Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Historisk for SpaceX – pinlig for Boeing


19.08.21: Historisk øyeblikk da SpaceX satte sammen den høyeste raketten som noen gang har blitt utviklet og som skal gjøre oss multiplanetariske, mens Boeing – etter halvannet års innsats – nok en gang mislyktes med å sende en kapsel til romstasjonen. Er Boeings storhetstid over?

av Anne Mette Sannes

 


6. august ble for aller første gang en Starship prototype plassert øverst på en Super Heavy-rakett – verdens høyeste rakett strakte seg mot himmelen i Boca Chica, Texas! For første gang i historien har mennesker klart å bygge et interplanetarisk transportsystem som gjør at vår fremtid som en multiplanetarisk sivilisasjon er innen rekkevidde!

I løpet av et skarve nattskift noen dager i forveien klarte SpaceX-ingeniørene å montere 29 Raptormotorer i Super Heavy-raketten. 29 motorer!! Tempoet og prestasjonene hos SpaceX overgår det meste og i en slik grad at det snart (om ikke allerede) blir irrelevant hva andre selskap sysler med i kulissene.



Starship SN20 ble for første gang plassert på toppen av en Super Heavy-rakett!
Film: VideoFromSpace


Med sine 120 meter rager Starship (rakett og 2. Trinn) godt over den 93 meter høye Frihetsgudinnen:


Et fullt gjenbrukbart transportsystem har sett dagens lys

Både første og andre trinn av Starship blir gjenbrukbare, noe som ikke akkurat kan sies om de fleste andre rakettsystem i bransjen. Et eksempel er NASAs transportsystem SLS som skal brukes til å sende astronauter ut i månebane ifm Artemisprosjektet – ingen av delene på SLS er gjenbrukbare, med unntak av Orionkapselen helt øverst. Det samme er tilfelle for Lockheed Martins Delta IV Heavy. Når det gjelder Blue Origins New Glenn jobbes det imidlertid med å få til et gjenbrukbart transportsystem. Starship vil kunne ta oss til Månen, Mars og også lenger ut i Solsystemet.

Et gjenbrukbart rakettsystem er en hellig gral i romfarten, kostnadene ved å kaste bort raketter (dumpe dem i havet) er store og vil ikke kunne gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon. En oppskytning med SLS vil eksempelvis koste to milliarder mot 2 millioner med Starship! Forurensingen ved å produsere rakettdeler kan faktisk også bli større enn ved selve oppskytningen. Et annet argument er at ikke-gjenbrukbare transportsystem er en direkte sløsing med skattebetalernes penger.

NASAs transportsystem (SLS) skal etter planen foreta en ubemannet ferd for å teste SLS og Orion sammen i november i år (Artemis 1). Den første bemannede ferden skal skje i 2022 til månebane (Artemis 2) og i 2024 skal to astronauter lande på Månens overflate med SpaceX’ månelander (Artemis 3).
Foto: NASA


19. juli gjennomførte SpaceX en motortest med tre Raptormotorer på den tredje prototypen av Super Heavy (BN3), og dette var første gang en slik test ble utført med tre motorer. Trolig vil det bli utført flere motortester med BN3 i nærmeste fremtid, blant annet en test med 9 motorer – før Superheavy (SN4) for første gang skal skytes opp sammen med Starship (SN20).

Ifølge Gwynn Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX, var planen å foreta den første ferden med hele Starshipsystemet i juli, men SpaceX har ennå ikke fått oppskytningstårnet (som nesten er ferdig), godkjent av FAA. Men for Elon Musk haster det egentlig ikke så mye, Musks mål er ekstremt mye mer ambisiøst enn Branson og Bezos’ romturisme.


Boeing i trøbbel – selskapets storhetstid over?

Men hos Boeing, derimot, går det heller trått. Det er nesten pinlig å se hvordan et selskap som Boeing – etter først å ha ligget år bak skjema – misset på sitt forsøk på å nå Den internasjonale romstasjonen og som faktisk kunne ha fått katastrofale følger. NASAs Aerospace Safety Advisory Panel avslørte i etterkant at Starliner kunne ha gått tapt dersom softwarefeilen ikke hadde blitt oppdaget og fikset mens fartøyet var i bane. Årsaken til problemet var at ferdsklokkesystemet viste feil tid, noe som medførte at fartøyet forsøkte å opprettholde en eksakt kontroll (noe den ellers ikke ville ha gjort), og i denne prosessen ble det brukt mer drivstoff som gjorde at teamene raskt innså at Starliner ikke ville nå ISS.

Både SpaceX og Boeing samarbeider med NASA om å sende astronauter til ISS, og SpaceX ligger nå milevis foran Boeing. Som det første private amerikanske romfartøy i historien, utførte SpaceX i mars 2019 en vellykket docking med ISS. Mens Boeing fortsatt sliter med i det hele tatt å komme seg dit opp, har SpaceX sørget for tre bemannede ferder til ISS – all plettfrie – og astronautene sier de aldri har hatt en så «smooth» ride. Hele 25 nyttelastleveringer har blitt utført, inkludert iskremlevering. Og dette har SpaceX fått til på tross av at det nye romkappløpet ble Davids kamp mot Goliat. NASA og Boeing har samarbeidet siden 60-tallet og var trolig (men ikke nå lenger?) mer skeptiske til SpaceX – SpaceX mottok $2,6 milliarder og Boeing $4,2 milliarder for å utvikle hver sin farkost som var i stand til å frakte astronauter til ISS. Se hva SpaceX har fått til med sin mye lavere andel av utviklingskostnadene!

NASA-astronautene Doug Hurley (venstre) og Bob Behnken kom rullende opp til Falcon 9-raketten med stil i en blankpolert Tesla Model X i forkant av den første oppskyningen av astronauter fra amerikansk jord siden 2011.
Foto: Kim Shiflett/NASA


Men NASA har stort behov for flere transportører til romstasjonen, både når det gjelder nyttelast og astronauter. I påvente av at Boeing klarer brasene, er det (for USAs del) i øyeblikket kun SpaceX som sender astronauter til ISS med sin Dragon Crew-kapsel, mens både SpaceX og Northrup Grumman sender nyttelast med hhv. Dragon og Cygnus.

NASA har også et tredje transportsystem i utvikling – Dream Chaser som skal frakte både nyttelast og astronauter til ISS. Dream Chaser skal skytes opp på ULAs Vulcan Centaur som også er under utvikling, og begge skal etter planen være klare i 2022. Også ESA har planer om et lignende prosjekt.

Kunstnerisk fremstilling av NASAs Dream Chaser på oppskytningsrampen. Fartøyet skal lande horisontalt på en vanlig rullebane.
Foto: Sierra Nevada Space Systems/Wikipedia


Under Boeings første testforsøk i desember 2019 gjorde NASA sitt beste ut ifra situasjonen, og uttalte blant annet under livesendingen «we are waiting for an update» og “get ready for reentry”. En surrealistisk time hvor ingen visste hva som egentlig skjedde. Hovedårsaken til det mislykkede forsøket var softwareproblemer. Da det ble klart at Starliner ikke ville nå romstasjonen, ble det i stedet fokusert på en vellykket landing, og Starliner gjennomførte en perfekt landing i White Sands i ørkenen i New Mexico. Den perfekte landingen ble opphøyd på bekostning av at de ikke nådde målet – romstasjonen.

Daværende NASA-sjef Jim Bridenstine uttalte under den etterfølgende pressekonferansen at «ikke alt gikk galt, men at mange ting også gikk som de skulle» og som mange mener var å gå for langt i å fremheve de positive sidene av testforsøket. I etterkant har NASA ikke vært så tilbakeholdne mht Boeing – en av NASAs mest pålitelige samarbeidspartnere – og nærmest diktert hvilke tiltak Boeing må gjøre for å rette opp feilene som har blitt avdekket.



Daværende NASA-sjef Jim Bridenstein forklarte i en pressekonferanse hva som skjedde
Film: NASA


I tillegg til de fatale feilene som ble avdekket etter forsøket i 2019, har Boeing hatt hele halvannet år på seg til å rette opp alt. Og det var ikke lite som skulle fikses på, hele 80 feil ble avdekket i etterkant av første forsøk! Dermed var det viktigere enn noen gang å faktisk klare det denne gangen, noe de altså ikke lyktes med.

Teknikere forbereder CST-100 Starliner for den første testferden (OFT-2) i Boeings fasiliteer ved Kennedy Space Center i Florida.
Foto: Boeing


Andre testforsøk skulle ha skjedd 30. juli, men ble avlyst som følge av at den russiske modulen Nauka uten forvarsel startet motorene etter å ha dokket med den internasjonale romstasjonen og som medførte at romstasjonen kom ut av stilling. Neste vindu var 3. august, men under nedtellingen var det 13 ventiler som ikke ble åpnet og oppskytningen ble utsatt til neste dag. Dagen etter klarte ingeniørene å få ni av disse til å fungere igjen, men de andre var ikke mulig å fikse, og Starliner måtte tilbake til fabrikken.

Ifølge John Vollmer, visepresident for Starlinerprogrammet, oppsto problemet blant 24 ventiler som kontrollerer gjennomstrømningen av nitrogentetroksid som benyttes i Starliners styringmotorer. Noe av nitrogentetroksinet hadde trengt igjennom teflontetninger og reagert med fukt på den andre siden og dannet salpetersyre som forårsaket rustdannelse som igjen medførte at disse ventilene stivnet.

Ifølge Vollmer var designet på ventilene de samme som under det første testforsøket i 2019 hvor softwareproblemer førte til at Starliner ikke nådde romstasjonen men måtte avbryte forsøket, mens alt av hardware (inkludert ventilene) fungerte perfekt gjennom hele ferden.

Spørsmålet er hva som gjorde at de ikke fungerte denne gangen, om det var det kraftige regnværet natt til 3. august da Starliner sto klar på oppskytningsrampen for testforsøket neste dag, eller om det er snakk om en produksjonsfeil. Pr. i dag er det for tidlig å si når neste testforsøk vil skje, men det kan lett gli over i 2022.

Utsettelsen er et stort tilbakeskritt i NASAs program for å sende astronauter til Den internasjonale romstasjonen med flere aktører.

“Dette er åpenbart en skuffende dag,” uttalte Kathy Lueders, NASAs viseadministrerende direktør for Human Explorations og Operations Mission Directorate, under en nyhetskonferanse og la til at dette var nok et eksempel på hvor viktige slike demoferder faktisk er for NASA.

Kathy Lueders, NASAs viseadministrerende direktør for Human Explorations og Operations Mission Directorate, var skuffet over nok en utsettelse for Boeings Starliner.
Foto: NASA/Wikipedia


«Flere tester ikke nødvendig før bemannet ferd»

Det utrolige er at etter det mislykkede forsøket i 2019, var temaet for Boeing hvorvidt det egentlig var nødvendig å teste Starliner før den første bemannede ferden til ISS. Det er virkelig så man har lyst til å rive seg i håret! I tillegg er det nærliggende å tenke hva de tre astronautene tenkte da også andre forsøk nå ble utsatt, først fra 30. juli til 3. august (riktignok som følge av den russiske modulen), men så igjen fra 3. til 4. august og deretter igjen på ubestemt tid. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Ferguson som trakk seg fra prosjektet er glad for sitt valg. Bob Behnken og Doug Hurley som deltok på den første bemannede ferden med SpaceX’s Crew Dragon hadde garantert en bedre venteperiode enn de tre som skal delta på Starliners første bemannede ferd.

De tre astronautene som skal dra på den første bemannede ferden med Starliner. Fra venstre: Michael Ficke, Barry Wilmore og Nicole Aunapu Mann.
Foto: De tre astronautene som skal dra på den første bemannede ferden med Starliner. Fra venstre: Michael Ficke, Barry Wilmore og Nicole Aunapu Mann.


NASA og SpaceX – et svært fruktbart samarbeid

Det hersker ingen tvil om at samarbeidet mellom SpaceX og NASA om levering av nyttelast og astronauter til ISS er svært vellykket. NASA har også valgt SpaceX som eneleverandør for levering av nyttelast til Lunar Gateway som skal gå i bane rundt Månen. Verdien av kontrakten er på rundt 7 milliarder dollar og kontrakten gjelder for 15 år. SpaceX vant konkurransen foran tungvektere som Boeing, Northrup Grumman og Sierra Nevada Corporation (SNC).

I tillegg har NASA valgt SpaceX som eneste romfartsselskap som skal utvikle månefartøyet som skal sette første kvinne og neste mann på Månens overflate i 2024 og vil gjøre at de sammen kan bygge gigantiske månebaser innen 10–20 år. Jeff Bezos i Blue Origin godtok imidlertid ikke dette og tilbød NASA to milliarder dollar for at også hans Moonlander skulle få være med i det gode selskap. Da NASA ikke aksepterte tilbudet, klaget han avgjørelsen inn for Government Accountability Offfice hvor han fikk blankt avslag. Det siste er at Bezos har saksøkt NASA for at kontrakten gikk kun til SpaceX (opprinnelig var det tre selskap med i konkurransen).



Tim Dodds eksklusive intervju med Elon Musk og Jim Bridenstine i forkant av den første bemannede ferden til ISS.
Film: Everyday Astronaut


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

arstechnica: SpaceX installed 29 Raptor engines on a Super Heavy rocket last night

astroevents.no: Starliner landet trygt i New Mexico

seattletimes.com: Boeing reports worst full-year loss in its history, but CEO Calhoun vows ‘we’ll get through it’

astroevents.no: Cygnus med sjokolade, oster og vitenskapelige instrumenter til romstasjonen!

astroevents.no: En ny æra for romfarten med Crew Dragons testferd onsdag!

astroevents.no: Starten på en ny æra i romfart når Doug Hurley og Bob Behnken skytes opp fra Cape Canaveral 27. mai!

theVerge.com: Jeff Bezos offers NASA $2 billion to pick Blue Origin’s lunar lander in last-minute plea

astroevents.no: SpaceX’ Starship skal sette de to neste astronautene på Månen!

astroevents.no: Les mer om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no