29.09.2016: Fredag 30.09 avsluttes Rosetta-prosjektet som i mer enn to år har studert komet 67P/Churyumov–Gerasimenko. Hovedsonden har sirklet rundt kometkjernen i lav høyde mens Philae har stått på overflaten siden november 2014. Sonden har gitt oss fantastisk informasjon om kometer og har vist oss hvordan utbrudd på kometkjernen forsyner komethodet og komethalen med gass og støv.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Rosetta treffer overflaten av komet 67P/Churyumov–Gerasimenko.
Illustrasjon: ESA/ATG medialab

67P/Churyumov–Gerasimenko fjerner seg nå stadig mer fra Solen og blir mindre aktiv samtidig som solcellepanelene produserer mindre strøm i det svakere sollyset. I midten av september var kometen og sonden 560 millioner kilometer fra Solen – nesten så langt ute som Jupiter. Sonden bærer også preg av å ha vært i rommet i mer enn 12 år (sonden ble skutt ut i mars 2004), derav to år tett innpå en kometkjerne som spruter ut støvpartikler. Forskerne ønsker å avslutte prosjektet på en kontrollert måte mens de fortsatt har nok energi til å kunne styre sonden.

Siden 9. august har Rosetta sirklet rundt kometkjernen på stadig mindre avstand og dermed gitt forskerne mulighet til å få svært detaljerte bilder og andre observasjoner av overflaten. På den måten klarte også forskerteamet for tre uker siden å lokalisere landingssonden Philae.

Den siste av i alt 15 nærpasseringer ble fullført lørdag, og Rosetta ble deretter manøvrert fra sin elliptiske bane og inn i en helt annen bane som til slutt vil føre til at den lander på kometkjernen førstkommende fredag.

Rosettas siste baneomløp rundt kometkjernen. Legg merke til hvordan banen blir kraftig endret noen dager før Rosetta treffer overflaten.
Film: ESA

Fra sent på kvelden 29. september vil Rosetta i 14 timer falle fritt mot kometkjernen fra en høyde på 20 km. Det sier ganske mye om hvor svak tyngdekraften til kometkjernen er når fallet varer i så mange timer før Rosetta treffer bakken! Underveis mot nedslaget vil sonden sende bilder og målinger tilbake til Jorden, og de siste bildene vil bli tatt fra en avstand på fra bare noen titalls til 100 meter.

Forenklet fremstilling av Rosettas bevegelser den siste uken før nedslaget på kometkjernen.
Illustrasjon: ESA

Siden tyngdekraften fra kometen er så svak og sonden beveger seg sakte –omtrent i gangfart – vil nedslaget bli relativt mykt selv om det er ukontrollert. Men på samme måte som med Philae i 2014, venter forskerne at Rosetta vil sprette rundt flere ganger før den blir liggende i ro. Spesielt i det første nedslaget er det sannsynlig at deler av sonden vil bli slått løs.

Kommunikasjonstiden mellom kometen og Jorden er 40 minutter, og ESA forventer å motta en bekreftelse på at Rosetta har truffet kometkjernen rundt kl. 13.20 norsk tid pluss/minus 20 minutter. Et mer nøyaktig tidspunkt for nedslaget vil bli beregnet underveis.

Det utpekte landingsstedet i Ma’at-området på den minste av kometkjernens to deler.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Landingsstedet er markert med en rød sirkel, og rett i nærheten ser vi et av de store hullene som slipper ut gass og støv mens kometen er aktiv og befinner seg nærmest Solen i sin bane.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Merkelig, nuppete overflatestruktur. Hver av toppene er omtrent 3 meter brede og er oppdaget på svært bratte vegger og ferske klipper. Dette kan være de opprinnelige klumpene av isete støv som samlet seg til kometkjerner for 4,5 milliarder år siden.
Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Hovedside om Rosetta-prosjektet