10.08.15: Torsdag 13. august vil kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko befinne seg aller nærmest Solen, og aktiviteten vil trolig være på sitt høyeste. Kometen er en såkalt kortperiodisk komet fra Kuiperbeltet – altså fra det samme området som dvergplaneten Pluto. Og et sted på kometens overflate befinner den lille landingssonden Philae seg og følger spent med! Philae ble det første menneskeskapte objektet som har landet på overflaten av en kometkjerne da den ble frigjort fra romsonden Rosetta som etter to touchdowns havnet i en skråning på kometens overflate 12. november i fjor.

av Anne Mette Sannes

Kometens bane og posisjonen i forhold til planetene når den er aller nærmest Solen 13. august.
Illustrasjon: ESA

Etter at Rosetta ble skutt opp i 2004 og har passert Mars og to asteroider, ankom romsonden målet 6. august i fjor og ble dermed det første objektet som gikk i bane og klarte å landsette en sonde på overflaten av en komet

Rosetta nærmer seg kometen og ankom målet 6. august 2014.
Illustrasjon: Spacecraft: ESA/ATG medialab; Comet image: ESA/Rosetta/NAVCAM

Rosetta har orkesterplass for å studere hvor og hvordan kometaktivitet oppstår på overflaten. Tidligere i år utførte sonden målinger bare 6 kilometer unna, men etter hvert som mengden av støv og gass tiltok, har den måttet studere kometen fra tryggere avstand. I øyeblikket befinner den seg 250–300 kilometer unna.

Og nå, et år etter, har vi allerede mottatt en mengde spennende og ny informasjon, noe som også vil være tilfelle for det neste året. Et at høydepunktene hittil har vært oppdagelsen av at kometens vanndamp har en annerledes isotopsammensetning enn havene på vår egen klode, noe som har gitt næring til debatten om hvilken rolle asteroider og kometer har spilt når det gjelder hvordan vannet kom til Jorden.

Den første identifiseringen av molekylært nitrogen i en komet ga også viktig informasjon om temperaturen der hvor kometen ble «født». Molekylært nitrogen fantes i store mengder da Solsystemet ble til, men krevde svært lave temperaturer for at dette stoffet skulle kunne fanges i is. Målinger gjort med Rosetta understøtter teorien om at kometene stammer fra det kalde og fjerne Kuiperbeltet.

Bilder tatt av Rosetta.
Foto, montasje og illustrasjon: ESA

Data fra Rosetta og Philae under sistnevntes nedstigning mot kometens overflate gjorde at forskerne konkluderte at kometkjernen ikke er magnetisert, i alle fall ikke på stor skala. Til tross for at magnetfelt trolig har vært en viktig faktor i å flytte små, magnetiske støvkorn rundt i de tidligste fasene av Solsystemet, viser data fra både Rosetta og Philae at magnetfelt ikke lenger spilte en vesentlig rolle etter at partiklene hadde samlet seg større biter.

Nedstigning mot kometens overflate.
Foto: ESA/Rosetta/Philae/ROLIS/DLR

En komets perihel – en viktig milpæl

Den 13. august kl. 05.03 norsk tid vil kometen befinne seg i perihel - det vil si det punktet i sitt baneomløp hvor kometen befinner seg aller nærmest Solen. Forrige gang kometen var innom Solen var i februar 2009. Ordet «peri» betyr nær og «helios» betyr sol. Det motsatte – aphel – er når et objekt befinner seg lengst unna Solen. 67P/Churyumov-Gerasimenko bruker 6,5 år på sin runde og er på det nærmeste 186 millioner kilometer unna – mellom banene til Jorden og Mars - og 850 millioner kilometer unna – et stykke utenfor Jupiters bane – når den befinner seg i aphel.

Noen kometer kommer så nær Solen at de blir ødelagt, men dette vil trolig ikke gjelde for denne kometen som faktisk vil befinne seg lenger unna Solen enn hva Jorden noen gang gjør i sin bane. Kometen har hatt utallige runder rundt Solen og har aldri gått i oppløsning, noe forskerne heller ikke tror vil skje denne gangen.

Tiden hvor kometen befinner seg nærmest Solen er svært viktig sett fra et vitenskapelig perspektiv siden utblåsningen av gass og støv som blåses bort som følge av solvarmen, vil nå et maksimum og dermed gi oss viktig kunnskap om den viktigste fasen i en komets livssyklus. Forskerne vil få mulighet til å oppdage nytt materiale som ikke har blitt påvirket av solstråling eller kosmisk stråling, og vil dermed kunne studere lagene litt under overflaten på kometen. For første gang i kometforskningens historie vil dette bli mulig som følge av økt aktivitet på kometkjernen. Overvåkning av støv-, gass- og plasma-miljøet vil fortsette gjennom perihel, og forskerne er spesielt opptatt av å studere kometens sydlige halvkule som har vært belyst av Solen siden mai.

Kometaktivitet i perioden 31. januar – 25. mars 2015.
Illustrasjon: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Gjennom de siste månedene har Rosetta fulgt med på den økte aktiviteten på kometkjernen, helt fra isen begynte å tine, ble til gass som sprutet ut i rommet og som trakk med seg støvet på kometens overflate. Resultatet er at gassen og støvet har dannet en diffus atmosfære – koma – samt en over 120 000 kilometer lang hale som strekker seg ut i rommet.

Uventede utfordringer

Som følge av den stadig økende mengden av kometstøv, blir Rosettas startrackers forstyrret, og uten at disse fungerer som de skal, klarer ikke Rosetta å posisjonere seg i rommet. Dette har ført til en ekstra utfordring for de ulike prosjekt-teamene som har måttet revurdere hvordan romsonden skal opereres. Svært viktig blir det å studere hvordan kometaktiviteten roer seg de kommende månedene, og forskerne håper at Rosetta vil få mulighet til på nytt å nærme seg kometen for å studere endringen i overflaten etter nærpasseringen før sonden har fullført jobben og etter planen skal lande på kometen i september 2016 hvor den skal ha adresse resten av sin levetid.

Vil noe kunne skje med Rosetta og Philae under nærpasseringen?

Som nevnt vil Rosetta operere på trygg avstand fra kometen, men ingen kan forutsi en plutselig økning i aktiviteten. Når det gjelder Philae, vet man faktisk ikke helt hvor den befinner seg. Etter at man igjen fikk kontakt med Philae 13. juni etter å ha vært uten kommunikasjon siden 15. november året før, har kommunikasjonen vært ustabil og sporadisk. Prosjekt-teamene overvåker situasjonen nøye og håper at Philae vil være operativ under nærpasseringen. Du kan følge Philaes tilstand via ESAs Rosetta Blog.

Philae våknet opp fra dvalen 13. juni i år og kontakten ble gjenopprettet!
Illustrasjon: ESA

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

ESA: Celebrating a year at the comet

ESA: Rosetta preparing for perihelion

Hovedside om Rosetta-prosjektet