26.02.2016: Hvorfor finnes det langt flere lyse nærjordsobjekter (NEOs) nær Solen enn mørke? Og hva er årsaken til at forskerne finner 5 prosent færre asteroider enn hva modellene antyder? Svaret ligger i Solens ekstremt destruktive kraft.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Det antas å være 25 millioner asteroider større enn 100 meter i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
I et par tiår har man antatt at de fleste nærjordsasteroider (NEOs) ender sine dager i et dramatisk og endelig stup inn i Solen. Forskerne mener nå at de fleste av disse objektene ender sine liv mye lenger borte fra Solen enn tidligere antatt.
I løpet av en 8-årsperiode oppdaget teleskopene ved Catalina Sky Survey (CSS) i Arizona over 9,000 NEO-er. Det er slett ingen enkel jobb å oppdage disse både fordi de beveger seg og også fordi de kun er synlige som små lysende prikker. Men teamet bak denne oppdagelsen visste at de ikke hadde oppdaget alle, og Dr. Robert Jedicke, teamdeltager fra University of Hawaii Institute of Astronomy, utviklet software som kunne fortelle hva CSS hadde gjort feil i sine undersøkelser av NEO-er.
Arbeidet var ekstremt tidkrevende og krevde bruk av kraftige datamaskiner, og da de var ferdige, oppdaget de en uoverenstemmelse. I følge arbeidet de hadde gjort skulle det være ti ganger så mange objekter innenfor ti soldiametre (rundt 7 millioner kilometer) fra Solen enn hva de hadde funnet. Etter et år med verifisering av arbeidet forsto de at problemet ikke lå i analysene, men i forståelsen av hvordan Solsystemet fungerer. Mikael Granvik, forsker ved Universitetet i Helsinki og førsteforfatter av artikkelen som rapportere resultatene, antok at modellen over NEO-populasjoner ville matche resultatene bedre dersom asteroidene gikk i oppløsning mye lenger fra Solen enn man tidligere hadde antatt. Ideen ble testet, og man fant ut at asteroider blir ødelagt dersom de tilbringer for lang tid innenfor 10 soldiametre, noe som førte til en perfekt overenstemmelse mellom modellen og antallet observerte NEO-er.
Kunstnerisk fremstilling av asteroider som kolliderer.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Kunstnerisk fremstilling av en oppbrukket asteroide.
Foto: NASA/JPL-Caltech
Oppdagelsen har også gitt svar på andre uløste gåter
Meteoroider er små biter av støv som stammer fra asteroider, og når de kommer inn i vår atmosfære brenner de opp og ser ut som stjerneskudd. Slike meteoroider befinner seg i svermer som stammer fra deres moderobjekter, men i de fleste tilfeller har ikke astronomene klart å matche meteorene med moderobjektet. (De bestemmer banen meteoroiden har fulgt og ser om denne stemmer med et kjent objekt). Granvik og hans forskningsteam antar nå at moderobjektene ble fullstendig ødelagt da de kom for nær Solen, noe som i tilfelle betyr at Solens destruerende kraft når mye lenger ut enn hva forskerne tidligere har trodd.
Meteorer fra Geminidesvermen.
Foto: Asim Patel/Wikipedia
Teamet kan også forklare hvorfor asteroider som befinner seg nær Solen er lysere enn de som holder seg i en større avstand. Årsaken er nemlig at mørke asteroider som har kommer for nær Solen allerede har gått i oppløsning. Grunnen til at mørke objekter lettere blir ødelagt er at mørke og lyse asteroider har ulik sammensetning og antagelig også ulik struktur.
Ifølge Granvik gjør oppdagelsen av at asteroider går i oppløsning lenge før de når inn til Solen, forskerne i stand til å forstå en rekke moderne observasjoner på en ny måte.
Modellen viser at man må ta høyde for asteroiders fysiske egenskaper når man konstruerer populasjonsmodeller, noe som igjen betyr at man rett og slett kan teste modeller av disse objektene indre ved å se på deres størrelse og baner.
Itokawa er et eksempel på en spesielt lys asteroide.
Foto: JAXA
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
University of Helsinki: Asteroids are not destroyed in an impact with the sun
Universe Today: We have underestimated our sun’s destructive reach
| 
Forsiden
