30.07.17: Søndag 23.07 slynget en voldsom eksplosjon på Solen en gigantisk sky av superhete gasser ut i rommet. Siden utbruddet ble sendt i motsatt retning av Jorden ble ikke vi rammet, derimot sto vår naboplanet Mars i skuddlinjen, men det er usikkert om hendelsen hadde noen konsekvenser. Eksplosjonen fant tilfeldigvis sted på årsdagen for et utbrudd som i 2012 nesten traff Jorden – det kraftigste utbruddet vi vet har funnet sted på Solen siden 1859. Dersom området fortsatt er eksplosivt når det blir synlig fra Jorden om noen dager, kan vi få oppleve kraftige solstormer.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kraftig eksplosjon på Solens bakside slynger en enorm sky av gass ut i rommet, men vekk fra Jorden.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Fra tid til annen bygger det seg opp kraftige og ustabile magnetfelt på Solens overflate. Slike magnetfelt hindrer at varmen fra Solens indre strømmer ut til overflaten, og dermed kjølner det tynne overflatelaget slik at det dannes solflekker. Vi ser fenomenet som mørke flekker på Solen, og gassen er i disse områdene opptil et par tusen grader kjøligere enn på resten av soloverflaten.

Magnetfeltet i flekkene endrer seg hele tiden og kan forårsake en lang rekke fenomener, blant annet magnetiske kortslutninger som på kort tid utløser kolossale energimengder. Med spesielle instrumenter kan vi observere at temperaturen stiger dramatisk i området og store mengder av energirik røntgenstråling sendes ut. Ofte skyter eksplosjonen også en kolossal sky av superhet gass ut i rommet med hastigheter på flere millioner km/t.

Dersom slike skyer treffer Jorden, kan vi oppleve både kraftige nordlys og problemer med satellitter, radiokommunikasjon og til og med strømforsyning.

Variasjon i solaktiviteten

Solaktiviteten varierer over en periode på i gjennomsnitt 11 år. Det betyr at det hvert 11. år forekommer ekstra mange og store flekker og utbrudd på Solen og derfor også hyppigere og kraftigere nordlys. Det siste maksimumet fant sted for et par år siden, og aktiviteten på Solen er for tiden generelt veldig lav. Men likevel kan det av og til oppstå større flekker og kraftige eksplosjoner og utbrudd. Søndag 23. juli ble et slikt utbrudd observert – på Solens bakside. Takket være romobservatorier som NASAs STEREO-A-sonde og ESAs og NASAs SOHO-observatorium, kunne vi likevel se mye av det som skjedde.

STEREO-A-sonden observerte et svært intenst utbrudd av ekstrem UV-stråling fra magnetfeltet til den enorme solflekken AR2665 som for to uker siden prydet Solens forside. Solrotasjonen har siden brakt flekken til Solens bakside. Utbruddet var trolig av den aller kraftigste typen, den såkalte kategori X.

Utbruddet fotografert med STEREO-A-sonden 23. juli. Den intense UV-strålingen ses som et kraftig hvitt område på venstre side av Solen. Sonden befinner seg så langt fra Jorden at den kan observere Solens bakside.
Foto: NASA/STEREO-A

Mars i skuddlinjen

Som filmen øverst på siden viser, forårsaket utbruddet at en enorm gass-sky ble slynget ut i rommet. Siden utbruddet fant sted på Solens bakside ble den superhete gassen slynget vekk fra Jorden, mens Mars befinner seg i skuddlinjen. Det har foreløpig ikke kommet rapporter fra de mange Mars-sondene om at de har observert nordlys eller spesielle fenomener. Mars har ikke er globalt magnetfelt slik som Jorden, og eventuelle nordlys vil derfor ikke samle seg rundt polene, men opptre flekkvis. I ekstreme tilfeller kan elektronikken i romsonder bli skadet av solstormer, men dette utbruddet var ikke så voldsomt at noen skader er registrert.

Den enorme solflekken AR2665 på forsiden av Solen i begynnelsen av juli.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Dersom utbruddet hadde funnet sted to uker tidligere, mens solflekken AR2665 befant seg på forsiden, ville gass-skyen nådd Jorden og forårsaket kraftige nordlys og store forstyrrelser i Jordens magnetfelt. Tilfeldigvis fant utbruddet, som trolig var det kraftigste hittil i 2017, sted på årsdagen for en superstorm i 2012. Denne superstormen har blitt sammenlignet i styrke med den såkalte Carrington-hendelsen i september 1859. Dersom et slikt dramatisk utbrudd hadde truffet Jorden i våre dager, ville mesteparten av satellittflåten blitt ødelagt og strømnettet ville brutt sammen over store deler av den nordlige halvkule.

Solstormer om noen dager?

I begynnelsen av august har Solen rotert så mye at AR2665 igjen kommer til syne for oss her på Jorden. Dersom området fortsatt er eksplosivt, kan vi få oppleve kraftige solstormer. Det kan også hende at flekken fortsatt er stor nok til å kunne ses med solformørkelsesbriller.

Så sent som fredag var det en ny, kraftig eksplosjon i denne flekken på Solens bakside, så området er fortsatt svært aktivt.

Fredag fant det sted ytterligere et større utbrudd fra solflekken AR2665 som snart kommer til syne på solranden.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Supersmellet på Solen i 2003

Flere artikler om Solen

Solformørkelsen 21. august 2017

Artikkel om utbruddet på Spaceweather.com