Som det fremgår av bildet tatt 6. august, opererer nå Rosetta på langt mindre avstander. Bildet er tatt fra 8,5 kilometers høyde og viser detaljer ned til 0,7 meter.
Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0
I løpet av denne toårsperioden har Rosetta kartlagt kometens underlige form og gitt oss fascinerende utsikt både fra nært og fjernt, oppdaget forandringer i overflatestrukturer og vist oss jetstrømmer av støv- og gass som strømmet ut i rommet, noen ganger som plutselige utbrudd. Rosetta har utført dristige nærpasseringer og også foretatt ekskursjoner lenger unna for å ta prøver av gass, støv og plasma fra flere ulike avstander samt gitt oss unik innsikt i prosessene som opererer på kometen og hvordan den vekselvirker med miljøet rundt seg på sin ferd gjennom rommet.
I løpet av de to årene har kometen tilbakelagt rundt 1,5 milliarder kilometer i sin bane rundt Solen. I august i fjor passerte den perihel (banepunktet hvor kometen er nærmest Solen) og startet et spektakulært fyrverkeri da aktiviteten nådde maksimum.
Siden dette tidspunktet i fjor, da kometen var så aktiv at Rosetta bare kunne observere kometen fra trygge 200–300 kilometers avstand, har aktiviteten avtatt, og sonden opererer nå på langt nærmere avstander. Bildet over er et nærbilde av deler av kometens minste halvdel og som inneholder store forsenkninger som Hatmehit og dens bratte fjelllvegger (venstre), i sterk kontrast til det sterkt oppsprukkede terrenget Wosret (nederst) og Bastet (øverst). Øverst i høyre bilde ser vi også en del av horisonten. Lokale variasjoner i topografi og enkelte store steinblokker kaster store skygger over landskapet. Et eksempel er detaljer i skrenten til venstre øverst i bildet som gjenspeiler seg i skyggen den kaster på sletten nedenfor.
Hvor er Philae?
Gjennom flere bildekampanjer har forskerne lett forgjeves etter landeren Philae, som etter hele tre touchdowns ble liggende i en skyggefull fjellskrent 12. november 2014. Før batteriene ladet ut klarte man å flytte litt på sonden i et forsøk på å tilføre mer solenergi for at den skulle våkne til live når kometen nærmet seg Solen, og jubelen sto i taket hos ESA 13. juni i fjor da forskerne på nytt fikk kontakt. Området nær bunnen i bildet har vært “leteområdet”.
Philae har våknet! Dette skjedde 13. juni i 2015 etter at forskerne ikke hadde hatt kontakt med sonden på syv måneder.
Illustrasjon: ESA
Med Rosetta ved siden av seg, er kometen nå på vei tilbake til det ytre av Solsystemet. Solcellepanelene gir derfor stadig mindre strøm, og Rosetta vil snart ende sine dager når den foretar en kontrollert kræsjlanding på kometens overflate den 30. september. Også Philae (som med all sannsynlighet fortsatt befinner seg i fjellskrenten) blir med kometen på sine 6,5 år lange runder rundt Solen som tar den et stykke utenfor Jupiters bane. Kometen har hatt utallige runder rundt Solen og har aldri gått i oppløsning. Takk for alt, Rosetta og Philae!
Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!
Mer informasjon
| |||||
| |||||
| |||||
| |||||
| |||||
| |||||
| |||||
|
Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no |