SLS lyste opp Floridanatten – Orion var i går halvveis i sin ferd rundt Månen!
29.11.22: Etter årevis med forsinkelser kom NASAs SLS-rakett seg endelig opp fra bakken 16 . november. Artemis I er en 25 dagers ferd for å teste Orion-fartøyet og sjekke om den er kapabel for å sende fremtidige astronauter utenfor lav jordbane for første gang på 50 år. Det var trolig historiens mest lyssterke rakettoppskytning, og skyvkraften var totalt sett på hele 4000 tonn, 15 prosent mer enn Saturn V-raketten. Orion slo fredag distanserekorden til et fartøy beregnet for å sende astronauter til det ytre rom – splashdown i Stillehavet skal skje 11. desember.
av Anne Mette Sannes
NASAs Space Launch System (SLS) med Orion-kapselen øverst ble skutt opp fra den historiske oppskytningsrampen 39B på NASAs Kennedy Space Center i Florida 16. november.
Foto: NASA/Bill Ingalls
Onsdag i forrige uke sendte NASA endelig sin SLS-rakett avsted mot Månen etter at den hadde stått oppstilt på den historiske oppskytningsrampen i lengre tid blant annet som følge av orkaner og drivstofflekkasjer. SLS-teamene lyktes med den viktige oppskytningen som baner vei for menneskenes retur til Månen – denne gangen for å lage en permanent base på vårt nærmeste himmelobjekt. Oppskytningen skjedde kl. 1.47 Eastern time, dvs kl. 7.47 på morgenen, norsk tid.
??Liftoff!! @NASA_Artemis is on its way to the Moon!
Congratulations to the amazing team that has gotten us to this moment. GO ARTEMIS! https://t.co/xelRpi8x41
Dersom det ikke hadde blitt oppskytning denne dagen ville neste mulighet blitt 25. november for ikke å komme midt oppi Thanksgiving som regnes som den travleste tiden for lufttrafikken i USA.
Det var 90 % sjanse for bra vær i forkant av oppskytningen, så hovedfokus var derfor ikke været, men drivstoffyllingen som teamene har hatt problemer med tidligere i form av hydrogenlekkasjer.
Arbeidet med å bygge Orionkapselen startet helt tilbake i 2005. SLS består som kjent av gamle deler fra romfergeprogrammet. Constellation-programmet ble avlyst under president Obama, og i 2019 ble det bestemt at SLS skulle bruke gamle deler fra romfergeprogrammet, noe nåværende NASA-sjef Bill Nelson i sin tid som senator i Florida var en sterk pådriver for.
Hovedmotorene til SLS er derfor fra gamle romferger, og noen av motorene ble benyttet så tidlig som i 1999. Noen av segmentene fra faststoffmotorene er fra helt tilbake til åttiårene, men faststoffmotorene på SLS er ca. 20 prosent større enn faststoffmotorene som ble benyttet til romfergeprogrammet. SLS er pr. i dag den sterkeste raketten som noen gang har blitt bygget, men SpaceX’ Super Heavy-rakett som er under bygging vil overgå dette betydelig (les mer nedenfor).
Som følge av at disse faststoffmotorene lager mye eksos, dvs. mye partikler, skaper de et svært kraftig lys, noe som gjorde rakettoppskytningen til den mest lyssterke oppskytningen man har sett hittil!
Scott Manley om den historiske rakettoppskytningen.
Film: Scott Manley
Under romfergeprogrammet ble faststoffmotorene plukket opp fra havet, men denne gangen skulle de istedet ende på bunnen av Atlanterhavet siden de ikke skal brukes flere ganger. Med andre ord ikke et spesielt fremtidsrettet system, men pr. idag er SLS den eneste raketten som er i stand til å sende Orion, astronauter og nyttelast helt ut til Månebane på en og samme ferd og må dermed sende den første kvinnen og den neste mannen til Månen om få år. (SpaceX skal frakte astronautene fra månebane og ned til Månens overflate med sin måneversjon av Starship).
En måneversjon av Starship skal ta den første kvinnen og den neste mannen ned til Månens overflate.
Illustrasjon: SpaceX
Skyvkraft på 4000 tonn
Skyvkraften til SLS er totalt sett på hele 4000 tonn, 15 prosent mer enn måneraketten Saturn V (3580 tonn), og er fordelt på de 4 RS-25 motorene som hver har en skyvkraft på ca. 230 tonn (totalt over 900 tonn). I tillegg kommer skyvkraften fra de to faststoffrakettene som hver har en løfteevene på 1600 tonn. Dette gjør at SLS i øyeblikket er verdens kraftigste rakett, men dette er kun fordi SpaceX’ Super Heavy-rakett ennå ikke er ferdigstilt. Super Heavy (Starships første trinn) vil da bli verdens kraftigste rakett med en total løfteevne på 7700 tonn, mao mer en det dobbelte av Saturn-V og nesten det dobbelte av SLS!
Med en skyvkraft på totalt 4000 tonn er SLS pr. i dag verdens kraftigste rakett, men dette endres med SpaceX’ Starship (bildet).
Illustrasjon: SpaceX
Orion lenger unna Jorden enn Apollo 13 var i 1970!
På sin 14. dag av Artemisferden fortsetter nå Orion på sin reise bak Månen etter at den fredag fikk inn i en retrograd bane. Fartøyet skal holde seg i denne banen i 6 dager før den går ut av månebane og sendes på en kurs som vil føre den tilbake til Jorden hvor den skal foreta en splashdown i Stillehavet 11. desember.
Orion passerte fredag rekorden til et fartøy laget for å sende mennesker ut i det ytre rom. Rekordholder hittil var Apollo 13 som i 1970 befant seg 400 171 kilometer fra Jorden. I går, mandag 28. november, befant Orion seg hele 434 523 kilometer fra Jorden.
På sin 11. dag tok Orion dette bildet som ser tilbake på vår klode. Kameraet er festet til et av fartøyets solcellepaneler.
Foto: NASA
På sin 8. dag av ferden tok kameraet dette selfiebildet av Orion med noe av Månen i bakgrunnen.
Foto: NASA
På 6. dag av Artemis 1-ferden, da Orion var aller nærmest Månen (ca. 129 km over overflaten), tok Orions optiske navigasjonkamera dette sorthvitt-bildet av kratre på Månen.
Foto: NASA
Apollo 13 var en rutineferd som skulle frakte tre astronauter, James A. Lovell, Fred Haise, Jack Swigert og til Månen. De to førstnevnte skulle ned med månelandingsfartøyet «Aquarius», mens Swigert skulle fly i bane rundt månen i kommandoseksjonen «Odyssey».
På vei til Månen inntraff en eksplosjon i en oksygentank i kommandoseksjonen, noe gjorde at månelandingen måtte avbrytes. De tre ombord måtte slå av bortimot all elektronikk i fartøyet for å spare på strømmen i batteriene som ga strøm til instrumentene som skulle styre fartøyet under tilbakevendingen til Jorden. Strømbesparelsen gjorde at det ble veldig kaldt ombord og medførte at en av de tre astronautene pådro seg en urinveisinfeksjon, men alle tre kom seg helberget tilbake til Jorden.
Mannskapet på Apollo 13. Fra venstre James A. Lovell, Jack Swigert og Fred Haise.
Foto: NASA
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Forsiden
