Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Hvordan skal SpaceX få 1000 Starship til Mars?


02.02.2022 Til tross for den ekstreme innsatsen fra de ansatte i SpaceX, kan det spøke for den ambisiøse planen om å sende 1000 Starship til Mars og bygge en koloni på én million mennesker der innen 2050. Årsaken er at produksjonen av selskapets Raptormotorer går for sakte. Men Starship skal ikke bare ta oss til Mars, fartøyet kan også brukes til å lande på alle faste overflater i Solsystemet og dermed gjøre hele Solsystemet tilgjengelig for oss på en måte som aldri tidligere har vært mulig. Og til hver Starship trengs 39 Raptormotorer!

av Anne Mette Sannes

 

1000 Starship på vei mot Mars
Illustrasjon: SpaceXvision/Screenshot

Det har lenge vært fokusert på kostnadene ved å sende satellitter og annet utstyr ut i bane, men for SpaceX handler det om å sende nyttelast ut i Solsystemet – aller først med Lunar Starship, en Måneversjon av Starship som nå er under utvikling. SpaceX slo både Blue Origin og Dynetics i konkurransen om å ta første kvinne og neste mann fra månebane og ned til Månens overflate i 2024 i forbindelse med NASAs Artemisprosjekt, men den første bemennede landingen er nå utsatt til 2025.

I et intervju i desember i fjor uttalte Musk at SpaceX fortsatt planlegger å sende den japanske milliardæren Yusaku Maezava og en gruppe andre på en 6 dagers tur rundt Månen med Starship i 2023 (Dear Moon-prosjektet), samt at de vil være i stand til å foreta en månelanding i 2024. Da nyheten om NASAs utsettelse av månelandingen til 2025 ble kunngjort, uttalte Musk «SpaceX could do it if needed be».

Men det er planene om å gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon som er Musks hovedmål. Opprinnelig var planen å sende ubemannede fartøy til Mars i det første oppskytningsvinduet nå i 2022 og deretter mennesker i 2024, men i 2020 uttalte Musk at 2024 nå er målet for en ubemannet ferd etterfulgt av de første bemannede ferdene i 2026.

Starship lander på Mars
Illustrasjon: SpaceX


Starbase – gateway to Mars

For øyeblikket produseres alt i Texas, nærmere bestemt i Boca Chica (også kalt Starbase) på grensen til Mexico, hvor arbeidet startet i 2015. Stedet ble valgt fordi det befinner seg lenger sør mot ekvator enn Cape Canaveral, NASAs store spaceport i Florida helt øst i USA. Ideelt sett er det gunstigst å skyte opp raketter nå nær ekvator som mulig og da fra vest mot øst. Ved å skyte opp mot øst vil man nemlig dra nytte av jordrotasjonen og få ekstra fart på veien ut i bane. Ved polene beveger nesten ikke Jorden seg, men ved ekvator roterer den med en fart av 1670 km/t.



Jordrotasjonen er ikke alltid til hjelp under rakettoppskytninger
Film: SciShow Space


Musk har tidligere uttalt at SpaceX regner med å utvikle over 50 prototyper av Starship før den endelige versjonen kan sette kursen mot Den røde planet. Behovet er å bygge 1000 Starship i løpet av de neste ti årene, dvs. 100 Starship pr. år og bygge en koloni med én million mennesker der innen 2050 – et ambisiøst mål.



Elon Musks mål er å sende en flåte med 1000 Starship til Mars innen 2050
Film: SpaceXVision


Med dagens progresjon ville denne planen ta 151 år, og dette inkluderer ikke Superheavy-raketten som trengs for å skyte Starship opp fra bakken. På samme måte som SpaceX har bygget en mengde enorme fabrikker for masseproduksjon av Tesla, er dette også et nøkkelelement for Starship – den største raketten som noen sinne har blitt bygget – og som skal masseproduseres. Dette kan skje i Boca Chica, men også på selskapets nye fasiliteter på Kennedy Space Center i Florida.

Mer konkret er Musks plan 100 personer pr. starship – dvs. at 100 000 personer reiser til Mars hver 26. måned når Mars og Jordens står gunstigst til. Med dette menes den mest drivstoffbesparende overføringsbanen, det vil si med oppskytning (fra bane) et par måneder før Jorden står i såkalt opposisjon til Mars (Solen, Jorden og Mars står på en rett linje). Siden Jorden beveger seg raskere enn Mars som følge av at vi befinner oss nærmere Solen, må samtlige 100 Starship da være klare i jordbane (ferdig tanket med egne Starship-tankere som befinner seg i bane rundt Jorden) når dette oppskytningsvinduet inntrer slik at hele flåten kan sette kursen mot Mars, en ferd som skal ta rundt 2–3 mndr.

På et gitt punkt i Marsbanen vil fartøyene ankomme sammen med Mars (som altså har beveget seg saktere enn Jorden). Denne banen, kalt Hohmann-overføringsbanen, er den mest drivstoffbesparende overføringsbanen for å komme seg til Mars.

Forklaring av oppskytningsvindu for å reise/sende noe til Mars:



Forklaring av oppskytningsvindu til Mars
Film: CGTN


Drivstoff til returen vil bli laget på Mars. Ifølge Musk skal det være mulig å benytte hvert fartøy ca. 20–30 ganger. Planen er at for hvert 10. ende Starship skal det sendes et fartøy kun med nyttelast.


Produksjonsproblemer

Hele poenget med SpaceX’ fasiliteter i Boca Chica er å sende mennesker til Den røde planet, men til tross for den ekstreme progresjonen med å bygge flere Starship-prototyper samtidig, er det en fare for at det ikke blir mulig å ferdigstille verken Lunar Starship for Artmisprogrammet for en månelanding eller den endelige versjonen av Starship som skal ta oss til Mars. Årsaken er produksjonsproblemer med Raptormotorene.

Tidlig i desember i fjor kom det frem at SpaceX slet med å bygge nok motorer for Starship og Super Heavy som tilsammen skal utstyres med 39 Raptormotorer. Musks ambisiøse mål er å bygge 800–1000 slike årlig, men i en mail til SpaceX-ansatte ba han samtlige om å trå til for å unngå en katastofe og advarte om at null Starships ville bety null Starship-inntekter fra myndigheter og kommersielle kunder og at dette ville kunne medføre at SpaceX gikk dukken. Han la til at det «fortsatt var lite sannsynlig, men likevel ikke umulig».


Starship – og dermed Raptormotorene – avgjørende for Starslink-suksess

Så langt har SpaceX sendt rundt 1800 Starlinksatellitter ut i bane, mens totalt 42 000 satellitter er planlagt skutt opp for å tilby internettdekning til brukere over hele kloden. De fleste av versjon 1-satellittene har ikke lasere som gjør at de kan kommunisere med hverandre, mens versjon 2 er mye tyngre og skal også inneholde laserkommunikasjon noe som gjør at de kun kan skytes opp med Starship-raketter.

Hittil har alle Starlink-satellittene blitt skutt opp med Falcon9-raketter, men ifølge Musk har ikke disse rakettene verken masse eller volum som trengs for å utplassere satellittene på en effktiv måte. Et vellykket Raptor-program er derfor essensielt for å sikre finansiell stabilitet for SpaceX’ Starlink-tilbud. Sent i fjor trappet selskapet opp produksjonen av antenner til flere millioner pr. år, noe som vil være totalt bortkastet uten at produksjonen av Raptormotorene går som den skal.

Starlinksatellitter sett fra Den internasjonale romstasjonen
Foto: NASA



Starlink
Film: Interesting Engineering


Første testferd med hele Starship-systemet

SpaceX er nå i aller siste fase med test av Starship 20 og Raptor-rakett-4 før de kan teste hele starshipsystemet. Dersom Starship prototype 20 og Raptor 4 ikke skytes opp, vil Starship 22 og Raptor 7 mest sannsynlig være klare innen 1. mars. Dette tidspunktet er også det tidligste oppskytningstidspunktet av hele Starshipsystemet (bærerakett og romskip) siden SpaceX trenger tillatelse fra det amerikanske luftfartstilsynet – The Federal Aviation Administration (FAA). I november i fjor uttalte Musk at han håpet å gjennomføre en mengde tester i desember og forhåpentlig skyte opp i januar–februar i år, gitt at FAA da er ferdige med Programmatic Environmental Assessment (PEA) – en miljøvurdering av SpaceX’ oppskytningsområde i Boca Chica innen 31. desember.

Men 29. desember i fjor kunngjorde FAA at den endelige PEA var utsatt til 28. februar i år som følge av den store mengden av kommentarer som ble sendt inn av privatpersoner, samt konsultasjonsarbeidet som skal gjennomføres med høringspartene. Hele 18 000 personer hadde lagt inn kommentarer på utkastet som ble kunngjort 17. september.

Alt henger nå på FAA, og ifølge en twittermelding 29. desember i fjor uttalte Musk at SpaceX planlegger å være klare til å skyte opp straks FAA har gitt grønt lys.


Starships prototyper har hittil blitt skutt opp til rundt 10 kilometers høyde over bakken i Boca Chica, men den kommende testferden blir av en helt annen klasse med Starship på toppen av Super Heavy-raketten. Starship vil ha 6 Raptormotorer, mens Super Heavy skal ha 33. Dersom alt går som planlagt, skal Super Heavy foreta en splash down i Mexicogulfen kort etter liftoff, mens Starship skal fortsette ferden rundt Jorden og foreta en splash down utenfor den hawaiiske øya Kauai. Det vil med andre ord ikke bli gjort forsøk på å hente farkostene opp fra havet i dette aller første testforsøket.

Gjenopplev det aller første og historiske testhoppet med Starhopper – den aller første prototypen av Starship:



I august 2019 fullførte Starhopper et 150 meters hopp, noe som markerte et betydelig skritt videre for å gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon.
Film: SpaceX


Se hoppet med kommentarer:



Her kan du se filmen med kommentarer. Se fra 4 min 40 sek inn i filmen.
Film: NASASpaceflight


Ikke penger til turen? Elon tilbyr lån ...

Musk håper at prisen for et sete til Mars, som han har estimert til 500 000 dollar og som etter hvert vil synke til 100 000 dollar, vil bli overkommelig for mange. Tanken er at turen vil koste omtrent det samme som et hus, slik at du kan selge huset og kjøpe et sete. Og om du ikke har noe hus å selge, vil Musk tilby deg et lån dersom du er nok giret nok på skifte adresse til naboplaneten. Og en annen fordel: hjemturen er gratis dersom du likevel skulle ønske deg tilbake til Moder Jord. Men dersom økonomien din egentlig ikke tillater dette, så vil det i følge Musk bli plenty av jobbmuligheter på Mars. Det er likevel ikke helt klart hva som skjer dersom du ikke klarer å betale tilbake lånet og hvorvidt det anses som sløs av drivstoff å la deg få et retursete ...

SpaceX har planer om å sende de første menneskene til Mars i 2026 og etablere en by med én millioner mennesker der innen 2050.
Foto: SpaceX


Planet- og månehopping

Starship kan også brukes til å lande på alle faste overflater i Solsystemet som for eksmpel på Jupiters måne Europa, Saturns måner Titan og Enceladus, dvergplaneten Pluto og andre objekter i Kuiperbeltet, til og med helt ut til Oorts Sky. Tanken er da å sette opp drivstoffdepoer på for eksempel asteroider, Mars og Pluto, og dermed gjøre hele Solsystemet tilgjengelig for oss på en måte som aldri tidligere har vært mulig.



Musk snakker om planer for kolonisering på 67th International Astronautical Congress i Guadalajara, Mexico i 2016. Se fra 1.01.37 til 1.04.05
Film: Hindustan Times

Tvillingmoderskipet WhiteKnightTwo løftet SpaceShipTwo (Unity) opp til en høyde av ca. 14 km før det ble sluppet
Foto: Wikipedia


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

space.com: 1st orbital test flight of SpaceX's Starship Mars rocket pushed to March at the earliest

extremetech.com: Elon Musk: Starship Will Fly for 20-30 Years, Aiming for Fleet of 1,000

inverse.com: SpaceX Starship: Elon Musk reveals ambitious timeline for getting to Mars

cnbc.com: Elon Musk tells SpaceX employees that Starship engine crisis is creating a ‘risk of bankruptcy’

astroevents.no: Ambisiøs oppskytningsplan for 2022 i Starbase, Texas!

astroevents.no: astroevents.no: andre saker om starship

astroevents.no: Les mer om romvirksomhet

Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 75 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no