Milliardkontrakter til SpaceX og ULA – Musk likevel ikke fornøyd
20.08.20: Romfartsselskapene SpaceX og ULA slo både Jeff Bezos’ Blue Origin og Northrop Grumman i konkurransen om å skyte opp spionsatellitter og annen hemmelig nyttelast for den amerikanske regjeringen, men Elon Musk kaller ULAs ikke-gjenbrukbare raketter for sløsing med skattebetalernes penger. Murringen fra Musk er resultat av en turbulent fortid.
av Anne Mette Sannes
Elon Musk er ikke fornøyd med den nye kontrakten
Foto: NORAD and USNORTHCOM Public Affairs
Kunngjøringen om de lukrative kontraktene tidligere i måneden betyr at ULA (et samarbeid mellom Boeing og Lockheed Martin) og SpaceX skal utføre hhv 60 og 40 % av oppskytningene for U.S. Space Force's Space and Missiles Systems Center i perioden 2022 – 2027.
ULAs president og CEO Tory Bruno uttalte at det var en ære å bli tildelt prisen, mens CEO Bob Smith i Blue Origin fortalte at selskapet var skuffet over beslutningen og at de hadde levert et svært godt forslag, det samme gjorde Northrop Grumman. Men fra Elon Musk eller kommunikasjonsavdelingen i SpaceX var det derimot påfallende stille. Ingen av henvendelsene fra media ble besvart eller kommentert, noe man først antok skyldtes den vellykkede landingen med NASA-astronautene Dough Hurley og Bob Behnken bare dager i forveien.
Vellykket landing av Crew Dragon i Mexicogulfen 2. august i år
Foto: NASA/Bill Ingalls
Men 13. august kom endelig en uttalelse fra Elon Musk i form av en bitter twittermelding:
“Efficiently reusable rockets are all that matter for making life multiplanetary & space power. Because their rockets are not reusable, it will become obvious over time that ULA is a complete waste of taxpayer money.”
SpaceX var altså ikke fornøyd over å ha blitt tildelt kontrakten sammen med ULA fordi ULAs raketter ikke er gjenbrukbare og at kontrakten derfor over tid vil vise seg å være sløsing med skattebetalernes penger. Som svar på Musks’ tweet valgte ULAs Tory Bruno i stedet å gratulere SpaceX:
«I congratulate SpaceX on their USAF NSS Phase 2 award»
Tim Fernholz, en nyhetsreporter i Quartz som publiserer det ukentlige nyhetsbrevet Space Business og forfatter av boken "Rocket Billionaires: Elon Musk, Jeff Bezos and the New Space Race" spekulerte i grunnene til tausheten, alt fra at SpaceX ikke hadde blitt debriefet angående beslutningene om tildelingen, til den pågående rettssaken med myndighetene (under).
Fernholz uttalte at de fant noe Elon Musk ikke ønsket å twitre om og at selskapet i stedet burde ha betraktet tildelingen av kontrakten som et stort øyeblikk tatt i betraktning den store innsatsen SpaceX faktisk har lagt i å få tildelt statlige kontrakter.
Både ULA og SpaceX har foretatt en mengde oppskytninger for det amerikanske militæret, og de to selskapene har en turbulent fortid med hverandre. Musk har blant annet lenge hatt en feide med ULA når det gjelder rakettdesign og priser på oppskytning.
ULA's Tory Bruno
Foto: Matt Parker via NASA social flickr pool
Bakgrunn
Helt siden SpaceX utviklet seg til å bli en utfordrer på oppskytningsmarkedet for rundt 10 år siden har selskapet utfordret ULAs dominans. I 2013 gikk SpaceX til sak mot U.S. Air Force som følge av beslutningen om å tildele ULA en massekontrakt i stedet for å skape konkurranse for hver enkelt oppskytning.
Siden Boeing og Lockheed Martin slo seg sammen til ULA (United Launch Alliance) i 2006 har ULA hatt monopol på oppskytninger for det amerikanske luftforsvaret før SpaceX kom på banen i 2016 og ble tildelt en kontrakt om levering av en GPS-satellitt. Gwynn Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX, uttalte den gang at nykommere som SpaceX må kjempe hardt for å komme med i det gode selskap, mye fordi de som allerede er i markedet ikke ønsker konkurranse og gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene. Hun beskyldte også ULA for endringsvegring og for å være en saktegående monopolist som er avhengig av midler fra myndighetene.
“It’s not in the ULA genetics to be an innovative company,” uttalte hun, “But innovation is key to survive in this marketplace.”
SpaceX hevdet at det ikke var riktig å tildele kontrakt kun til én tilbyder og ba om at myndighetene stanset Luftforsvarets monopoltildeling av spionsatellitter Han hevdet også at konkurranse ville gjøre det rimeligere for skattebetalerne de kommende årene og at oppskytninger med ULAs raketter er «sinnssykt dyre» – hele fire ganger dyrere enn med SpaceX’ raketter. Musk hevdet derfor at Luftforsvaret burde vente på sertifisering av SpaceX’ raketter og deretter åpne for reell konkurranse.
I tillegg uttalte han: «Ingen ville noen gang foreslå å kjøpe fly som skal fly én gang for deretter la dem kræsje i havet. Det ville være absurd. Så hvorfor er denne galskapen akseptabel for Boeing/Lockheed (ULA)-raketter?»
Alan Stern, tidligere visesjef for NASAs Science Mission Directorate og leder av New Horizons- prosjektet som sendte New Horizons-sonden til Pluto, uttalte i 2012 at Det amerikanske Forsvarsdepartementet ikke bryr seg om oppskytningskostnadene er $100 millioner eller $300 millioner, det de ønsker er en garanti for at det fungerer.
Et kjent syn fra mediarommet på Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory (APL) da nye bilder fra Pluto og dens måner strømmet inn. (Fra venstre: John Spencer, Alan Stern og Will Grundy)
Foto: NASA/Bill Ingalls
Musk viste også til at Falcon 9 allerede hadde blitt benyttet tre ganger for å levere nyttelast til Den internasjonale romstasjonen (ISS) med selskapets Dragon som del av en kontrakt med NASA på 1,6 milliarder dollar og at Falcon 9 også ble benyttet til å skyte opp svært kostbare raketter til geostasjonær bane for private selskaper. Han hevdet at det var noe underlig at SpaceX var gode nok både for levering av nyttelast for NASA til en kostbar romstasjon og til å skyte opp NASA-satellitter, men ikke til å skyte opp noe så enkelt som en GPS-satellitt.
SpaceX trakk saken tidlig i 2015 da de vant konsesjoner fra Luftforsvaret, blant annet fordi Luftforsvaret fikk fart på sertifiseringen av Falcon 9 og gjorde det mulig for flere å konkurrere om oppskytninger. Som nevnt vant SpaceX en kontrakt på 83 millioner dollar med U.S. Air Force om levering av en GPS-satellitt i april 2016 og brøt dermed ULAs monopol på militære oppskytninger. Myndighetene og Musk kom derfor til enighet, men Elon Musk’ avsmak for ULA var ikke over selv om det iblant også var en hyggelig tone.
I 2018 gikk Musk igjen til angrep på ULAs lukrative forsvarskontrakter og som han hevdet var vanvittig høye, flere ganger dyrere enn om Falcon Heavy var blitt benyttet. Da en twitterbruker nevnte at ULAs kommende rakett Vulcan-Centaur var basert på et delvis gjenbrukbart system svarte Musk:
ULAs rakett Vulcan Centaur utvikles spesielt for å foreta oppskytninger for det amerikanske forsvaret Animasjon: ULA
“I will seriously eat my hat with a side of mustard if that rocket flies a national security spacecraft before 2023."
Og svaret fra ULAs CEO Tory Bruno:
"Wow"
Konkurransen om å sende verdifullt utstyr for Pentagon har med andre ord vært stor. I fjor saksøkte Elon Musk Air Force’s Space and Missile Systems Center da SpaceX tapte konkurransen om utviklingskontrakter og hvor Blue Origin (med raketten New Glenn), ULA (med sin Vulcan Centaur-rakett) og Northrop Grumman (for OmegA-raketten) sammen ble tildelt 2,3 milliarder dollar under Launch Service Agreement (LSA)-programmet. Programmet ble startet i 2015 for å to hjelpe kommersielle amerikanske romfartsselskap siden Luftforsvaret har en frist for å ikke lenger benytte russiske RD-180-raketter som benyttes i ULAs Atlas V-rakett. SpaceX mottok midler for å utvikle fremdriftsteknologi i startfasen av programmet.
Musk hevdet at US Air Force utøver en partiskhet overfor ULA som har foretatt oppskytninger for det militære i en årrekke. Ved å tilby slike kontrakter til ULA, og til de to selskapene som i øyeblikket utvikler hovedkomponenter for nettopp ULA, valgte Luftforsvaret sin portefølje etter hva som var best for (fortsatt) monopol-ledende ULA. Blue Origin utvikler BE-4 både for sin egen New Glenn-rakett og også for ULAs Vulcan Centaur, mens Northrop Grumman utvikler raketter til sin egen OmegA-rakett og som også skal benyttes på ULAs Vulcan.
Blue Origins totrinns-rakett New Glenn skal etter planen skytes opp i 2021
Film. New Origin
Elon Musk hevdet at SpaceX helt åpenbart burde vært en del av LSA’s portefølje. SpaceX hadde tilbudt Falcon 9 (som allerede har utført flere oppskytninger for National Security), Falcon Heavy, og også Starship som riktignok befant seg i en tidlig utviklingsfase, og som av den grunn ikke ble tilbudt før etter 2025.
Musk hevdet videre at Luftforsvaret valgte å vurdere SpaceX som «high risk». SpaceX hadde fått tilskrevet to «betydelige svakheter» og en «svakhet» som til sammen ga en «high risk». En av de to «betydelige svakhetene» skyldes et ikke-nevnt kriterium, nemlig at Luftforsvaret hadde sammenlignet SpaceX’ måte å bygge Starship på med gjeldende regler for fremdriftsplan når det gjelder oppskytninger og oppskytningsanlegg for myndighetene, og som i stor grad har favorisert oppskytningssystem som for eksempel ULAs Vulcan.
Elon Musk ankommer Federal Court på Manhattan 4. april 2019
Film: Associated Press
I rettssaken hevdet Elon Musk også at LSAs tildelinger til de tre ovennevnte selskapene (Blue Origin, ULA og Northrop Grumman) ikke ville bryte amerikanernes avhengighet av russerne – ULA er (som nevnt) avhengig av å kjøpe russiske RD-180-motorer til Atlas V’s første trinn. Disse motorene skal riktignok fases ut, og ULA samarbeider med Blue Origin om å utvikle en BE-4 LOX/Methane-motor som skal erstatte RD-180 på ULAs nye Vulcan-rakett. I mellomtiden benyttes de russiske motorene som allerede er på lager.
Siden den nylig tildelte kontrakten ikke er til hinder for at kontraktsvinnerne også kan benytte andre fartøy enn de som var med i tilbudet, vil dette kunne medføre at ULA kan velge å benytte sin Atlas V-rakett som sitt sekundære oppskytningsfartøy og dermed ikke har frigjort USAs avhengighet av Russland.
Charles Miller, en tidligere rådgiver i NASA og president of the NextGen Space consultancy uttalte at SpaceX ikke hadde behov for utviklingsmidler for verken Falcon 9 eller Falcon Heavy, at SpaceX hadde fokus på Big Falcon Rocket (nå Starship) og at dette fartøyet ikke var av interesse for Luftforsvaret siden det var for stort. Han uttalte videre at Luftforsvaret nå beveget seg bort fra enorme satellitter til små satellittenheter som kan konfigurere seg til ulike oppgaver og også å dele seg om nødvendig og at SpaceX allerede har utviklet det Luftforsvaret har behov for: en pålitelig og rimelig rakett.
Elon Musk og illustrasjon av Falcon Heavy med en Dragon-kapsel øverst på raketten.
Foto: Steve Jurvetson/ Wikipedia
Lignende rivaliseringer
Elon Musk har også hatt en lignende rivalisering med Jeff Bezos, CEO i Blue Origin og eier og gründer av Amazon. Bezos er kåret til verdens rikeste mann. Feidene med Bezos startet i 2013 da både Musks SpaceX og Bezos’ Blue Origin sloss om å få ta over NASAs historiske oppskytningsrampe Launch Pad 39A på Kennedy Space Center og hvor SpaceX til slutt gikk seirende ut.
Ikke lenge etter konkurrerte de to om å være den første til å foreta en vellykket landing med en gjenbrukbar rakett. Da Bezos i 2015 stolt tvitret om den vellykkede oppskytningen og landingen av selskapets nye New Shepard-rakett og kalte den ‘the rarest of beasts’ svarte Musk: “Not quite "rarest". SpaceX Grasshopper rocket did 6 suborbital flights 3 years ago & is still around.”
I et intervju med BBC da Musk ble spurt om den pågående konkurransen med Jeff Bezos, trakk han på skuldrene og svarte: «Jeff, who?»
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer