Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Endelig var det Boeings tur!


27.05.22: Etter flere år med utfordringer klarte Boeing endelig å docke sin Starlinerkapsel til Den internasjonale romstasjonen (ISS) kl. 02.28 natt til søndag, norsk tid, og foretok en vellykket landing i New Mexico kl. 00.49 i natt (norsk tid), kun 4 timer etter avreisen fra ISS. Starliner er det andre kommersielle fartøyet som er designet for å sende astronauter til ISS under NASAs Crew Program, hvor SpaceX‘ Dragon gjennomførte den første historiske dockingen med stasjonen i mars 2019 og den første bemannede ferden bare åtte måneder senere.

av Anne Mette Sannes

 

Boeings Starliner-kapsel like før landing ved White Sands Missile Range i New Mexico kl. 00.49 i går natt, norsk tid.
Foto: NASA TV


NASA-sjef Bill Nelson uttalte følgende i en pressemelding:

"NASA’s Commercial Crew Program and our industry partner, Boeing, today took a major and successful step on the journey to enabling more human spaceflight missions to the International Space Station on American spacecraft from American soil”.


Vellykket landing i New Mexico

Starliner beveget seg over Stillehavet, krysset over Mexicos Baja California Peninsula før den landet trygt med fallskjermer i White Sands Missile Range i New Mexico kl. 16.49 pm lokal tid (00.49 natt til i går, norsk tid.) Kapselen docket til romstasjonen fire og en halv dag tidligere. Ifølge Steve Stich, sjef for Commercial Crew Program ved NASA, var det en perfekt landing, men noen glipper var det likevel under landingen, blant annet at fartøyet i en periode mistet forbindelsen med GPS før det igjen fikk kontakt, samt at en av styringsmotorene trolig ikke fungerte.

Se fra 51.00 – ca. 14 minutter før landing (hele filmen 2t, 41 min.)



Starliner lander i New Mexico etter den første vellykkede ubemannede ferden til ISS.
Film: NASA


Oppskytning fra Cape Canaveral på kvelden 19. mai (lokal tid)

Selve oppskytningen skjedde kl. 18.54 fra Cape Canaveral i Florida lokal tid (kl. 00.54 norsk tid natt til 20. mai) med en av ULAs alltid pålitelige Atlas V-raketter. Alt gikk som det skulle under oppstigningen, men kort etter at 2.trinn (Centaur) separerte fra kapselen, forsvant signalet. Grunnen var trolig at Atlas V-raketten benyttet en veldig lav bane for å muliggjøre en enklere retur i det tilfellet at noe hadde gått galt med raketten – dersom noe hadde sviktet høyere oppe, ville naturlig nok kapselen ha truffet atmosfæren med stor fart. Men en slik lav bane fører trolig også til mindre kommunikasjonsmuligheter.


Etter separasjonen skulle Starliner bevege seg til riktig overføringsbane og starte styringsmotorene. Under denne manøveren sviktet to av disse motorene, hvorav begge fra samme gruppe. Det er fire grupper, hver med tre motorer, og det er bare én motor som startes i hver gruppe. Det som skjedde, var at en av motorene i den ene gruppen feilet, og at en annen i samme gruppe da startet opp. Men også denne feilet, og dermed ble det den siste i gruppen som skulle gjøre jobben, noe den også gjorde. Dette skjedde som nevnt på et tidlig tidspunkt av ferden, men motorene ble fulgt opp underveis og Boeing klarte likevel å gjennomføre dockingen med romstasjonen, riktignok 1 time og 21 minutter etter planlagt tid. (Dersom også denne siste motoren i gruppen hadde feilet, ville man ha stanset motorene på motsatt side slik at kapselen forsatt ville være i stand til å manøvrere).

Det er lett å tenke at dette er nok en tabbe fra Boeings side. Under det historiske øyeblikket 6. august i fjor da SpaceX for første gang satte sammen den høyeste raketten som noen gang har blitt utviklet og som skal gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon mislyktes nemlig Boeing (etter halvannet års innsats) nok en gang med å sende en kapsel til romstasjonen, og det var da mange som spekulerte på om hvorvidt Boeings storhetstid var over.

Starliner nærmer seg romstasjonen
Foto: Samantha Cristoforetti/European Space Agency

Den russiske kosmonauten Sergei Korsakov tok dette bildet av Starliners ankomst til ISS. 
Foto: Sergei Korsakov/Roscosmos



Starliner docket seg selv til romstasjonen
Film: Boeing

Starliner docket fra ISS og landet i New Mexico 4 timer senere.
Foto: NASA TV


Bakgrunn

22. desember 2019 landet Starliner i White Sands, New Mexico etter at den planlagte ferden mot Den internasjonale romstasjonen (ISS) ble avbrutt som følge av softwarefeil og kapselen derfor ikke hadde tilstrekkelig drivstoff til å docke med ISS hvor en rekke tester var planlagt.

Ca. 15 minutter etter oppskytning fra SLC-41 på Kennedy Space Center i Florida skulle Starliner etter planen gjennomføre en 40-sekunders avfyring av rakettene for å bringe den inn i en sirkulær bane slik at den kunne docke med ISS. Denne fasen gikk ikke som planlagt, og teamene jobbet raskt med å sørge for at sonden kom inn i en stabil bane og beholdt tilstrekkelig drivstoff slik at den ville ha en sjanse til å lande 41 timer senere.

Boeings CST-100 Starliner lander i ørkenen i New Mexico etter selskapets pad abort test 4. november 2019.
Foto: NASA TV


Det som gikk galt var at ferdsklokkesystemet viste feil tid, noe som medførte at fartøyet forsøkte å opprettholde en eksakt kontroll, noe den ellers ikke ville ha gjort, og i denne prosessen ble det brukt mer drivstoff enn planlagt og som gjorde at teamene raskt innså at Starliner ikke ville nå ISS. I tillegg befant Starliner seg mellom to kommunikasjonssatellitter slik at man ikke kunne få gitt beskjed til kapselen om å starte avfyring av raketten for å sende den inn i korrekt bane.

Tidligere NASA-sjef Jim Bridenstein forklarte i en pressekonferanse tre timer senere hva som skjedde med ferden som skulle vært den siste testferden før den første bemannede ferden i 2020.



Tidligere NASA-sjef Jim Bridenstein startet pressekonferansen med å si at mye også hadde gått som det skulle med Starliner.
Film: NASA


Starliners neste forsøk

Andre testforsøk skulle ha skjedd 30. juli i fjor, men ble avlyst som følge av at den russiske modulen Nauka uten forvarsel startet motorene etter å ha docket med Den internasjonale romstasjonen og som medførte at romstasjonen kom ut av stilling. Neste oppskytningsvindu var 3. august, men under nedtellingen var det 13 ventiler som ikke ble åpnet, og oppskytningen ble utsatt til neste dag. Dagen etter klarte ingeniørene å få ni av disse til å fungere igjen, men de andre var ikke mulig å fikse, og Starliner måtte tilbake til fabrikken.

Ifølge John Vollmer, visepresident for Starlinerprogrammet, oppsto problemet blant 24 ventiler som kontrollerer gjennomstrømningen av nitrogentetroksid som benyttes i Starliners styringmotorer. Noe av nitrogentetroksinet hadde trengt igjennom teflontetninger og reagert med fukt på den andre siden og dannet salpetersyre som forårsaket rustdannelse som igjen medførte at disse ventilene stivnet. Ifølge Vollmer var designet på ventilene de samme som under det første testforsøket i 2019 hvor softwareproblemer førte til at Starliner ikke nådde romstasjonen, men måtte avbryte forsøket, mens alt av hardware (inkludert ventilene) fungerte perfekt gjennom hele ferden.

Hvorfor ventilene ikke fungerte under dette neste forsøket er uklart, det ble hevdet at det kraftige regnværet natt til 3. august da Starliner sto klar på oppskytningsrampen for testforsøket neste dag hadde skylden, eller at det kunne være snakk om en produksjonsfeil. Uansett var utsettelsen et stort tilbakeskritt i NASAs program for å sende astronauter til Den internasjonale romstasjonen med flere aktører. I ettertid har man også spekulert på om årsaken kunne være at drivstoffet befant seg i tankene over en lengre periode under det andre testforsøket enn i det første.

“Dette er åpenbart en skuffende dag,” uttalte Kathy Lueders, NASAs viseadministrerende direktør for Human Explorations og Operations Mission Directorate under en nyhetskonferanse og la til at dette var nok et eksempel på hvor viktige slike demoferder faktisk er for NASA. Også John Vollmer uttalte at det var en tøff pille å svelge, spesielt siden de hadde utført en mengde tester av software og at det som skjedde var totalt uventet.

Men i desember i fjor besluttet Boeing å heller prioritere servicemoduler som allerede var i produksjon både for den kommende ubemannede ferden og for fremtidige bemannede ferder. Det betyr at servicemodulen som ble benyttet i helgen (OFT-2) var var den samme som opprinnelig var tiltenkt den første bemannede ferden.

Boeings ledere roste de ansatte for stor innsatsvilje og positiv holdning for å komme til bunns i hva som hadde skjedd med de stivnede ventilene.
Foto: Boeing


Ikke bare Boeings Starliner har hatt problemer

Man skal ikke glemme at også SpaceX’s Dragon-kapsel hadde en mengde problemer i starten som også tok tid å fikse. I 2019 gikk det nemlig galt da SpaceX skulle gjennomføre en motortest av redningssystemet på en testversjon av Crew Dragon – en ubemannet demonstrasjonsflight (DEMO 1), som trengtes for å få fartøyet sertifisert for bemannede ferder.

Folk som oppholdt seg langs strendene utenfor Cape Canaveral Airforce Station så gul røyk velte opp fra SpaceX’s oppskytningsområde «Landing Zone 1» noe som trolig skyldtes 1–2 tonn med nitrogentetroksid, drivstoffet som brukes av selskapets SuperDraco-motorer og som brant inne på området. Fartøyet eksploderte før de siste 10 sekundene av nedtellingen, og det er usikkert hvorvidt motorene hadde begynt å tenne. Sist gang det gikk galt under en slik bakketest var i 1967 hvor tre NASA-astronauter omkom da det begynte å brenne i kommandoseksjonen på toppen av en Saturn IB bærerakett.

Kapselen som helt eller delvis brant opp var den samme kapselen som landet i Atlanterhavet etter testferden til ISS i mars, og trolig skyldes uhellet at kapselen hadde befunnet seg i vann (noe kapslene riktignok skal gjøre også i fremtiden), og dermed ødela systemene, eller det var andre årsaker, som for eksempel en fundamental svakhet i designet.

I en offisiell uttalelse fra SpaceX fremgikk det at det dreide seg om en anomali. Daværende NASA-sjef Jim Bridenstine uttalte seg også om hendelsen og sa at man ville lære av feilen og gjøre nødvendige tilpasninger.



I 2019 eksploderte en testversjon av SpaceX’ Crew Dragon – en ubemannet demonstrasjonsflight (DEMO 1), som trengtes for å få fartøyet sertifisert for bemannede ferder.
Film: nasawatch.com


Også Apolloferdene hadde stadig problemer med sine styringsmotorer, blant annet på landingsmodulen på Apollo 11-ferden mens de beveget seg gjennom atmosfæren på vei tilbake til Jorden. Det samme med skjedde med Skylab, selv etter flere år.


Når skjer den første bemannede ferden med Starliner?

Men til tross for vellykket docking med ISS er det fortsatt en del arbeid som gjenstår, blant annet å finne ut hvorfor to av styringsmotorene feilet som følge av trykkfall i kammeret. Men også andre feil ble oppdaget under dockingprosessen som følge av trykkfallet selv om prosessen ble gjennomført fordi Starliner har reservesystem som gjorde at dockingen likevel kunne gjennomføres.

Nå som Starliner er tilbake på bakken vil Boeing trolig gå gjennom feilene og sørge for å rette disse før de, i samarbeid med NASA, bestemmer om fartøyet er klart for den første bemannede ferden. NASA stiller naturlig nok strenge krav før de velger å sende astronauter. Men ifølge Mark Nappi i Boeing er det en mulighet for at den første bemannende ferden kan skje innen året er omme.

De tre astronautene som opprinnelig var tiltenkt å dra på den første bemannede ferden med Starliner var Michael Fincke, Barry Wilmore og Nicole Aunapu Mann. Sistnevnte skal i stedet delta på SpaceX’ Crew-5-ferd som første kvinnelige kommandør på en av NASAs Commercial Crew Program-oppskytninger. 18. april uttalte NASA at det ikke var endelig bestemt hvem av de tre Starliner-astronautene Barry Wilmore, Michael Fincke og Sunita Williams som skal fly på den hhv. den første testferden og den første operasjonelle ferden.

De tre astronautene som opprinnelig var tiltenkt å dra på den første bemannede ferden med Starliner var Michael Fincke, Barry Wilmore og Nicole Aunapu Mann. Sistnevnte skal i stedet delta på SpaceX Crew-5-ferd.
Foto: Wikiwand


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

space.com: Boeing's 1st Starliner to visit space station looks spectacular in these astronaut photos

space.com: Boeing Starliner Orbital Flight Test 2: Live updates

ulalaunch: Atlas successfully launches Starliner OFT-2

spaceflightnow: Boeing crew capsule falters after launch from Cape Canaveral

astroevents.no: Historisk for SpaceX – pinlig for Boeing

astroevents.no: Piloten på Starlinertest trekker seg fra ferden

astroevents.no: Ny ubemannet testflight for Boeings Starliner

astroevents.no: Starliner landet trygt i New Mexico

spacenews: Starliner valve investigation continues to focus on moisture interaction with propellant

astroevents.no: Les mer om romvirksomhet

Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 75 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no