Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Glupsk ministjerne sprakk


Årsaken til den kraftigste supernova på norsk himmel siden 1954 var en svært tett ministjerne som slukte for mye av sin nabo og til slutt “sprakk”.

 

En stjerne sprenges av en kraftig supernova.
Illustrasjon: NASA/CXC/M. Weiss

Det er to hovedtyper av supernovaer, men i dette tilfellet var det en liten stjerne som eksploderte. Mange stjerner lever i par og farer i baner rundt hverandre. Den største og tyngste av stjernene bruker opp brennstoffet sitt (hydrogen som omdannes til helium, omtrent som i en hydrogenbombe) først og begynner på en omstendelig dødsprosess. Først svulmer stjernen kraftig og blir en lyssterk, rød kjempe. Det samme vil skje med Solen om ca. 5 milliarder år. Dersom massen er mindre enn ca. 8 ganger Solens vil de ytterste lagene etter hvert forsvinne ut i rommet og danne en fargerik tåke av gass. Tilbake blir det liggende en het, bitteliten stjernerest – en såkalt hvit dverg. Den er typisk på størrelse med Jorden og så tett at en klump av stjernen på størrelse med en sukkerbit ville veid 10-30 tonn her på Jorden.

Etter hvert begynner også nabostjernen å svulme og til slutt kommer den så nær den hvite dvergen at denne begynner å suge til seg stoff. Dvergen spiser mer og mer av sin oppsvulmede nabo. Stoffet legger seg på overflaten og gjennomgår ofte noen mindre eksplosjoner – kalt novautbrudd. Til slutt har dvergen lagt på seg for mye. Den begynner å klappe sammen under sin egen tyngdekraft og de allerede tette gassene inne i den presses enda hardere sammen. Det får temperaturen til å stige dramatisk og kjernereaksjoner setter inn. Karbon og oksygen i dvergen omdannes til tyngre grunnstoffer og ekstreme energimengder frigjøres på ekstremt kort tid mens temperaturen i midten kommer opp i flere milliarder grader.

Dette fører til at dvergen sprenges fullstendig i filler og blir til en sky av gass som spres i alle retninger med hastigheter på flere titalls millioner kilometer i timen - ingen rest blir liggende igjen.

En hvit dverg består ofte hovedsakelig av ekstremt sammenpresset karbon som har blitt krystallisert. Dvergen er rett og slett en gigantisk diamant! Det er dersom diamanten får en masse på mer enn 40 % mer enn Solens (det svarer for øvrig til 14 billioner trilliarder karat!), klapper den sammen under sin egen tyngde

Slik oppstår en supernova type Ia (se nedenfor): a) To normale stjerner går i bane rundt hverandre. b) Den tyngste stjernen blir en kjempe… c) og suger til seg gass fra ledsageren. Gassen legger seg delvis på den minste stjernen og blir delvis en felles atmosfære (d) ) som stjernene går i bane rundt hverandre inne i. e) Atmosfæren blåses bort, mens de to stjernene kommer nærmere hverandre. f) Kjernen i kjempen ender som en liten hvit dverg. g) Den minste stjernen blir rød kjempe og må avgi stoff til den hvite dvergen. h) den hvite dvergen blir for tung og klapper sammen, deretter eksploderer fullstendig. i) Ledsageren blir slynget ut i rommet.
Illustrasjon: NASA, ESA og A. Feild (STScI)

En hvit dverg inneholder ofte mest karbon. Dette kjølner og krystalliserer seg – det blir en gigantisk diamant!
Illustrasjon: Harvard-Smitsonian Center for Astrophysics

ULIKE SUPERNOVAER

Flere typer supernovaer forekommer. Ovennevnte type kalles Ia og lyser typisk 5 milliarder ganger sterkere enn Solen nå eksplosjonen når sitt maksimum. En annen hovedtype skyldes at tunge stjerner når enden på sitt liv og eksploderer. Dette gjelder stjerner som opprinnelig dannes med 12-40 ganger så mye masse som Solen. I likhet med de fleste andre stjerner omdanner de hydrogen til helium i kjernen. Når hydrogenet er oppbrukt, krymper kjernen og blir så tett og varm at heliumet omdannes til karbon og oksygen. I syklus etter syklus blir tetthet og temperatur høyere inntil kjernen er omdannet til jern og nikkel. Da klapper den sammen under sin egen tyngde og forårsaker en intens sjokkbølge som med voldsom hastighet blåser nesten hele stjernen i filler – vi har fått en supernova type II. Tilbake blir det liggende en svært kompakt og knøttliten stjernerest – en nøytronstjerne.

De siste årene er det oppdaget ytterligere to typer supernovaer: Hypernovaer og parproduksjonssupernovaer.

Hypernovaene oppstår i dødsfasen av stjerner som fødes med mellom 40 og 150 ganger Solens masse. Slike eksplosjoner er asymmetriske og mye energi farer ut i form av to jetstråler. Ofte dannes såkalte gammaglimt fordi ekstreme energimengder omdannes til energirik elektromagnetisk stråling. I et minutts tid kan en hypernova sende ut like mye elektromagnetisk energi langs jetstrålene som hele resten av Universet til sammen!

En hypernova etterlater et sort hull.

De aller siste årene er det oppdaget noen få supernovaer som oppfører seg merkelig, både fordi de produserer veldig mye energi og fordi de sender ut uvanlige mengder av flere grunnstoffer. Antagelig skyldes disse eksplosjonene de aller tyngste stjernene i Universet som eksploderer som såkalte parproduksjonssupernovaer. Slike supernovaer kan etterlate enten et sort hull, en nøytronstjerne eller bare en enorm sky av hete gasser.

Rekordtung stjerne oppdaget

Rekordkraftig stjernesmell

Lagdelingen i en tung stjerne rett før den eksploderer som supernova. Temperaturen er mange milliarder grader i den svært tette kjernen og avtar til noen få tusen grader på overflaten. Tetthet og sammensetning i de ulike lagene er også antydet, samt hvilke kjernereaksjoner som foregår på de ulike nivåene.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Supernovaer er for øvrig svært viktige fordi de produserer mesteparten av grunnstoffene i Universet. Vi består alle sammen av stjernestøv fra supernovaer! Karbon, oksygen, jern, gull og platina er bare noen få av stoffene som blir slynget ut under en eksplosjon. Supernovaer av type Ia er dessuten ekstremt viktige fordi de benyttes til å bestemme avstandene i verdensrommet og dermed måle hvordan Universet utvikler seg.

Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 75 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no