord.

Forskergruppen har benyttet data fra observasjoner gjort over til sammen 17 år for å oppdage bevegelser i moderstjernen som kan avsløre planetens eksistens.

Ved hjelp av ALMA-teleskopet i Atacama-ørkenen i Chile har forskerne tidligere oppdaget støvbånd rundt Proxima Centauri som ser ut til å bli påvirket av planetlignende objekter i bane rundt stjernen. ALMA har også oppdaget et annet lyssterkt objekt i Proxima-systemet som befinner seg i omtrent samme avstand fra stjernen som man mener at Proxima c må ha. Dette objektet kan være Proxima c, støy i observasjonene eller et bakgrunnsobjekt.

Kunstnerisk fremstilling av støvbåndene som er påvist rundt Proxima Centauri. Posisjonen til Proxima b er tegnet inn.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser


En endelig bekreftelse på planetens eksistens ventes å komme fra ytterligere observasjoner fra HARPS og lignende instrumenter eller fra målinger gjort med ESAs GAIA-satellitt som skal gi oss data for milliarder av stjerner. Ifølge forskerne skal Proxima c, dersom den virkelig finnes, kunne oppdages av GAIA innen prosjektet er over. I tillegg vil også teleskoper kunne ta bilder av planeten. Dette er ikke mulig med Proxima b siden denne planeten befinner seg altfor nær stjernen.

Ifølge forskergruppen er derfor Proxima c svært egnet for metoden med å ta direkte bilder.

GAIA-ESO-undersøkelsen kombinerer spektroskopiske observasjoner gjort fra bakken (med VLT-teleskopene) med astrometriske observasjoner gjort fra rommet av GAIA-observatoriet (2013-2018).
Foto/montasje/illustrasjon: ESA/ESO



Astromomer kan ha oppdaget enda en planet rundt vår nabostjerne.
Film/bilder: ESO/M. Kommesser / Youtube


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Hovedside om Proxima b

Proxima b kan ha store hav

2016 var året da vi fant en jordlignende planet rundt vår nærmeste nabostjerne. Finner vi en ny planet i vårt eget solsystem i året som kommer?

Nanosonder kan undersøke Proxima b

Proxima b kan ha perfekte forhold for liv!

Nyoppdaget superjord rundt vår nærmeste enkeltstjernenabo!

Flere saker om exoplaneter

ALMA Discovers Cold Dust Around Nearest Star

Artikkel om oppdagelsen på National Geographic

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 50 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no