Ny sonde skal ta kunnskap om Solen til nye høyder!
11.02.20: Solsonden Solar Orbiter ble skutt opp fra Launch Complex 41 på Cape Canaveral Air Force Station i Florida kl. 05.03 (norsk tid) i går for å starte på sitt syv år lange oppdrag. Sonden har med seg 10 topp moderne instrumenter som skal studere Solen og også gi oss de første bildene av Solens polområder. Solen holder oss i live, men representerer også en fare for oss mennesker – Solens magnetfelt kan skape eksplosjoner som kan danne solstormer og dermed ødelegge satellitter og skade astronauter. Å forstå Solen er derfor ekstremt viktig.
av Anne Mette Sannes
Solar Orbiter skal studere Solen på nært hold.
Illustrasjon: ESA/ATG medialab
Prosjektet er et samarbeid mellom NASA and ESA. De fleste av instrumentene har blitt laget i Europa, mens selve oppskytningen skjedde fra USA. Solar Orbiter skal utnytte tyngdekreftene til både Jorden og Venus som vil sende den inn i en svært elliptisk bane, noe som vil ta rundt to år.
Den 58 meter høye raketten (Atlas V- 411) er konfigurert på en helt spesiell måte siden den kun har én hjelperakett (faststoff). Det at hovedraketten kun har en hjelperakett er spesielt, men skaper ikke ustabilitet fordi det er så store marginer.
Denne konfigurasjonen har kun fløyet 5 ganger tidligere inkludert oppskytningen av sonden Osiris Rex i 2016, slik at oppskytningen av Solar Orbiter ble sjette ferd med denne konfigurasjonen. Første trinn består av et RD-180 motorsystem som brenner RP-1 – svært rent kerosin og flytende oksygen. Løfteevnen for raketten er 390 000 kilo.
Annet trinn er en såkalt Centaur som har en RL10A-4-2 motor – den siste single RL-10 som vil bli benyttet i denne konfigurasjonen. I fremtiden vil det være to motorer. Motoren er en kryogenmotor som bruker flytende hydrogen og flytende oksygen, og som gir en løfteevne på 10 000 kilo.
Liftoff av Solar Orbiter.
Film: ESA
Oppskytning og utplasseringssekvens
Atlas V bryter lydmuren etter 58 sekunder, og sideraketten (SRB) separeres fra 1. trinn etter 2 min 20 sek. Motorene til 1. trinn stanser etter 4 min 3 sek, og 6 sekunder senere aktiveres separasjonssystemet på 2. trinn for å frigjøre første trinn. Fartøyet veier nå bare 14 % av hva det gjorde før takeoff.
10 sekunder senere starter første avfyring av hovedmotoren på 2. trinn og fører den til en nesten sirkulær parkeringsbane. Motoren brenner nå 22 kilo drivstoff i sekundet, og raketten har en fart på 17 700 km/t og befinner seg 135 000 km over bakken. Beskyttelsesdekselet separeres etter 4 min 27 sek, og fartøyet veier nå bare 7 % av hva det gjorde før liftoff 4 ½ minutt tidligere.
Etter 12 min 14 sek av ferden stanser hovedmotoren på 2. trinn og går inn i en cruisefase for å forberede seg til andre avfyring. 2. trinnets hovedmotor restartes etter 42 min og 58 sek for den andre og siste motoravfyring. 7 minutter senere stanser hovedmotoren på 2. trinn for siste gang.
Etter 52 min 47 sek frigjøres Solar Orbiter som starter på sin to år lange ferd mot Solen for NASA og ESA. Sonden vil komme så nær som 42 millioner kilometer, litt over en kvart av avstanden Solen–Jorden, og vil bli eksponert for 13 ganger sterkere sollys enn hva vi gjør her på Jorden. Sonden har derfor et beskyttende varmeskjold som gjør den i stand til å tåle temperaturer over 500 grader Celsius.
Oppskytning og utplasseringssekvens
Illustrasjon: ESA
I 2018 ble også en annen solsonde, NASAs Parker Solar Probe, skutt opp for å for aller første gang studere Solen – det siste store objektet i Solsystemet som aldri tidligere har vært besøkt på nært hold av et ubemannet fartøy. De to solsondene vil kunne utfylle hverandre på en helt unik måte og gjøre at man vil få utrolig mye vitenskapelig kunnskap om Solen.
Solar Orbiter skal blant annet analysere solvinden og magnetfeltet samt ta høyoppløselige bilder av solskiven, atmosfære og korona samt forsøke å få svar på hvordan flares på Solen påvirker vårt solsystem.
Etter å ha utnyttet tyngdekreftene fra Jorden og Venus for å komme inn i riktig bane, skal sonden hjelpe oss å forstå hvordan vår sol danner og kontrollerer heliosfæren som inneholder ladde partikler som blåses bort fra Solen av solvinden.
Solen gjennomgår en 11 år lang syklus som gjør at solflekker oppstår og forsvinner og medfører at magnetfeltet skifter retning. Hvorfor skjer dette? Man håper Solar Orbiter kan gi svaret samt hjelpe til å varsle og forstå romvær, noe som er viktig for fremtidig utforskning når vi skal til Månen, Mars og etter hvert enda lenger ut i Solsystemet.
Oppskytning av ESA/NASAs Solar Orbiter sonde fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 10. februar 2020.
Foto: Jared Frankle, NASA Solar Orbiter Social Participant
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer