21.01.17: Helt siden 2007 har forskerne undret seg over hurtige utbrudd av radiostråling, og helt nylig har det skjedd igjen – fra en fjern dverggalakse. Er det noen som forsøker å oppnå kontakt med oss?

Av Anne Mette Sannes

Dette bildet tatt med Hubble-teleskopet viser en kosmisk raritet, dverggalaksen DDO 68. Denne rotete samlingen av stjerner og gass-skyer ser ved første øyekast ut som en nydannet galakse i vårt eget kosmiske nabolag. Forskerne har nå lokalisert et stråleutbrudd fra en lignende dvergglakse over 3 milliarder lysår unna.
Foto: NASA, ESA, A. Aloisi (Space Telescope Science Institute)

Leting etter liv utenfor Jorden er kanskje det aller mest spennende innen vitenskapen. Vil vi oppnå kontakt? Bør vi selv sende signaler og dermed avsløre vår eksistens? Steven Hawking var lenge av denne oppfatningen og mente at dersom vi fikk besøk av fremmede, ville det gå med oss som med de nordamerikanske indianerne, og som vi all vet, gikk det gikk særlig bra. Men Hawking har tydeligvis skiftet mening siden han høsten 2015 overtalte den russiske fysikeren og investoren Juri Milner til å spytte inn 100 millioner dollar i et prosjekt – Breakthrough Listen – for å kunne lete etter fremmede sivilisasjoner. Men uansett om det var blitt bestemt ikke å sende signaler ut i rommet, er det for sent å gjemme seg – helt siden andre verdenskrig har vi mennesker sendt signaler som når som helst kan bli fanget opp av fremmede sivilisasjoner – signaler som når stadig lenger ut i rommet og kan nå stadig flere slike sivilisasjoner dersom de finnes.

Med Breakthrough Listen-prosjektet vil vi ha de største sjansene noensinne til å finne liv i Universet. 
Foto: ESO/José Francisco Salgado (josefrancisco.org)

Mystiske signaler fra rommet

En internasjonal forskergruppe har nylig observert et mystisk radiosignal – et stråleutbrudd fra en fjern dverggalakse. Er det noen som forsøker å kontakte oss? Første gang man oppdaget stråleutbrudd var i 2007 da Duncan Lorimer og hans kolleger ved Universitetet i West Virginia i USA undersøkte gamle filer fra Parkes-observatoriet i Australia og kom over et uvanlig signal. Var det ekte? Man fant ut det befant seg en mikrobølgeovn i etasjen under kontrollrommet og fikk da en anelse om at det kunne dreie seg om et «ovnsfenomen» mer enn et himmelfenomen. Men senere ble det fra radioteleskopet Arecibo i Puerto Rico oppdaget lignende utbrudd og Parkes’ mikrobølgeovn-teori ble dermed utelukket – det ble klinkende klart at disse stråleutbruddene, som fikk navnet «fast radio burst» (FRBs), var ekte.

Senere har man identifisert ytterligere 17 FRBs, men kun et av disse har dukket opp flere ganger, nemlig FRB 121102 i retning stjernebildet Kusken på den nordlige halvkule. Utbruddet ble oppdaget av astronomer ved det samme observatoriet i Puerto Rico i 2012. Det er estimert at så mange som 10 000 FRBs kan opptre daglig over hele himmelen.

Ved å studere ni utbrudd fra FRB 121102 over en periode på et halvt år klarte astronomene å finne dets eksakte posisjon ved hjelp av Very Large Array (VLA), et multi-antenne radioteleskop operert av det amerikanske forskningsrådet (NSF). Ved hjelp av Gemini North-teleskopet på Mauna Kea på Hawaii klarte man å bestemme dverggalaksens avstand fra Jorden og fant ut at stråleutbruddets beliggenhet sammenfalt med en svak dverggalakse ekstremt langt unna, mer enn tre milliarder lysår fra Jorden.

Dette bildet tatt i 1969, viser Parkes-observatoriet i Australia slik det var i tiden rundt den første bemannede månelandingen. Observatoriet ble offisielt åpnet i 1961, har fortsatt et av de mest avanserte teleskopene av denne typen og rager nærmere 55 meter til værs. Teleskopet spilte en avgjørende rolle når det gjaldt å motta signaler under Apollo 11-ferden i 1969 og sendte levende bilder til 600 millioner mennesker over hele verden.
Foto: CSIRO

Hva kjennetegner slike utbrudd?

Det typiske er at utbruddene er korte, at de «plystrer» og at de raskt avtar i frekvens ved at de går fra en høy til lav tone på et par tusendels sekund. Astronomene hadde en standard forklaring for dette frekvensfallet, nemlig at det skyldes varm gass som fyller tomrommet mellom galaksene. Den plystrende oppførselen til radiostrålingen tydet på at hva det enn var som forårsaket fenomenet, måtte radioenergien komme fra et sted betydelig langt unna kjente nabolag i vår egen Melkevei-galakse. Men ifølge Dr. Shriharsh Tendulkar fra et team ved McGill-Universitetet i Montreal i Canada, var det flere mulige forklaringer på fenomenet før man forsto at det ikke kunne komme fra eller nær et sted i vår egen galakse. I tillegg tydet det på at utbruddet var ledsaget av en strøm av svak og vedvarende radiostråling.

Dr. Benito Marcote ved Joint Institute for VLBI (Very Long Baseline Interferometry) i Dwingeloo i Nederland mener det er sannsynlig at kilden til den vedvarende utstrålingen enten er det samme objektet eller at de på en eller annen måte er fysisk forbundet med hverandre.

Hva som har forårsaket utbruddet er ennå ikke klart. En sannsynlig kandidat er en supertett nøytronstjerne – muligens en magnetar – en nøytronstjerne med en svært kraftig magnetfelt omgitt av rester etter en stjerneeksplosjon. Det kan også tenkes at kilden kan skyldes jetståler av materiale som skytes ut fra omgivelsene til et supermassivt sort hull. Ifølge medforfatter Dr. Shami Chatterjee, fra Cornell University i New York er funnet av vertsgalaksen til dette utbruddet og også dets avstand fra Jorden er et stort fremskritt, men at man fortsatt har lang vei å gå før man har forstår hva slags fenomen det er tale om. Siden dverggalakser inneholder så få stjerner tyder det på at slike stråleutbrudd har lettere for å dannes i mindre galakser enn i store spiralgalakser.

Det har lenge vært antatt at slike stråleutbrudd skyldes dramatiske engangshendelser —for at nøytronstjerner (kompakte stjernerester av supernovaeksplosjoner) smelter sammen og danner et sort hull. Men det faktum at FRB 121102 gjentas, avslører at det som forårsaker utbruddene ikke kan ødelegges i prosessen.

Trolig er slike utbrudd ikke direkte relatert til langvarige gammaglimt (en annen type eksplosivt fenomen som hovedsakelig opptrer i dverggalakser) siden det rett og slett er for få gammaglimt og for mange stråleutbrudd (FRBs). Man kan derfor ikke utelukke andre forklaringer, som for eksempel at materie faller inn i sorte hull. Raske oppfølgerstudier av slike stråleutbrudd med NASAs romobservatorier Swift og Fermi kan muligens være med på å finne svaret dersom men skulle finne røntgen- eller gammastråling i tilknytning til radiostråleutbrudd.

En annen uløst gåte er hvorfor FRB 121102 ser ut til å være det eneste utbruddet som gjentar seg. Enkelte eksperter mistenker at alle FRBs observert hittil er fra den samme kilden. Men lederen for gruppen som oppdaget den første FRBen er ikke overbevist og mener at FRB 121102 ikke er representativ for alle FRBs og at det finnes flere ulike kategorier.

Kunsterisk illustrasjon av et utbrudd fra en ultramagnetisk nøytronstjerne – en magnetar.
Illustrasjon: NASA’s Goddard Space Flight Center

Utbruddene er utblåsninger fra fortiden, mystiske rop fra det kullsorte universet, helt ulikt noe vi kjenner. Representerer disse nye fenomen i kosmos eller et helt normalt fenomen men som vi ennå ikke kjenner årsaken til? Eller er de bevisste lyder fra sivilisasjoner fra en av Universets fjerneste avkroker?

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Største vitenskapelige søk etter intelligent liv hittil!

Science: Mysterious radio bursts originate outside the Milky Way

Wikipedia: Fast radio burst

The Astrophysical Journal: THE REPEATING FAST RADIO BURST FRB 121102: MULTI-WAVELENGTH OBSERVATIONS AND ADDITIONAL BURSTS