Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


La ikke våren komme uten å ha sett vår nabogalakse!


14.03.17: Å se vår nabogalakse, Andromedagalaksen, er alltid en spesiell opplevelse. Og dersom du en klar kveld befinner deg på et mørkt sted uten månelys, er det slett ingen umulig oppgave å se den med det blotte øyet – med kikkert er du garantert å se den, og kanskje får du også øye på Triangelgalaksen!

av Anne Mette Sannes

 

Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech


Andromedagalaksen

Andromedagalaksen er den største galaksen i Den lokale gruppen som også inneholder Melkeveien, Triangelgalaksen og rundt 50 andre mindre galakser.

Andromedagalaksen befinner seg i stjernebildet Andromeda, et av de 88 moderne stjernebildene. Siden dette stjernebildet (og dermed Andromedagalaksen) befinner seg svært langt mot nord, er det kun synlig nord for 40 grader syd. 

Stjernebildet Andromeda. Omtrent midt i bildet er M31 – en annen betegnelse for Andromedagalaksen og som betyr at den er oppført som nr. 31 i den såkalte Messierkatalogen.
Illustrasjon: Wikipedia


Triangelgalaksen

Triangelgalaksen er den nest nærmeste spiralgalaksen til Melkeveien etter Andromedagalaksen (M31) og er et fremtredende medlem av Den lokale gruppen av galakser.

Sett fra vår egen galakse står skiven til Triangelgalaksen litt på skrå, noe som gjør det lett å observere dens indre struktur. Andromedagalaksen, derimot, ser vi nesten fra siden.

Triangelalaksen er den nest nærmeste spiralgalaksen til Melkeveien etter Andromedagalaksen.
Foto: NASA/JPL-Caltech 


Messierkatalogen

Messierobjekter er et sett med 110 himmelobjekter som ble katalogisert av den franske astronomen Charles Messier i katalogen "Catalogue des Nébuleuses et des Amas d'Étoiles" (katalog over tåker og stjernehoper). Men Messier anså ikke disse objektene som veldig interessante – det han var på leting etter var nemlig kometer! Han laget derfor en «ikke-komet liste». Utvalget av objekter på listen, og i samarbeid med sin assistent Pierre Méchain ble disse til den såkalte Messierkatalogen som er en av de mest berømte listene over astronomiske objekter. Mange messierobjekter refereres fortsatt til med deres respektive messiernummer. Katalogen inneholder et stort utvalg av astronomiske objekter fra stjernehoper, tåker og galakser. Messier 1 (M1) er Krabbetåken og Andromedagalaksen er Messier 31 (M31).

Den franske astronomen Charles Messier.
Maleri/illustrasjon: Ansiaume/Wikipedia


Hvordan observere Andromedagalaksen og Triangelgalaksen?

Med sin tilsynelatende størrelsesklasse på 3,4 er Andromedagalaksen et av de mest lyssterke av alle Messierobjektene, og på kvelder uten månelys er den synlig for det blotte øyet selv om man befinner seg i områder med moderat lysforurensing. 

Mange bruker sine favorittstjernebilder for å navigere seg frem til objekter på nattehimmelen. Et forslag for å finne Andromedagalaksen, er at du først finner stjernebildet Cassiopeia (populært kalt «W’en) som står omtrent rett over hodene våre og litt mot nordvest på denne tiden av året. Andromedagalaksen befinner seg et stykke nedenfor Cassiopeia og litt til venstre. En del lenger til venstre ses den vakre og lett synlige stjernehopen Pleiadene.

Triangelgalaksen er noe lenger unna oss (3 millioner lysår mot drøyt 2,5 millioner til Andromedagalaksen) og er mye mindre lyssterk (lysstyrke 5,7). Siden 6,0 vanligvis regnes som grensen for synlighet uten kikkerthjelp, tenker man at Triangelgalaksen kan ses med det blotte øye, men galaksen er stor, og lyset fra den fordeler seg over et mye større område på himmelen enn lyset fra en stjerne. Forholdene skal derfor være eksepsjonelt gode og mørke for at det skal være mulig å skimte M33 som en tåkeflekk, men under flotte forhold vil det være mulig å se den med en kikkert (vi har flere ganger sett den fra hytta i Valdres – til og med uten kikkert!)

Dersom du har funnet Andromedagalaksen, kan du se et stykke nede til venstre – Triangelgalaksen befinner seg omtrent 1/3 av avstanden mellom Andromedagalaksen og planeten Mars.

Nordvesthimmelen rundt kl. 21.
Kart: Sannes & Ødegaard


Hvordan man tidligere brukte galakser til å måle avstander i verdensrommet

Tidligere antok man at disse tåkeflekkene var objekter i vår egen galakse. Det var ikke før på 1920-tallet at man forsto at de var egne galakser som befant seg svært langt borte fra vår egen Melkeveigalakse.

En type stjerner er såkalte kefeider – variable stjerner som pulserer regelmessig. Navnet har sitt opphav i stjernen Delta Cephei, den første stjernen av denne typen som ble oppdaget. Siden Kefeider er synlige i eksterne galakser, klarte man å bruke kefeider til å måle avstanden mellom Melkeveien og andre galakser. Perioden til endringen av lysstyrken henger sammen med snittet av lysstyrken til kefeiden slik at en kan finne dens absolutte størrelsesklasse ved å måle denne perioden. Så snart en kjenner perioden, tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse, kan en finne avstanden til kefeiden.


En fremtidig superkollisjon!

Og mens du står og ser opp på vår nabogalakse en stille vår natt, så er det underlig å tenke på at den faktisk nærmer seg Jorden med 3,5 milliarder kilometer hvert år (110 km/s) og at den om 3,75 milliarder år vil dundre inn i oss og forårsake et vanvittig ragnarok! Men det er ekstremt mye tomrom mellom stjernene, så de som eventuelt lever på den tiden vil heldigvis ikke direkte merke kollisjonen.

Trolig er Triangelgalaksen bundet til Andromedagalaksen og vil derfor være med i kollisjonen.

Slik vil Melkeveien og Andromedagalaksen (M31) kollidere om rundt 4 milliarder år. Den mindre galaksen M33 er trolig bundet til M31 og vil blande seg inn i dramatikken.
Illustrasjon: NASA

Illustrasjonene viser trinn for trinn i den kommende kollisjonen sett fra Jorden. Det første bildet er slik vi ser Andromedagalaksen i dag, det siste viser himmelen 7 milliarder fra nå.
Illustrasjoner: NASA, ESA, Z. Levay og R. van der Marel (STScI), T. Hallas og A. Mellinger


ANIMASJONER, laget av NASA:

Animasjon av kollisjonen, Quicktime/m4v, 46 MB

Animasjon av kollisjonen, wmv-format, 52 MB

Animasjon av kollisjonen, avi-format, 38 MB


Andromeda i gresk mytologi

Andromeda er kjent som "the Chained Lady" in English. I følge gresk-romersk mytologi skrøt Cassiopeia, dronningen av Etiopia, av at hennes datter var vakrere enn Nereidene – havfruer velsignet med utrolig skjønnhet. Havfruene ble fortørnet og krevde at Poseidon straffet Cassiopeia for hennes frekkhet, noe han da gjorde ved å befale at sjømonsteret Cetus skulle gå til angrep på Etiopia. Andromedas far fikk panikk da han ble fortalt av oraklet i Ammon at den eneste måte han kunne bevare sitt kongeømme var å ofre datteren til Cetus. Hun ble bundet til et fjell, men ble reddet av helten Perseus, som i en versjon av historen brukte Medusas hode til å gjøre monsteret til stein. I en annen versjon slo Perseus monsteret med sitt diamantsverd. Perseus og Andromeda giftet seg og fikk i følge myten 9 barn – syv sønner og to døtre. Etter Andromedas død plasserte Athena henne på himmelen som et stjernebilde for å ære henne. Flere av nabostjernebildene (Perseus, Cassiopeia, Cetus, and Cepheus) representerer også ulike karakterer i Perseusmyten. 

Cepheus, kongen av Etiopia og dronning Cassiopeia takker Perseus for å ha frigitt deres datter Andromeda. Bildet er malt av Pierre Mignard 1679 (La Délivrance d'Andromède ) og er utstilt i Louvre, Paris.
Maleri: Pierre Mignard / Wikipedia

Andromeda som fremstilt i Uranias speil, er sett med stjernebildekort utgitt i London i 1825 som viser stjernebildet fra innsiden av himmelsfæren og betraktes som et av de flotteste bildene på Wikipedia.
Illustrasjon: Sidney Hall/ Wikipedia


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Messier-objekter

Les mer om Andromedagalaksen

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no