12.11.2017: Planetene Venus og Jupiter – himmelens mest lyssterke planeter – vil stå tett sammen rett over horisonten på sørøsthimmelen i morgen tidlig ca. 30 minutter før soloppgang. Men samstillingen er en optisk illusjon – de to planetene befinner seg i virkeligheten svært langt fra hverandre!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Venus og Jupiter står tett ved hverandre lavt på sørøsthimmelen mandag morgen. Sett med øynene vil de fremstå som ett objekt, her slik de vil se ut i en liten turkikkert rundt kl. 07.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

De to planetene vil stå kun 0,3 grader fra hverandre på himmelen, altså så tett at de med det blotte øyet trolig vil se ut som en stjerne til tross for at de befinner seg henholdsvis 122 millioner og 844 millioner kilometer fra Jorden. Med en kikkert derimot, vil man lett kunne se dem begge. Siden de to planetene er de mest lyssterke objektene på nattehimmelen etter Månen vil de alltid bli beundret med størst interesse!

Med en turkikkert eller en liten stjernekikkert kan vi også se fire av Jupiters måner som ligger på linje rundt denne gassplaneten mandag morgen. Disse er fra øverst til høyre: Callisto, Europa, Io og Ganymedes – de fire månene Galileo Galilei oppdaget med verdens første stjernekikkert i 1610.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Hvordan se samstillingen?

Sørg for å ha god utsikt mot sørøst siden de to planetene vil stå så lavt som 5-6 grader over horisonten sett fra den sørligste delen av landet. Venus vil være synlig i ca. 1 time og 10 minutter før den blir usynlig som følge av sollyset, mens Jupiter vil drukne i sollyset rundt 15 minutter før soloppgang. VIKTIG: Ikke se på planetene med en kikkert etter soloppgang da Solen vil kunne skade øynene!

Noen medier har meldt at en så tett samstilling ikke har funnet sted siden 1818 og at den ikke vil finne sted igjen før i 2065. Men dette gjelder de ekstremt sjeldne tilfellene hvor Venus passerer over Jupiter-skiven, altså ikke en samstilling slik vi får oppleve mandag morgen. Selv om denne samstillingen er tett, forekommer relativt tette samstillinger omtrent annethvert år.

Jupiters galileiske måner fotografert fra NASAs Galileo-sonde i 1996 (Io, Ganymedes og Europa) og fra NASAs Voyager-sonde i 1979 (Callisto).
Foto og montasje: NASA

Jupiter og de galileiske månene slik de ses i en stjernekikkert (fotografert ved en annen anledning).
Foto: Wikipedia

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Flere himmelbegivenheter