Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Historiens første sonde til Solen!


13.05.2018: 31. juli sender NASA ut en sonde som skal besøke det siste store objektet i Solsystemet som vi aldri har besøkt på nært hold med et ubemannet fartøy: Solen selv! Solsonden Parker skal etter hvert komme ekstremt nær den sydende Solen, trosse voldsomme temperaturbelastninger og gjøre direkte målinger i Solens atmosfære. På det nærmeste vil sonden være bare 6,2 millioner kilometer fra den ildsprutende og stekende hete soloverflaten. Dette blir aller første gang en sonde besøker atmosfæren til en stjerne, og sonden vil gi svar på flere mysterier rundt Solen, solatmosfæren og dens påvirkning av omgivelsene, inkludert Jorden.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Illustrasjon av Parkers solsonde som nærmer seg Solen.
Illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory


Foruten Solen har alle store objekter i Solsystemet blitt besøkt og fotografert på nært hold av ubemannede romsonder. Med sin diameter på nesten 1,4 millioner kilometer er Solen ekstremt mye større enn Jorden og 10 ganger større i diameter enn kjempeplaneten Jupiter. Solens høye temperatur, enorme lysstyrke, voldsomme og varierende magnetfelt og tidvis kraftige utbrudd gjør det svært farlig å nærme seg med romfartøy, og hittil har Solen derfor kun blitt studert på avstand med teleskoper og en rekke observasjons-sonder.

Siden det fortsatt er mange mysterier knyttet til Solen, solaktiviteten og solatmosfæren, har solforskerne i mer enn 50 år drømt om å kunne sende en sonde svært nær soloverflaten – inn i Solens atmosfære – for å gjøre direkte målinger. Med oppskytningen av Parkers solsonde grytidlig om morgenen 31. juli norsk tid, vil denne drømmen bli oppfylt.


En historisk reise til Solen

Prosjektet, som også av NASA omtales som historisk, vil revolusjonere vår forståelse av Solen og hvordan fenomener og fysiske forhold på dette himmellegemet kan forplante seg utover i Solsystemet og påvirke Jorden og andre himmellegemer. Solsonden vil reise gjennom Solens atmosfære, mye nærmere den synlige overflaten enn noen tidligere sonder, og gi oss de første observasjoner av en stjerne gjort på nært hold.

Sonden vil benytte tyngdekraften til Venus ved 7 nærpasseringer i en nesten 7 år lang periode for gradvis å endre banen slik at sonden kommer nærmere Solen. På det nærmeste vil sonden passere bare 6,16 millioner kilometer over soloverflaten, nesten 10 ganger nærmere enn Merkur og mer enn 7 ganger nærmere enn nåværende rekordholder, Helios B-sonden i 1976. Jordens gjennomsnittsavstand fra Solen er til sammenligning 150 millioner kilometer. Minimumsavstanden på 6,16 millioner kilometer tilsvarer også 9 ganger Solens radius.


Mystisk atmosfære

Solen har tre atmosfærelag: Nederst finner vi fotosfæren som er Solens synlige overflate og hvor temperaturen er rundt 5500 grader Celsius. Over denne finner vi kromosfæren som kun kan observeres med spesielle instrumenter eller under totale solformørkelser, og hvor temperaturen er noe lavere. Lenger ute finner vi den mystiske og svært utstrakte koronaen. Gassen i koronaen har svært lav tetthet, men ekstremt høy temperatur på flere millioner grader. Det har vært et stort mysterium hvordan koronaen kan få så høy temperatur – normalt ville man forvente at temperaturen synker på vei bort fra Solen. Under totale solformørkelser kan vi se koronaen som strekker seg ut fra den formørkede soloverflaten.

Total solformørkelse med spektakulære detaljer i koronaen – Solens ytre atmosfære - som bare er synlig under totale formørkelser.
Foto: M. Druckmüller


Solsonden vil gjøre direkte målinger i koronaen for å revolusjonere vår forståelse både av dette atmosfærelaget og hvordan solvinden oppstår og utvikler seg. Sonden vil også gi ekstremt viktige bidrag til å varsle endringer i Jordens rommiljø – det såkalte romværet – som påvirker livet og teknologien på bakken. Dette vil også være avgjørende kunnskap for de planlagte ferdene til Mars og koloniseringen av både Den røde planet og Månen.

Utbrudd på Solen påvirker Jorden og andre planeter i Solsystemet.
Illustrasjon: NASA


Sonden vil fly så nær Solen at den vil måle hvordan solvinden akselererer fra subsonisk til supersonisk hastighet (500 km/s eller mer), og den vil passere gjennom området der de mest energirike partiklene fra Solen kommer fra.

For å motstå temperaturer på opptil 1377 grader er sonden og instrumentene beskyttet av et 11,4 cm tykt varmeskjold av karbonkompositter. Inne i sonden vil det være omtrent romtemperatur.

Oppkalt etter forsker

Sonden ble i 2017 gitt navnet «Parkers solsonde» (Parker Solar Probe) til ære for astrofysikeren Eugene Parker (nå 90 år) som på 1950-tallet utviklet en teori om den supersoniske solvinden og har arbeidet med solvinden og Solens atmosfære i over 60 år. Dette er første gang NASA kaller opp en sonde etter en person som fortsatt lever.

Solsonden er oppkalt etter professor Eugene Parker ved University of Chicago.
Illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory, Foto: Wikipedia


Oppskytning og bane

Parkers solsonde er planlagt skutt opp med en Delta IV-Heavy-rakett grytidlig om morgenen 31. juli (norsk tid) fra Cape Canaveral i Florida. Dersom vær eller tekniske problemer hindrer oppskytning denne dagen, er det nye muligheter helt frem til 19. august.

Sonden skal følge en svært spesiell bane og få hjelp av tyngdekreftene til Venus hele 7 ganger for å komme nærmest mulig Solen.
Illustrasjon: NASA


Sonden skal fullføre 24 omløp rundt Solen og følge en svært avlang bane slik at sonden bare i kortere perioder blir utsatt for de virkelig tøffe forholdene svært nær soloverflaten. Den første nærpasseringen finner sted 1. november 2018 – da blir avstanden 24,7 millioner kilometer. Etterhvert vil sonden komme nærmere Solen, og den første av tre planlagte supernære passeringer på bare 6,16 millioner kilometers avstand vil finne sted 19. desember 2024. Når sonden kommer så nær, vil hastigheten være helt opp i 125 km/s, 692 000 km/t. Dette blir den suverent største hastigheten til noen menneskeskapt farkost, og med denne farten kommer Parkers solsonde kun til å bruke to timer på å krysse solskiven.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

NASA-sak om prosjektet

Wikipedia om prosjektet

Prosjektets nettside

Flere saker om Solen

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no