18.01.17: Torsdag kan vi oppleve at de to mest lyssterke objektene på morgenhimmelen finner sammen i en kortvarig, men svært iøynefallende samstilling. Halvmånen står rett over kjempeplaneten Jupiter, og like under dette paret finner vi den sterke stjernen Spica.

Av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Om morgenen 19. januar står Månen, Jupiter og den lyssterke stjernen Spica tett ved hverandre på sydhimmelen. Klikk på kartet for å forstørre.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Rundt årsskiftet var det flere flotte samstillinger mellom planeter og Månen på kveldshimmelen. Nå er det på morgenen det skjer! Solsystemets suverent største planet, gasskjempen Jupiter, har i lengre tid vært svært flott og iøynefallende på morgenhimmelen. Men torsdag morgen får den nærbesøk av Månen som passerer rett forbi. Like under dette paret finner vi stjernen Spica i stjernebildet Virgo (Jomfruen) som er himmelens 16. mest lyssterke og befinner seg 250 lysår unna Jorden.

Månen og Jupiter står tettest mellom kl. 06 og 08 på morgenen, og lysstyrken er så stor at de begge vil være uunngåelig å legge merke dersom det blir klarvær på sydhimmelen. Få med deg dette torsdag morgen! Månen forflytter seg så raskt at den fredag morgen allerede er langt til venstre for Jupiter.

Med en liten kikkert kan vi lett se opptil fire av Jupiters store måner som beveger seg rundt kjempeplaneten. I løpet av noen timer har de forflyttet seg, og en eller to gjemmer seg tidvis enten foran eller bak Jupiter.

En av våre lesere, Stian Nordstad, har sendt oss dette bildet av tre av de galileiske månene, Io, Europa, Callisto og Ganymedes:

Tre av Jupiters store måner fotografert med utstyret til høyre.
Foto: Stian Nordstad, Verdal

Dette du kan tenke på når du ser på Jupiter i morgen tidlig!

Nest etter Solen, er gassplaneten Jupiter det mest dominerende objektet i Solsystemet. Som følge av planetens størrelse og det faktum at Jupiter var den første av planetene som ble dannet, har den hatt en sterk påvirkning på utviklingen av de andre planetene og også deres plassering. Jupiter er for eksempel årsaken til at det finnes et asteroidebelte og ikke en annen planet mellom Mars og Jupiter, og i tillegg har den slynget utallige kometer ut til det ytre av Solsystemet og dermed beskyttet Jorden fra mange kometnedslag.

Som på Mars, er det også voldsomme værforhold på Jupiter. Vindhastigheter opp til 360 km/t er vanlig i jetstrømmer og kan nå så mye som 620 km/t. Stormer kan oppstå i løpet av bare noen timer, og over natten kan de bli flere tusen kilometer store. En av stormene – Jupiters røde flekk – har pågått siden slutten av 1600-tallet. Stormen har minket og utvidet seg opp gjennom tidene, men de siste årene har flekken blitt mindre, og mye tyder på at Jupiters røde flekk til slutt kan forsvinne.

Gassplaneten Jupiter er innhyllet i tette, men fargerike skyer, og preges av voldsomme vinder og langlivede gigantstormer. Jupiters røde flekk er til høyre i bildet.
Foto: NASA, ESA, and A. Simon (Goddard Space Flight Center)

Romsonden Juno utforsker nå Jupiter!

Jupiter er den femte planeten fra Solen, har 1300 ganger større volum enn Jorden og er mer enn dobbelt så stor som alle de andre planetene til sammen. Jupiter influerer på alt annet, så dersom vi ønsker å forstå hvordan planeter og solsystem dannes, må vi starte med Jupiter. Det å forstå dannelsen av Jupiter er essensielt for å forstå opprinnelsen til hele vårt solsystem, dannelsen av vår egen klode samt grunnlaget for liv slik vi kjenner det. Og siden Jupiters sammensetning har vært uendret siden Solsystemets begynnelse, kan denne gasskjempen hjelpe oss å rekonstruere nesten 5 milliarder års historie!

Jupiters diameter er en tidel av Solens og elleve ganger Jordens. Den store røde flekken er omtrent på størrelse med jordkloden (til høyre i bildet).
Illustrasjon: Wikipedia

5. juli 2016 ankom romsonden Juno kjempeplaneten Jupiter for å finne svar på noen av de aller viktigste spørsmålene vi kan stille oss. Hvorfor er vi her? Hvor kommer vi fra? Jupiter er stedet å reise ikke bare for å forstå vår opprinnelse, hvordan Solsystemet ble dannet og hvor Jorden fikk vannet og sine organiske molekyler fra, men også hvorvidt vi er et typisk planetsystem i kosmos. Ingen romsonder har tidligere beveget seg så nær Jupiter eller trengt så dypt ned i strålingsbeltene. Med romsonden Juno åpner vi dører som aldri tidligere har blitt åpnet.

Kunstnerisk fremstilling av romsonden Juno som ankommer Jupiter 4. juli i år.
Illustrasjon: NASA

Fantastiske nordlys på Jupiter undersøkes med Juno

Romteleskopet Hubble har blitt brukt til daglig å observere og måle Jupiters kraftige polarlys over en periode på flere måneder, mens Juno skal måle egenskapene til selve solvinden for å undersøke hva som skjer i det svært intense magnetfeltet til kjempeplaneten og hvorfor polarlysene oppstår.

Bildeserier laget med Hubble-bildene gjør det mulig for forskerne å lage filmer som viser hvordan nordlysene varierer over tid.

Nordlyset på Jupiter! Nordlyset som er foreviget på dette Hubble-bildet tatt i fjern-ultrafiolett lys, er blant de kraftigste forskerne noen gang har observert.
Foto: NASA, ESA, and J. Nichols (University of Leicester)

Men Juno må tåle mye. Jupiter roterer så raskt at dens tyngdekraft er som en gigantisk slynge. Stein, støv, elektroner, kometer – alt som kommer nær Jupiter blir dens våpen. Jupiter er den største og mest ugjestmilde planeten i Solsystemet, har den mest intense og verste strålingen og det største og verste magnetfeltet. Bakgrunnsstrålingen er 60 millioner ganger sterkere enn her på Jorden!

Utforskning av Jupiters magnetfelt kan bidra til fremtidens stjernereiser

I det intense magnetfeltet rundt Jupiter er det belter med kraftig partikkelstråling. Kollisjoner mellom partiklene medfører at det dannes antimaterie som blir samlet og oppbevart naturlig i deler av magnetfeltet. Flere forskere har påpekt at dette kan være en ressurs for fremtidens romvirksomhet, ikke minst reiser til andre solsystem.

I strålingsbeltene rundt Jorden, de såkalte van Allen-beltene, er det funnet betydelig større mengder med antimaterie enn vi klarer å lage på Jorden, og vi kan forvente at de mye mer omfattende magnetfeltene rundt Jupiter og Saturn produserer og oppbevarer enda større mengder. Når Juno skal utforske Jupiters magnetfelt vil den kunne gi oss svært viktig kunnskap om tilstedeværelsen av antimaterie som en gang i fremtiden kan gjøre det mulig for oss mennesker å reise til andre solsystem!

Romskip for reiser til andre solsystem.
Illustrasjon: Don Davis / NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Juno skal finne svaret på Solsystemets og vår egen opprinnelse!

Naboplanet og stjernereiser

Ut av Solsystemet for å sikre menneskenes fremtid?

Andre himmelbegivenheter

Oversikt over hva som skjer i 2017