Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Fjerde oppskytning av Starlinksatellitter


30.01.20: Nok en vellykket oppskytning av SpaceX’s Starlinksatellitter ble foretatt fra Space Launch Complex 40 (SLC-40) på Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Oppskytningen skjedde til planlagt tid kl. 15.06 (norsk tid) onsdag 29. januar. Hittil er 240 satellitter skutt opp, og målet er å skyte opp 42 000 slik at hele kloden kan tilbys høyhastighets bredbånd (med kort forsinkelsestid), inkludert til områder som ikke har hatt dette tilbudet tidligere.

av Anne Mette Sannes

 

De første 60 Starlink-satellittene ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station i mai 2019.
Foto: Starlink Mission / SpaceX


Kl. 15.06 onsdag (norsk tid) ble ytterligere 60 satellitter sendt opp med en Falcon 9-rakett. Første trinn landet perfekt på droneskipet I still Love you i Atlanterhavet rundt 65 mil fra kysten av Florida. Dette var tredje landing for denne Falcon 9-raketten, dens andre landing på droneskipet og i tillegg samme raketten som sendte en ubemannet dragon-kapsel til Den internasjonale romstasjonen (ISS) i mars i fjor (Demo-1).

Prosedyren ved oppskytning av Starlinksatellittene er at den 70 meter store raketten fylles opp med 454 tonn drivstoff som fartøyet brenner i løpet av de første tre minuttene etter liftoff før rakettens andre trinn tennes etter separering fra første trinn. Beskyttelsesdekselet foldes deretter ut og rakettens annet trinn tar satellittene til en høyde av 290 kilometer hvor de sprer seg utover og deretter heves til en banehøyde av 550 kilometer ved hjelp av egne krypton-ionemotorer.



Oppskytning av den fjerde lasten med starlinksatellitter.
Film: SpaceX



Klikk for å se hele oppskytningen (1t 15 min)
Film: SpaceX


De to skipene Ms. Tree og Ms. Chief skulle etter planen plukke opp begge de to delene av beskyttelsesdekselet fra havet, men klarte kun å fange opp den ene av disse som forhåpentlig også vil kunne brukes på nytt.



Båten Ms. Tree med det ene av de to dekslene i nettet.
Film: SpaceX


De tidligere oppskytningene av Starlinksatellitter skjedde i mai og november i fjor samt 7. januar i år (norsk tid).

60 starlinksatellitter (hver på ca. 260 kilo og på størrelse med et skrivebord) skal etter planen skytes opp annenhver uke gjennom hele 2020 siden selskapet har som mål å tilby høyhastighets bredbånd med lav forsinkelsestid til hele Jorden, inkludert steder som ikke har dette tilbudet.

Hittil befinner de fleste av slike satellitter seg i geostasjonær banehøyde (35 800 kilometer over bakken) og har den fordel at de dermed kan nå mennesker i et bredt område, mens en av de viktigste ulempene er at det, som følge av høyden, oppstår betydelig forsinkelse i signalet og dårlig responstid. Starlinksatellittene derimot, vil befinne seg i en mye lavere høyde, 550 kilometer over bakken og dermed kunne tilby mye raskere responstid.

Men det haster å komme konkurrentene i forkjøpet, flere selskaper er i full gang med å sende opp bredbåndsatellitter. SpaceX har fått godkjent å skyte opp rundt 12 000, men håper å kunne sende 42 000. Analyseeksperter mener Starlink vil kunne gjøre SpaceX til et selskap verdt 120 milliarder dollar dersom de lykkes. Starlinkprosjektet skal finansiere fremtidige Marsferder, og forventet omsetning er over 30 milliarder pr. år i tillegg til inntekter fra rakettoppskytninger (ca. 6 milliarder årlig). Men ikke alle er like positive til den voksende flåten av Starlinksatellitter. Astronomer over hele verden har protestert og mener at satellittene hindrer vitenskapelige observasjoner. American Astronomical Society har samarbeidet med SpaceX om å redusere effekten satellittene har på nettopp dette. Forrige last med starlinksatellitter hadde med seg satellitter som skal reflektere mindre lys, men det vil ta noe tid å få svar på effekten av disse fordi disse satellittene først må nå sin endelige posisjon.



Starlinksatellitter observert over Nederland etter oppskytning av de første 60 satellittene i mai.
Film: Space.com /Youtube


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

2020 – banebrytende år for utforskning av rommet!

Flere saker om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no