Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


SpaceX’ mål: 4 Starlinkoppskytninger i juni!


16.06.20: Lørdag ble 58 nye Starlinksatellitter samt tre satellitter fra et annet selskap skutt opp fra Cape Canaveral kl. 05.21 (11.21 norsk tid). Solen var så vidt synlig over horisonten, og med fantastiske værforhold var landingen på droneskipet synlig fra oppskytningsområdet 600 kilometer unna. SpaceX skjøt også opp 60 satellitter 3. juni, planlegger en oppskytning 22. juni, og håper å sette rekord med hele 4 oppskytninger i løpet av denne måneden! 

av Anne Mette Sannes

 

SpaceX’ siste oppskytning av Starlinksatellitter skjedde mens Solen så vidt var synlig over horisonten
Foto: SpaceX


Årsaken til at selskapet skjøt opp 58 satellitter i stedet for normalt 60, var for å få plass til tre SkySat (observasjonssatellitter) for selskapet Planet, operatør av den største konstellasjonen av jordobservasjonssatellitter som allerede har 15 satellitter i bane. (Se bilder av ødeleggelser etter Irans missilangrep tatt av en av Planets SkySat-satellitter. De tre satellittene ble utplassert i tre sekvensmanøvre i lav jordbane (LEO), mens Starlinksatellittene ble utplassert 14 minutter senere. Planen er å sende opp ytterligere tre SkySat-satellitter i løpet av sommeren og som dermed vil fullføre selskapets satellittflåte av 21 satellitter. Kontrakten ble signert for kun seks måneder siden, og dette var første gang SpaceX hadde med seg mindre satellitter sammen med sine egne Starlinksatellitter. Også det amerikanske selskapet BlackSky Global har bestilt plass for to av sine observasjonssatellitter.



Se liftoff av SpaceX’ 58 Starlinksatellitter og 3 SkySats-satellitter for selskapet Planet.
Film: VideoFromSpace


Etter at 1. trinn separerte fra 2. trinn etter 2 min 36 sek, foretok 1. trinn en vellykket landing på droneskipet Of course I still love you i Atlanterhavet. Hele 54 1. trinnsraketter har blitt plukket opp av SpaceX med tanke på gjenbruk. For to år siden ble raketten oppgradert til Block 5, som har en løfteevne på 775 tonn i tillegg til andre oppgraderinger som gjør raketten i stand til raskt å kunne brukes på nytt. Ifølge SpaceX skal 1. trinn kunne benyttes hele ti ganger med lite arbeid mellom oppskytningene og kunne brukes ca. 100 ganger totalt. Hittil har det lyktes selskapet å skyte opp og lande den samme raketten fem ganger.

Etter 8 min 42 sek landet 1. trinn trygt på droneskipet «Of Course I Still Love You» lørdag morgen lokal tid etter å ha sendt 61 satellitter videre med rakettens 2. trinn.
Foto: SpaceX


Selskapet har inntil nå benyttet droneskipet Of course I still love you for å hente raketter i havet utenfor Floridakysten, men vil nå også sette inn ytterligere et skip – droneskipet Just Read the Instructions. Årsaken er at det planlegges ca. én oppskytning i uken, og et droneskip bruker 2–3 dager for å komme til landingsstedet og nye 2–3 dager på å returnere til fastlandet.

Bildet viser 1. trinn av en Falcon 9-rakett som blir fraktet inn til Floridakysten etter å ha landet på Droneskipet «Of course I still love you» i Atlanterhavet i desember 2019.
Foto: SpaceX


SpaceX har nå en hel flåte av raketter som allerede har vært i rommet, og ønsker å dra nytte av denne fordelen ved å sette rekord med hele 4 oppskytninger denne måneden. Når det gjelder Falcon 9-raketten som ble skutt opp lørdag, har rakettens 1. trinn allerede vært i bruk to ganger med nyttelast til Den internasjonale Romstasjonen (ISS), noe som også var synlig på raketten som hadde et noe sotete utseende.

540 satellitter er nå skutt opp, så det vil bli en anselig mengde ferder til målet på 42 000 er nådd. Ifølge selskapets leder Elon Musk trengs rundt 800 satellitter før SpaceX kan tilby internettdekning til amerikanske og kanadiske kunder.

Men den stadig voksende flåten av Starlinksatellitter har ikke falt i god jord hos alle – astronomer over hele verden har protestert og mener at satellittene hindrer vitenskapelige observasjoner. SpaceX har forsøkt ulike metoder for å redusere problemet og har allerede sendt opp en demo-satellitt med skjerming (VisorSat). Satellitten har ennå ikke kommet frem til operasjonell bane, slik at man ennå er noen uker unna å teste effekten. Men SpaceX har tiltro til designet og har samarbeidet med ledende amerikanske firma om å utvikle skjermingen. Samtlige satellitter som skal sendes med oppskytningen senere i måneden vil være av denne typen.

Kunstnerisk fremstilling av en Starlinksatellitt som benytter et skjold for å blokkere innkommende sollys mens satellitten er i bane.
Foto: SpaceX



Starlinksatellitter observert over Nederland etter oppskytning av de første 60 satellittene i mai.
Film: Space.com / Youtube


SpaceX’ mål er ikke utelukkende å benytte brukte Falcon 9-raketter, men også brukte beskyttelsesdeksler som omslutter nyttelasten under oppskytning. Til jobben benytter selskapet to båter, GO Ms. Tree og GO Ms. Chief, som begge har store nett til å fange opp dekslene. Vanligvis går dekslene tapt når de faller i havet under romfartsselskapenes oppskytninger. Beskyttelsesdekslene utgjør rundt 10 % av den totale rakettkostnaden for SpaceX, noe som betyr at det definitivt vil være lønnsomt for selskapet å gjenbruke disse.

Dekslene er utrustet med et navigasjonssystem som gjør at hver av de to halvdelene kan styre seg selv tilbake til Jorden, og i tillegg en fallskjerm som skal gjøre dem i stand til å lande mykt enten i havet eller i det utstrukkede nettet på en av de to nevnte båtene. 

SpaceX har tidligere klart å fange opp flere av sine deksler og også brukt disse på nytt fire ganger. Lørdagens oppskytning inneholdt også tidligere benyttede deksler som skulle plukkes opp i havet av de to båtene GO Ms. Tree og GO Ms. Chief ca. 45 minutter etter oppskytning. 



Båten Ms. Tree med det ene av de to dekslene i nettet i slutten av januar i år.
Film: SpaceX


Værforholdene i forkant av oppskytningen lørdag var svært lovende med kun 30 % sjanse for utsettelse. Problematiske værforhold er vanlig i Florida, men værobservasjonsteamet – The 45th Weather Squadron ved Cape Canaveral Airforce Station – var spesielt denne dagen, faktisk var det første gang teamet besto av kun kvinner. Det er værobservasjonsteamet som tar avgjørelsen om hvorvidt det blir og eller no-og (oppskytning eller ikke oppskytning), og beslutningen baseres på flere faktorer som blant annet høyden på skyene, fordeling av skyer, sjanse for lyn og hvor mye elektrisitet som er i atmosfæren. At det kun var kvinner i teamet denne dagen var en ren tilfeldighet, men interessant nok fantes det kun én eneste kvinnelig væroffiser før 2018, så slik sett var det jo på tide. Sammensetningen er nå 50 % menn og kvinner.

Steve Jurvetson (medgrunnlegger av Future Ventures og styremedlem av både SpaceX og Tesla) tvitret fredag om sin opplevelse med en Starlink-brukerterminal og beskrev den som "the simplest out-of-the-box experience imaginable", noe som jo er lovende for fremtidige brukere. Elon Musk sier selv at enhver kan installere den og at den ligner en «UFO på en pinne»!

Se dekningen av oppskytningen her

Landingen på droneskipet skjer fra ca. 20.45 min. i filmen

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

astroevents.no: Fjerde oppskytning av Starlinksatellitter

space.com: Kaboom! The Biggest Space Bloopers of 2019

astroevents.no: Andre saker om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no