Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solformørkelse 2015 Artikkelarkiv
Stjernehimmelen Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss

Røde verdener


Nye oppdagelser og ferske studier tyder på at det finnes flest jordlignende planeter rundt stjerner som er mindre og kjøligere enn Solen. En rekke jordlignende planeter og superjorder er oppdaget i beboelig sone rundt slike stjerner. Men andre egenskaper ved disse stjernene er ganske ulike de vi kjenner fra Solen, og eventuelle livsformer der vil ha andre enn utfordringer enn her på Jorden og derfor se helt annerledes ut.

 

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Hypotetisk planet med to måner i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne.
Illustrasjon: D. Aguilar/Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics


I låst posisjon

Den lave utstrålingen til røde dvergstjerner gjør at planeter må holde seg ganske nær moderstjernen for at temperaturen skal ligge mellom 0 og 100 grader. Den beboelige sonen befinner seg derfor mye nærmere disse stjernene enn Jordens avstand fra Solen.

Dermed blir tidevannskreftene fra moderstjernen langt sterkere enn vi er vant til her på Jorden. Den siden av vår planet som vender mot Månen og Solen blir trukket litt oppover – det blir to tidevannsbølger i jordskorpen. Jordrotasjonen sørger for at bølgene beveger seg rundt Jorden på 24 timer. Friksjonen som oppstår bremser jordrotasjonen (døgnlengden øker sakte) og dytter Månen lenger unna.

Planeter som befinner seg mye nærmere sin moderstjerne, opplever langt kraftigere tidevannseffekter og får snart såkalt bunden rotasjon. Dermed vender den samme siden hele tiden mot moderstjernen. Den ene halvdelen av planeten ligger badet i evig solskinn, mens den andre halvdelen av planeten ligger i evig mørke.

Dersom planeten ikke har bunden rotasjon, roterer den trolig svært sakte slik at et døgn kan vare et helt liv for de som måtte befinne seg der. Moderstjernen vil dessuten virkelig ruve på himmelen.

Stjerner som er mindre og kjøligere enn Solen sender ut det meste av lyset sitt i rødt og infrarødt. Det er derfor lite ultrafiolett stråling, og dette kan gjøre at fotosyntesen til planter ikke kan foregå på samme måte som på Jorden.

Eventuelle skapninger som har utviklet seg på en slik planet, vil trolig se svært annerledes ut enn livsformene vi kjenner. Øynene deres vil også være mest følsomme for infrarødt lys.

Jordlignende planeter har en forholdsvis tett atmosfære og denne vil transportere varme fra solsiden til nattsiden. Selv om nattsiden ligger i evig mørke, vil den derfor ikke nødvendigvis være spesielt kald. Vindene holder også temperaturen under kontroll på dagsiden. Solhøyden vil variere med posisjonen på dagsiden og når man nærmer seg nattsiden, vil modersolen stå svært lavt på himmelen – som en knallrød variant av Nord-norsk midnattssol!

Røde dvergstjerner er meget vanlige, og det finnes en rekke av dem i vårt nabolag. Den aller nærmeste stjernen utenfor vårt solsystem er den røde dvergen Proxima Centauri – 4,2 lysår fra Jorden.

Planeter rundt denne stjernen kan derfor bli det viktigste reisemålet for fremtidens stjernereiser.

Målet for en slik ferd vil blant annet bli å oppdage og utforske livsformer på exoplaneter.

Beboelighet på planeter rundt røde dvergstjerner

Små stjerner er viktige

Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?


Gliese 667C: Tre planeter i beboelig sone

I slutten av juni ble det oppdaget to superjorder i beboelig sone rundt stjernen Gliese 667C. Dermed kjenner vi til i alt tre slike planeter i den beboelige sonen rundt denne røde dvergen som har omtrent en tredjedel av Solens masse og befinner seg 22 lysår fra Jorden. Men moderstjernen Gliese 667C tilhører et trippelstjernesystem. Fra overflaten av de tre planetene vil man derfor ikke bare se en rød, lodden moderstjerne (som ruver på himmelen!), men også de to andre stjernene i systemet. Disse vil lyse omtrent som fullmånen gjør hos oss.

Kunstnerisk fremstilling av utsikten fra planeten Gliese 667Cd. Vi ser mot planetens moderstjerne (Gliese 667C) og i bakgrunnen sees de to fjernere stjernene i trippelsystemet – Gliese 667A og Gliese 667B. Planeten Gliese 667Ce sees som en sigd nede til venstre for moderstjernen.
Illustrasjon: ESO/M. Kommesser

I alt kjenner vi 7 planeter i bane rundt Gliese 667C, og det er ikke plass til flere planeter i dens beboelige sone enn de som nå er oppdaget.

Superjorder er større og tyngre enn Jorden, men mindre enn planetene Uranus og Neptun i vårt solsystem. I den beboelige sonen er temperaturen mellom 0 og 100 grader og vann kan derfor finnes i flytende form – en betingelse for liv slik vi kjenner det.

Gliese 667C er det første tilfellet vi kjenner der det er oppdaget flere steinplaneter (som disse superjordene antas å være) rundt en rød dverg.

Pressemelding fra ESO

Diagrammet viser planetene som er oppdaget rundt stjernen Gliese 667C. Tre av disse befinner seg i beboelig sone.
Illustrasjon: ESO


Superjorder i beboelig sone

Med observatoriet Kepler har astronomer funnet to nye planetsystemer som inneholder tre superjorder i beboelig sone. Rundt den røde dvergstjernen Kepler-62 er det i alt fem planeter: 62b, 62c, 62d, 62e og 62f. Stjernen Kepler-69 har to planeter: 69b og 69c. Planetene 62e, 62f og 69c er superjorder. Av disse er 62f bare 40 % større enn Jorden, og av alle planetene som til nå er oppdaget i beboelig sone er dette den som er nærmest Jorden i størrelse. Dette er trolig en steinplanet. Kepler-62e befinner seg i den indre delen av den beboelige sonen og er omtrent 60 % større enn Jorden. Kepler-69c er 70 % større enn Jorden og går i bane rundt en sollignende stjerne.

Mer om disse oppdagelsene

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no