En ny æra for romfarten med Crew Dragons testferd onsdag!
Oppdatering 31.05.20 kl. 16.50: Vellykket docking med romstasjonen over nordlige Kina og Mongolia!
Crew Dragon docket til Den internasjonale romstasjonen (ISS) kl. 16.16 i ettermiddag, 16 minutter før planlagt docking. Dockingen skjedde over nordlige Kina og Mongolia, og turen fra Kennedy Space Center i Florida til ISS tok 18 timer og 58 minutter.
For Doug Hurley blir det en spesiell gjenkomst med romstasjonen siden han sist besøkte den for nesten 10 år siden da han var pilot på romfergen Atlantis i 2011 – den siste ferden under romfergeprogrammet.
Doug Hurley og Bob Behnken skal nå gjennom ulike prosedyrer før luken åpnes om ca. en time og de vil bli tatt imot av Crew 63 som nå befinner seg ombord. De tre er NASA-astronaut Chris Cassidy og de russiske kosmonautene Anatoli Ivanishin og Ivan Vagner som ankom ISS 17. april og skal oppholde seg der til oktober.
Oppdatering 30.05.20 kl. 21.50: Perfekt oppskytning fra Florida – gratulerer til NASA og SpaceX!!!
Værgudene var endelig på romfartens side – Doug Hurley og Bob Behnken ble skutt opp fra Florida for under en time siden! President Donald Trump og visepresident Mike Pence var til stede under oppskytningen og fikk bivåne at SpaxeX’ Falcon 9-rakett løftet de to ut i bane – første astronauter skutt opp fra amerikansk jord på nesten 10 år – en dag som vil bli stående i historiebøkene!
Oppdatering 27.05.20 kl. 22.30: Oppskytningen av Crew Dragon med NASA-astronautene Bob Behnken og Doug Hurley ble avlyst ca. 17 minutter før oppskytning som følge av værforhold og sikkerhetsreglene for denne bemannede flighten. Det er ikke bare værforholdene på stedet som skal vurderes, men også været i området hvor kapselen med de to astronautene kan lande i havet dersom redningssystemet utløses som følge av feil. Som SpaceX sier, fikk alle involverte – spesielt astronautene – ekstra verdifull trening, noe som jo må anses som positivt!
Neste oppskytningsvindu er førstkommende lørdag kl. 21.22 norsk tid, så det er bare å krysse fingrene for bedre vær! Det blir også en mulighet søndag kl. 21.00 norsk tid.
25.05.20: En historisk hendelse skjer onsdag når Doug Hurley og Bob Behnken blir de første astronautene som skal skytes opp med SpaceX‘ nye romkapsel Crew Dragon. For første gang på nesten 10 år vil amerikanske astronauter igjen bli skutt opp fra amerikansk jord, og for første gang skal et privat romfartsselskap gjøre jobben. Dette markerer starten på en ekstremt spennende fremtid hvor innovative, private selskap nå også kommer på banen. Måne- og Marsbaser vil bli en realitet, to astronauter, en mann og en kvinne, skal lande på Månen i 2024, samme år som SpaceX har som mål å sende sitt nye romfartøy Starship til Mars.
NASA-astronautene Doug Hurley (venstre) og Bob Behnken vil komme rullende opp til Falcon 9-raketten med stil i en blankpolert Tesla Model X.
Foto: Kim Shiflett/NASA
Første oppskytning fra amerikansk jord siden 2011
Første bemannede oppskytning med et privat romfartsselskap
Første nye bemannede rakettsystem som er testet siden 1981
Ny æra med kommersielle aktører med på laget
Bli kjent med Doug Hurley og Bob Behnken!
Film: NASA Johnson
Vi går definitivt over i en ny æra når SpaceX, som første private romfartsselskap, skyter opp de to NASA-astronautene Doug Hurley (53) og Bob Behnken (50) til Den internasjonale romstasjonen (ISS) onsdag 27. mai kl. 22.33 (norsk tid). DEMO-2 er den siste testferden før NASA godkjenner Crew Dragon til å fly sine astronauter som en del av NASAs Commercial Crew Program. Oppskytningen vil skje med en Falcon 9-rakett og en Crew Dragon-kapsel fra Launch Complex 39A på NASAs Kennedy Space Center i Florida – den samme rampen som også Apollofartøyene og romfergene ble sendt opp fra.
Slik blir oppskytningen 27.mai dersom alt går etter planen
Film: AmericaSpace
For SpaceX er dette definitivt den viktigste hendelsen i selskapets historie, og trolig hadde det ikke engang vært mulig å komme til dette punktet uten NASA. NASA er SpaceX’s største kunde, og kontrakten på 1,6 milliarder dollar SpaceX har med NASA om å sende forsyninger til ISS kom på et tidspunkt da bedriften var i ferd med å gå konkurs. Det sto faktisk om timer, og Elon Musk brast i tårer over nyheten 23. desember i 2008. SpaceX har siden 2012 levert 21 nyttelaster til ISS med sin Dragon-kapsel, og i mars i fjor, og som det første amerikanske romfartøy i historien, utførte SpaceX en automatisk test-docking med romstasjonen med Crew-Dragon.
Crew Dragon styrte seg selv inn mot ISS og koblet seg til 3. mars i fjor.
Foto: NASA
I 2011 inngikk NASA kontrakter både med SpaceX og Boeing om å utvikle bemannede fartøy til å frakte astronauter til og fra ISS som som en del av NASAs Commercial Crew Program. Boeing fikk imidlertid problemer med sin kapsel Starliner i fjor da ferdsklokkesystemet om bord sviktet 31 minutter etter takeoff og medførte at fartøyet ikke var i stand til å nå romstasjonen. Ferden skulle være den siste testferden før den første bemannede ferden senere i år, men i stedet ble ferden avbrutt, og kapselen landet trygt i White Sands, New Mexico. Boeing har kunngjort at de selv vil dekke utgiftene med en ny test. Space gjennomførte derimot sin vellykkede test.
NASA-sjef Jim Bridenstine og leder i SpaceX Elon Musk i samtale på Kennedy Space Centers Launch Control Center mens de venter på liftoff av SpaceX’s Falcon 9-rakett og Crew Dragon for den ubemannede testflighten i mars i fjor.
Foto: NASA/Kim Shiflett
Kommersielle aktører – et nytt kapittel for utforskning av rommet
Nylig ble også SpaceX tildelt en 15-års kontrakt til en verdi av 7 milliarder dollar med NASA om å levere nyttelast til planlagte Lunar Gateway – en romstasjon som skal gå i bane rundt Månen. Kontrakten er et viktig skritt fremover for NASAs Artemis-program som skal landsette den første kvinnelige og neste mannlige astronaut på Månens overflate i 2024, samt bygge en fast bemannet base på Jordens nærmeste himmelobjekt. Det er første gang siden Apollo-programmet at NASA direkte finansierer et bemannet landingssystem og går inn i kontraktsforhold med private selskap.
Om fire år skal menneskene tilbake til Månen – denne gangen for å bli!
Illustrasjon: NASA
Slik skal amerikanerne sende astronauter til Månen innen 2024.
Film: NASA
For 4 uker siden ble også SpaceX, sammen med to andre romfartsselskap, tildelt en 10-måneders kontrakt til en verdi av nærmere 1 milliard dollar for å utvikle det best egnende landingssystemet for å foreta den første bemannede landingen på Månen i 2024. SpaceX’s forslag er sitt romfartøy Starship som er under utvikling og som vil bli tilpasset for å lande på Månen. På mange måter kan man derfor si at NASA investerer i SpaceX, noe som tydeliggjør at de to ikke er i direkte konkurranse slik mange vil ha det til. Men interessant er det likevel at NASA har planer om å lande på mars i 2030, mens SpaceX nå bygger kjemperaketten Super Heavy og romfartøyet Starship for å sende mennesker til Mars i 2024 og hvor planen er å sende en millioner mennesker og bygge en bærekraftig koloni der innen 40–100 år.
SpaceX har planer om å sende en million mennesker til Mars innen 40–100 år.
Illustrasjon: SpaceX
Oppskytningen onsdag
Nesten 10 år har gått siden NASA skjøt astronauter ut i rommet fra amerikansk jord. Sist gang det skjedde var med romfergen Atlantis 8. juli 2011, hvor Doug Hurley, den ene av de to astronautene som nå skal være med DEMO-2, var pilot. (les mer om de to astronautenes bakgrunn her: https://www.nasa.gov/specials/dm2/ ) Helt siden den gang har derfor NASA måttet kjøpe seter med russiske Soyus-raketter til en kostnad av 75 millioner dollar pr. astronaut pr. tur. Også politiske hendelser har gjort at amerikanerne svært gjerne skulle sett seg uavhengig av Russland for å sende astronauter til ISS. På den annen side er det allment kjent at USA og Russland har klart å samarbeide om rommet på tross konflikter nede på bakken.
Gwynn Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX og som har arbeidet i nesten 15 år med dette prosjektet med NASA, har alltid omtalt seg selv som «a good sleeper», men innrømmer at hun er nervøs i forkant av onsdagens oppskytning og at hun ikke vil sove skikkelig før de to igjen er tilbake på Jorden. Det har også vært viktig for SpaceX at samtlige ansatte i selskapet har fått møte de to astronautene. SpaceX har foretatt 21 ubemannede ferder til ISS, og Shotwell håper og tror at denne erfaringen vil gjøre at den bemannede ferden onsdag vil bli vellykket.
Gwynne Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX
Foto: NASA/Bill Ingalls
Falcon 9-raketten som skal benyttes onsdag gjennomgikk en motortest ved NASAs Kennedy Space Center i Florida 22. mai. SpaceX har gjennomført 80 vellykkede oppskytninger med en Falcon 9-rakett. Oppskytningen skal skje 27. mai kl. 22.33 (norsk tid) fra oppskytningsrampe 39A på Kennedy Space Center i Florida.
Turen til romstasjonen vil ta rundt 19 timer, og forventet docking vil dermed skje kl. 17.29 torsdag ettermiddag (norsk tid). Opprinnelig var det planlagt at de to NASA-astronautene skulle oppholde seg på romstasjonen i et par uker, men oppholdet blir trolig forlenget til 2–3 måneder før de returnerer til Jorden hvor det vil bli foretatt en «splashdown» i Atlanterhavet øst for Cape Canaveral før de to blir plukket opp av et av SpaceX’ fartøyer.
Hva skjer dersom noe går galt?
Skulle noe gå galt før, under eller etter oppskytningen, vil kapselens abort system kunne sende de to astronautene bort fra raketten. Men man kan selvsagt aldri vite, og NASA og SpaceX har derfor brukt ekstremt mye tid på å tenke gjennom alle scenarier for hva som kan gå galt. I januar i år ble det foreatt en Inflight abort test – en omfattende test av abortsystemet som er hovedforskjellene mellom Crew Dragon kapselen og (cargo) Dragon-kapselen som har blitt benyttet på ubemannede ferder til ISS.
Abortsystemet kan iverksettes enten av astronautene selv, av ferdskontrollsenteret på bakken eller kapselen kan selv automatisk skyte kapselen bort fra raketten. Ved en eventuell utskytning, vil 8 av Crew Dragons Super Draco motorer starte og løfte kapselen bort fra Falcon9-raketten. Og ting har gått galt før: i 2016 eksploderte en Falcon 9-rakett under fylling av drivstoff under en motortest. Men det er selvsagt derfor man utfører tester. Men dersom redningssystemet iverksettes på en av de tre nevnte måtene er det uansett en relativt ubehagelig opplevelse for de to astronautene – en ekstrem manøver – siden kapselen vil gå fra stillstand til 560 km/t i løpet av sekunder og føle en kraft på 4G – mao 4 ganger sterkere enn vanlig tyngdekraft. Kapselen vil stige 2,5 kilometer før den daler ned med fallskjermer og lander i Atlanterhavet. Det har også blitt foretatt 27 tester med dette fallskjermsystemet (Mark 3).
Skulle det derimot skje at oppskytningen avbrytes etter at man har fylt tankene med drivstoff vil de to kunne benytte en zipliner for å komme seg raskt ned til bakken.
Kunstnerisk fremstilling av SpaceX’ Crew Dragon som separeres fra Falcon 9-raketten under redningstesten.
Illustrasjon: SpaceX
Victor Glover og Mike Hopkins er backup-crew for ferden og vil, sammen med Shannon Walker, bli de tre første NASA-astronautene til å reise til romstasjonen for et lengre opphold sammen med JAXA-astronaut Soichi Noguchi. Ferden (Crew-1) skal, dersom alt går etter planen, skje senere i år og vil bli SpaceX’ første bemannede operative ferd og en del av selskapets nåværende kontrakt med NASA.
NASA-astronautene (fra venstre) Bob Behnken, Doug Hurley, Mike Hopkins og Victor Glover foran SpaceX’ Crew Dragon. De to sistnevnte vil bli to av astronautene på en lengre ferd senere i år.
Foto: NASA
Starten på en interplanetarisk fremtid
27. mai 2020 vil bli en milepel i romfartshistorien. Det handler ikke bare om det patriotiske med igjen å være i stand til å sende egne astronauter fra amerikansk jord med en amerikansk rakett til romstasjonen, men om å fylle tomrommet etter romfergeprogrammet. Mange ubemannede sonder har blitt sendt ut til fjerne steder i rommet, men endelig skal menneskene selv igjen reise ut og innta Månen, Mars og etter hvert også destinasjoner enda lenger ut.
Et eksempel er nevnte SpaceX’ romfartøy Starship som nå er under utvikling og som blir konstruert til å kunne lande på alle (aktuelle) faste overflater i Solsystemet. Menneskene vil nå bre seg utover i Solsystemet slik at vi blir interplanetariske, og etter hvert vil vi også sette kursen mot andre solsystem og bli interstellare, noe som er avgjørende for vår sivilisasjons overlevelse på lang sikt
Starship i aksjon
Animasjon: SpaceX
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
