Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Nærmeste stjerne som hittil er oppdaget rundt et sort hull


17.08.17: I en kulehop 14 800 lysår fra Jorden har astronomene har nylig funnet bevis for en stjerne som beveger seg rundt et sort hull hele to ganger i timen – den tetteste dansen som noen gang er observert mellom et sort hull og en stjerne. Stjernen, som trolig er en hvit dverg, går i bane bare 2,5 ganger lenger fra det sorte hullet enn avstanden Jorden–Månen, bare et steinkast i kosmisk sammenheng!

 

av Anne Mette Sannes

Kunstnerisk fremstilling av en hvit dvergstjerne i den nærmeste banen vi hittil kjenner rundt et sort hull. Og mens de sirker rundt hverandre trekker det sorte hullet til seg materiale fra stjernens ytre lag.
Foto: X-ray: NASA/CXC/University of Alberta/A.Bahramian et al.; Illustrasjon: NASA/CXC/M.Weiss 


I astronomien er et binært system et system der to objekter befinner seg så nær hverandre at de går i bane rundt et felles massesenter fordi de er bundet av hverandres tyngdekrefter. Det finnes mange mulige kombinasjoner av slike binære system: solignende stjerner som går i bane rundt hverandre, to nøytronstjerner, en stor og tung stjerne og en mindre og lett stjerne etc. Binære systemer er nyttige for astronomene av mange grunner i tilllegg til at de fungerer som nyttige laboratorier for å måle massen til stjerner.

I et slikt binært system har astronomene nylig funnet bevis for en stjerne som beveger seg rundt det som trolig er et sort hull hele to ganger i timen, noe som er den tetteste dansen som noen gang er observert mellom et sort hull og en stjerne. Et sort hull er en stjernerest – rester etter en svært masserik stjerne som har kollapset på slutten av sin livssyklus. Etter at et sort hull har blitt dannet, kan det fortsette å vokse ved å absorbere masse fra sine omgivelser. Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av NASAs Chandra X-ray Observatorium, NASAs NuSTAR og CSIROs Australia Telescope Compact Array (ATCA). De to objektene befinner seg i kulehopen 47 Tucanae, en tett stjernehop i utkanten av vår egen galakse, Melkeveien, ca. 14 800 lysår fra Jorden.

Astronomene har funnet et stjernepar som går i bane rundt hverandre i kulehopen 47 Tucanae, en tett samling av stjerner som befinner seg i utkanten av vår egen galakse Melkeveien, ca. 14 800 lysår fra Jorden.
Credit: X-ray: NASA/CXC/University of Alberta/A.Bahramian et al.


Selv om astronomene i mange år har observert dette paret, var det ikke før i 2015 at radio-observasjoner med ATCA avslørte at paret trolig består av et sort hull som stjeler materiale fra sin ledsager – en hvit dverg – som er en liten og lett stjerne som har brukt opp det meste av hydrogenet i kjernen.

Nye data om dette stjerneparet, som har fått navnet X9, viser at styrken i røntgenstrålene endres på samme måte hvert 28. minutt, noe som sannsynligvis er den tiden det tar for kompanjongen å fullføre en bane rundt det sorte hullet. Data fra Chandra viser også store mengder oksygen – et typisk kjennetegn for hvite dverger. Det er derfor sterke bevis for at kompanjongen er en hvit dverg som i så fall går i bane rundt det sorte hullet i en avstand av bare 2,5 ganger avstanden Jorden–Månen, noe som i kosmisk sammenheng er ekstremt nært!

Ifølge Arash Bahramian og Raid Heinke ved Universitetet i Alberta i Edmonton (hhv hovedforfatter og medforfatter av en vitenskapelig artikkel som beskriver disse resultatene) ved Canada og Michigan State University i East Lansing, er den hvite dvergen så nær det sorte hullet at materiale trekkes bort fra stjernen og slippes på en skive av materiale rundt det sorte hullet før det faller inn. Heldigvis for stjernen tror ikke forskerne at den vil fortsette denne bevegelsen, men i stedet holde seg i bane. Men selv om det ikke tyder på at stjernen vil falle inn mot det sorte hullet eller bli revet i stykker er dens skjebne likevel usikker, og det kan også tenkes at det trekkes så mye materiale fra den hvite dvergen at den til slutt ender opp med samme masse som en planet. Og dersom den forsetter å tape masse, kan den til slutt fordampe fullstendig.

Her kan du ta en rask kikk på X9 Tucanae, 14 800 lysår unna:



Animasjon: Chandra X-ray Observatory


Men hva er årsaken til at den hvite dvergen har kommet så nær det sorte hullet? En mulig forklaring kan være at det sorte hullet dundret inn i en rød kjempestjerne og at gass fra stjernens ytre områder ble kastet ut fra stjernen. Den gjenværende kjernen i den røde kjempen ville da ha blitt omdannet til en hvit dverg og blitt til en binær kompanjong til det sorte hullet, og dvergens bane ville da ha krympet som følge av at gravitasjonsbølger ble sendt ut inntil det sorte hullet begynte å trekke til seg materiale fra den hvite dvergen.

Gravitasjonsbølgene som nå produseres av paret har en frekvens som er for lav til at de kan oppdages med Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO) som nylig har oppdaget gravitasjonsbølger fra to sorte hull som smelter sammen. Kilder som X9 (stjerneparet) kan potensielt oppdages ved hjelp av fremtidige gravitasjonsbølgeobservatorier i rommet.

En alternativ forklaring av observasjonene er at den hvite dvergen har slått seg sammen med en nøytronstjerne i stedet for et sort hull. Dersom dette er tilfelle, vil nøytronstjernen spinne raskere mens den trekker til seg materiale fra sin følgesvenn via en virvelskive, en prosess som kan føre til at nøytronstjernen spinner rundt sin egen akse tusenvis av ganger i sekundet. Enkelte slike objekter, såkalte kortvarige millisekund-pulsarer, har blitt observert når de befinner seg nær slutten av denne spinnfasen. De to nevnte artikkelforfatterne har ikke tro på dette alternativet siden denne type pulsarer har egenskaper som ikke er sett i X9, som for eksempel ekstreme variasjoner i røntgen- og radiobølger, men kan likevel ikke motbevise denne forklaringen.

Ifølge en av de andre artikkelforfatterne, Vlad Tudor ved Curtin University og the International Centre for Radio Astronomy Research i Perth, Australia, kommer dette stjerneparet til å bli fulgt nøye opp fremover siden man vet lite om hvordan et slikt ekstremt system skulle ha oppført seg, og astronomene skal også fortsette å studere kulehoper i vår galakse for å lete etter mer bevis for slike tette binære forbindelser.


Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!


Mer informasjon

Chandra: Star Discovered in Closest Known Orbit Around Likely Black Hole

Universe today: Closest star around a black hole discovered

Astroevents: Bevis for gravitasjonsbølger kom i ettermiddag!

Chandra: Se flere bilder tatt av Chandra-teleskopet


Solformørkelsesbriller til 21. august!

Her kan du skaffe deg solformørkelsesbriller for å kunne oppleve solformørkelsene 21. august i år og 11. august 2018 på en trygg måte. Sendes ut daglig med A-post!

Solformørkelsesbriller

Mer om solformørkelsene

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no