En sivilisasjon med adresse på en planet rundt en rød dverg vil kanskje kunne gi menneskene svaret på det vi så gjerne skulle visst: Er vi de eneste intelligente vesener i Universet eller finnes artsfrender på en exoplanet eller exomåne et sted der ute i stjernehavet?

av Anne Mette Sannes

Hypotetisk planet med to måner i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne.
Illustrasjon: NASA/JPL- Caltech

I januar 2012 fant forskerne ut at stjernene i Melkeveien i gjennomsnitt har 1,6 planeter. Og med rundt 300 milliarder stjerner, betyr dette at det finnes ca. 500 milliarder planeter! Tidligere i år fant forskerne dessuten ut at hver sjette stjerne har minst én jordlignende planet. Sjansene for å finne intelligent liv er dermed større enn hva vi hadde kunnet drømme om!

Dr. Alan Boss ved Carnegie Institution of Science i Washington D.C. antar at det finnes hundre milliarder jordlignende planeter i Melkeveien, at mange av disse har livsformer og at det kan finnes tusenvis av sivilisasjoner i vår galakse.

Men selv om det statistisk skulle finnes millioner – eller milliarder – av sivilisasjoner lik vår egen, melder likevel tvilen seg; Er vi unike eller hadde Copernicus rett? At vår planet ikke på noen måte utmerker seg?

Det sosiale – hypersosiale – mennesket

Allerede på 300-tallet f. Kr. definerte Aristoteles menneskene som et sosialt vesen – zoon politicon – men tenkte nok mest på mennesker seg i mellom. Men vi er tydeligvis mer sosiale enn som så og nøyer oss ikke bare med våre rundt 7 milliarder medmennesker. Faktisk er vi så hypersosiale at vi søker etter en slags vennskapsplanet der ute i stjernemylderet, noen å snakke med, dele tanker med og ikke minst – kanskje få unik kunnskap i vår utrettelige søken etter svarene på Universets gåter.

Og letingen etter fremmede exoplaneter er nettopp jakten på å finne denne vennskapsplaneten – eller kanskje flere …

Vi snakker om såkalte Goldilocks-planeter eller gullhårplaneter – planeter som ligner vår egen klode. Betegnelsen stammer fra eventyret om Gullhår og de tre bjørnene. I huset til bjørnefamilien tester hun først hvilken stol som passer best, hvilken grøt som ikke er for varm og hvilken seng som er best for henne å sove i – valget gjøres hele tiden ut i fra hva som er for stort, for lite, for kaldt, for varmt etc. før hun til slutt bestemmer seg for noe midt i mellom – det som passer akkurat for henne. På samme måte velges gullhårplaneter, de må verken ligge for nær eller for langt unna moderstjernen til at det kan finnes flytende vann på overflaten.

Som følge av exoplaneter som hittil er funnet, har man oppdaget at det finnes flere slike gullhårplaneter – jordlignende planeter – rundt røde dverger enn sollignende stjerner. Røde dverger utgjør ca. 70 % av alle stjerner i Melkeveien og betegner stjerner som har masse og diameter på opptil ca. 2/3 av vår egen sol. De forbrenner brenselet mye langsommere og kan dermed leve mye lenger enn stjerner som vår egen. En mulig sivilisasjon på en planet i beboelig sone rundt en rød dverg vil derfor kunne eksistere mye lenger enn en sivilisasjon rundt en stjerne som vår egen sol! Rundt den røde dvergstjernen Gliese 667C har man funnet tre superjorder i beboelig sone.

Kunstnerisk fremstilling av solnedgangen på en jordlignende planet rundt en rød dverg i et trippelstjernesystem.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada

Tiden – vår fiende – røde dvergstjerner vårt håp?

Vi har lenge visst at muligheten for å oppnå kontakt med en mulig sivilisasjon er vanskelig på grunn av tiden signalene vil bruke. Dersom intelligente vesener på en planet utenfor vårt solsystem – en exoplanet – skulle være i stand til å sende ut signaler, vil det likevel kunne ta tid før disse når oss eller våre signaler når dem.

Spørsmålet er hvorvidt den fremmede sivilisasjonen fortsatt eksisterer eller om den for lengst har gått til grunne. En naturkatastrofe – f. eks. et kometnedslag – kan ha ødelagt alt liv eller sivilisasjonen kan ha utslettet seg selv dersom de bedriver primitiv kriging som oss mennesker. Og dersom de fremmede befinner seg på en planet rundt en stjerne lik vår egen, kan man risikere at sivilisasjonen ikke lenger eksisterer fordi stjernens levetid for lengst er over. Selvsagt har vi fått den unike bekreftelsen på at vi ikke er alene, men ytterligere kontakt vil ikke være mulig. Skulle derimot disse intelligente skapningene holde hus på en planet rundt en rød dverg, er mulighetene til stede for en kommunikasjon i flere generasjoner selv om avstanden selvsagt er en viktig faktor.

Bor ET på en planet rundt en rød dvergstjerne?
Illustrasjon: Robin Hutton

Liv på exomåner

Vi skal heller ikke utelukkende fokusere på steinplaneter i beboelig sone. For det første er det ikke slik at en planet i beboelig sone automatisk er beboelig, i vårt eget Solsystem er verken Venus eller Mars beboelige til tross for at de begge befinner seg i beboelig sone sammen med Jorden. For det andre er det fullt mulig at det kan finnes liv også på måner rundt en gassplanet – exomåner – dersom disse har atmosfære. Forskerne har foreløpig ikke vært i stand til å finne exomåner siden de rett og slett er for små til å kunne oppdages med dagens teknologi, men dette vil kunne være en av oppgavene for James Webb Space Telescope som etter planen skal sendes ut i rommet i 2018.

Jorden - en helt vanlig planet i en helt vanlig galakse?

For å øke sjansene for å finne jordlignende planeter og i tillegg finne liv, bør man med andre ord lete rundt røde dvergstjerner. Jakten på de nevnte gullhårplanetene er samtidig forskernes jakt på det siste ukjente elementet i Drakes berømte ligning. Ligningen som ble fremsatt av den amerikanske astronomen Frank D. Drake i 1961 og søker å estimere sannsynligheten for intelligent liv utenfor Jorden og hvor en viktig faktor er hvor mange planeter i et planetsystem som i gjennomsnittet er livsbærende.

Dersom dette tallet settes lavt, betyr det at vi kan være unike – at vi er de eneste intelligente i Melkeveien og at vi ble til som følge av en rekke ekstremt tilfeldige hendelser og forhold. Settes tallet høyt, indikerer dette at vi bare er en helt vanlig planet i en helt vanlig galakse, for å sitere den kjente amerikanske astronomen Carl Sagan.

Slik kan en reise til den nærmeste røde dvergen arte seg