Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Stjernehimmelen


av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


20.11.2017: Vakker samstilling mellom ringplaneten Saturn og Månen i kveld!

I kveld vil Saturn befinne seg bare 2,5 grader fra en tynn månesigd, og du kan få med deg det vakre skuet fra en stund etter solnedgang og en knapp time før de begge forsvinner i sørvest!

Månen og Saturn vil stå 2,5 grader fra hverandre etter solnedgang i kveld.
Foto: NASA / JPL / Space Science Institute, Wikipedia, montasje: Sannes & Ødegaard


Som alle slike samstillinger mellom objekter er det kun for oss jordboere at objektene ser ut til å befinne seg nær hverandre – altså er det en illusjon – i virkeligheten befinner Saturn seg 1,63 milliarder kilometer fra Jorden mens Månen er 405 000 kilometer unna, altså hele 4000 ganger nærmere oss!

Månen er nå to dager forbi nymåne, og derfor er bare 5 prosent av måneskiven belyst. I morgen, 21. november, befinner Månen seg aller lengst unna Jorden i sin bane – i apogee – 406,132 kilometer fra Jorden.

Saturn vil befinne seg til venstre for Månen og litt lavere. Dersom du ønsker å se planetens ringer må du bruke et teleskop, men siden planeten vil befinne seg svært lavt i horisonten hvor det er urolig luft, vil dette trolig være en utfordring. For å se ringene bør Saturn befinne seg høyere på himmelen.

Også solsystemets minste planet er med i det gode selskap og vil befinne seg like under Månen. Men den vil bli svært vanskelig å få øye på siden himmelen er for lys på våre breddegrader.



28.09.2017: To lyssterke stjerner på hver sin side av Karlsvogna

Karlsvogna står nå vakkert plassert på nordvesthimmelen om kveldene og kanskje har du allerede lagt merke til to svært lyssterke stjerner på hver side av «vogna» –Arcturus i vest og Capella i nord – nordøst. Arcturus ser du lett om du forlenger «håndtaket» på vogna og derfra ser litt lenger mot sør. Capella finner du i en forlengelse av stjernen nederst til høyre i selve vogna.

Karlsvogna og stjernene Arcturus og Capella på kveldshimmelen (rundt kl. 20.30) sett fra Sør-Norge.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Arcturus er en rød kjempe, er 7,1 milliarder år gammel og har brukt opp hydrogenet i kjernen. Arcturus er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Boötes, den fjerde mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den mest lyssterke på den nordlige himmelhalvkule. Den befinner seg forholdsvis nær Jorden, bare 37 lysår unna – et steinkast i kosmisk sammenheng.

Arcturus er 25 ganger større enn vår egen sol.
Illustrasjon: Wikipedia


Capella er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Auriga (Kusken), den sjette mest lyssterke på nattehimmelen og den tredje mest lyssterke på den nordlige hemisfære etter Arcturus og Vega. Den er en svært tydelige stjerne på den nordlige halvkule og den er også circumpolar nord for 44°N, dvs. at den er synlig hele året for alle som befinner seg nord for denne breddegraden.

Selv om Capella ser ut til å være en enkeltstjerne med det blotte øyet, er den i virkeligheten et system med fire stjerner i to såkalt binære system. Det første paret, Capella Aa og Capella Ab, består av to lyssterke gule kjemper, begge med ca. 3,5 ganger større masse enn vår egen sol. Begge har brent ut hydrogenet i kjernen og er i ferd med å forlate hovedserien (hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium. Ca. 90 % av alle kjente stjerner ligger på hovedserien, og dette er den mest stabile og lengste fasen i en stjernes livssyklus). De to stjernene går i en svært tett bane, bare 0,76 AU fra hverandre, altså ikke lenger unna hverandre enn 0,76 % av avstanden Jorden–Solen, og banetiden er 104 dager. På bildet under kan du se de to stjernenes størrelser i forhold til vår egen sol.

Det andre paret befinner seg rundt 10 000 AU fra det første paret og består av to svake, små og relativt kjølige røde dverger og har betegnelsene Capella H og Capella L.

Capellasystemet er faktisk en av de sterkeste kildene til røntgenstråler på himmelen, og det antas at disse hovedsakelig stammer fra koronaen til den største av stjernene.

Capellas komponenter sammenlignet med vår egen sol
Illustrasjon: Wikipedia




19.09.2017: Iøynefallende samstilling like før soloppgang!

Dersom du er morgenfugl bør du se mot øst hvor planeten Venus passerer den lyssterke stjernen Regulus og dermed danner et svært synlig dobbeltobjekt rett før det lysner av dag. Fra torsdag morgen vil Venus passere forbi stjernen og dag for dag bevege seg nedover i nordøstlig retning. Og ikke nok med det, vår andre nabo Mars står plassert like under de to og Merkur følger etter på linjen!

Slik vil Merkur, Mars, Venus og Regulus stå på østhimmelen kl. 05.30 onsdag 20. mars.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Venus er svært lyssterk og er ikke mulig å unngå å se på østhimmelen om morgenen dersom ikke skyer, trær eller noe annet skygger. Regulus står like inntil planeten, og fremstår som et beskjedent objekt, men i virkeligheten er denne stjernen en av himmelens mest lyssterke (nr. 21).

Et stykke nede til venstre for dette paret finner vi den litt mindre lyssterke Mars og rett over horisonten Merkur – Solsystemets innerste og minste planet. For å kunne se de to sistnevnte objektene er det nødvendig med fri sikt i østlig retning.

Fenomenet er synlig fra rundt kl. 05.15 da Merkur kommer opp og frem til himmelen begynner å bli for lys i 06-tiden. Venus og Regulus er synlig fra rundt kl. 04.



02.09.2017: Få med deg Sommertrianglet!

Det berømte Sommertrianglet som er synlig på kveldene fra det begynner å bli mørkt, er et gigantisk triangel som består av de lyssterke stjernene Vega, Altair og Deneb fra tre ulike stjernebilder.

Sommertrianglet består av de tre stjernene Vega, Altair og Deneb og befinner seg midt i Melkeveibåndet.
Foto: A. Fujii / STScI


Stjernene danner en bortimot likebent trekant, og den mest lyssterke stjernen er Vega, en hvit stjerne med en svak blåtone, som befinner seg 25 lysår fra Jorden. Selv om dette er kort i kosmisk sammenheng ville det, med dagens teknologi, likevel tatt rundt 500 000 år å reise en vei. Vega befinner seg i stjernebildet Lyren.

Den nest mest lyssterke stjerne er den gulhvite Altair i stjernebildet Ørnen og som befinner seg 16,7 lysår unna. Den siste av stjernene er den hvite stjernen Deneb i stjernebildet Svanen. For oss ser Vega dobbelt så lyssterk ut som Altair og mer enn tre ganger så lyssterk som Deneb, men det er bare for våre øyne, den virkelige lysstyrken forteller nemlig at Vega er helt 40 ganger mer lyssterk enn vår egen Sol. Stjernen Altair er «bare» 10 ganger så lyssterk som Solen, men siden den befinner seg kun 17 lysår unna virker den mer lyssterk for oss. Men det er Deneb som er den mest lyssterke av de tre – stjernen er faktisk en av de mest lyssterke superkjempene vi kjenner til! Deneb er hele 200 000 ganger mer lyssterk enn Solen, men siden den befinner seg 2600 lysår unna er den på ingen måte en spesielt iøynefallende stjerne på nattehimmelen. Hadde det derimot vært mulig å plassere Deneb i Vegas sted, ville stjernen lyst 40 ganger sterkere enn vår naboplanet Venus og faktisk kastet skygger på bakken og vært synlig selv på dagtid.

Legger du deg på bakken og ser rett opp vil du se de tre lyssterke stjernene Vega, Deneb og Altair som utgjør det berømte Sommertrianglet.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Sommertrianglet – et symbol på sommer eller vinter?

Sommertrianglet er her i Norge synlig i løpet av august, og helt til uti høstmåneden september er trianglet fortsatt synlig etter mørkets frembrudd. Men ved høstjevndøgn 22. september har den allerede begynt å forsvinne ned i vest–nordvest ved morgengry, og til og med sent i november kan man se sommertrianglet på omtrent samme sted som nå på kveldstid.


Hvordan fikk trioen dette navnet?

De lærde strides, noen mener at den kjente engelske astronomen Sir Patrick Moore (1923-2012), var den som første introduserte navnet, mens andre er av den oppfatning at navnet ble kjent gjennom amerikanske treningshåndbøker for navigering under 2. verdenskrig. Den tyske astronomen Oswald Thomas (1882-1963) beskrev Vega, Altair og Deneb som "Grosses Dreieck" (Det store triangelet) sent på 1920-tallet og "Sommerliches Dreieck" (Sommertrekanten) i 1934.

Klikk på linken og se et fantastisk bilde tatt av Sommertrianglet fra staten New York!



25.08.2017: Ta en titt på den flotte nymånen på sensommerhimmelen!

For fire dager siden var det solformørkelse og dermed nymåne. Nå har Månen beveget seg såpass langt bort fra Solen at vi kan oppleve en fantastisk flott nymånesigd på kveldshimmelen. Den fine sensommerluften gir både himmelen og Månen en praktfull glød. I dagene fremover kommer den til å gå ned stadig senere og være oppe en større del av natten.

Utrolig vakker og rød måne tatt fra Jevnaker kl. 21.50 i kveld.
Foto: Anne Mette Sannes

Nymånesigd på augusthimmelen.
Foto: Anne Mette Sannes

Flotte detaljer på måneranden!
Foto: Anne Mette Sannes



10.08.2017: Tre planeter på augusthimmelen!

Månen kommer opp rundt kl. 22.30 og kan følges selv etter at det har blitt lyst og helt frem til den går ned i vest rundt kl. 09.30 i morgen tidlig.

Ringplaneten Saturn
Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute


Planeten Saturn vil bli lett synlig lavt på sydhimmelen fra det begynner å mørkne, og et godt stykke lenger mot vest (til høyre) kan du se et lyssterkt, stjernelignende punkt – kjempeplaneten Jupiter. Jupiter går ned i vest rundt 22.30, mens Saturn er synlig frem til 00.30 dersom du har helt fri sikt i vestlig retning.

Himmelen blir ikke tom for planeter særlig lenge – allerede i 02-tiden kommer Venus opp, og den er veldig lyssterk. Venus er synlig helt frem til morgenhimmelen har blitt for lys.

Benytt også anledningen til å se etter stjerneskudd – aktiviteten fra svermen Perseidene øker kveld for kveld frem til maksimum i helgen.


Stjernen Vega – både kveldsstjerne og morgenstjerne!

Mot nord kan du se stjernen Vega fra det mørkner i kveld og også som morgenstjerne helt til himmelen lysner i morgen tidlig. Vega er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Lyren og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen.



07.08.2017: Nyt fullmånen i kveld!

Når Solen går ned i kveld stiger fullmånen opp over horisonten i sørøst. Månen står nå på motsatt siden av Solen i forhold til oss. Det motsatte skjer 21. august, da vil Månen stå mellom oss og Solen – nymåne – og blir usynlig fra Jorden bortsett fra der det blir solformørkelse.

Stigende fullmåne sett fra Søre Syndin i Valdres 20. juli 2016.
Foto: Anne Mette Sannes


Fullmåne – Månen er helt opplyst av Solen

Fullmånen er synlig i intervallet mellom solnegang og soloppgang. Men både dagen før og dagen etter ser det ut som om Månen er full siden mer enn 98 % av Månen er opplyst. Fordi Månen bruker 27,3 døgn på et omløp rundt Jorden trenger den to dager på å hente igjen Solen. Gjennomsnittstiden mellom tidspunktene for fullmåner blir dermed 29,5 døgn.


Nymåne – Månens ubelyste side er vendt mot Jorden

Nymåner ser man over horisonten i vest i en kort periode mellom solnedgang og månenedgang. Hvorfor oppstår det ikke alltid en solformørkelse når Månen står mellom Jorden og Solen? Årsaken er et Månens banehelning er rundt 4 grader og at Månen nesten alltid «bommer» på Solskiven. Men 21. august – om to uker – bommer ikke Månen og passerer såvidt over solskiven sett fra Norge. I et belte over USA blir Solen totalt formørket.

Månefasen avhenger av Månens posisjon i banen rundt Jorden. I dette diagrammet ser man jordkloden ovenfra.
Illustrasjon: Wikipedia


Om sommeren når Månen og andre objekter står lavt på himmelen, passerer lyset gjennom mye atmosfære som sprer bort det meste av det blå lyset slik at objektene fremstår med rødere farge. En optisk illusjon får Månen til å virke enda større og mer imponerende enn når den vinterstid står høyere på himmelen.

Magisk fullmåne i fjellet


02.08.2017: Flott samstilling mellom Månen og ringplaneten Saturn

I Sør-Norge kan vi i natt se Månen og Saturn som står relativt tett ved hverandre lavt på sydhimmelen. Månen har allerede kommet til syne, men når det mørkner litt mer vil også Saturn dukke opp som en stjernelignende prikk nede til venstre for Månen. I morgen kveld vil Månen ha flyttet seg forbi Saturn og stå oppe til venstre for denne.

Saturn og Månen fotografert fra Jevnaker 2. august kl. 23.15.
Foto: Anne Mette Sannes


Samstillingen er synlig fra himmelen blir mørk nok ca. kl. 22.30 til Månen og Saturn forsvinner i horisonten ca. kl. 01.

Saturn er for tiden en svært aktuell planet siden romsonden Cassini har undersøkt planeten, dens ringer og måner de siste 13 årene og gitt oss fantastiske nærbilder. Om bare 6 uker skal Cassini gjennomføre det siste stupet inn i selve Saturn.

Ringsystemet til Saturn kan for øvrig ses selv med ganske små kikkerter dersom det er bra forhold.

Nattens samstilling er et forvarsel om alle de flotte himmelopplevelsene som venter oss utover sensommeren og høsten!!!

Saturn og Månen slik de vil se ut fra Sør-Norge i 23.30-tiden i kveld, natt til 3. august.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard



08.06.2017: Fullmåne og bisol i Finnmarks midnattssol

Den lyse sommerhimmelen kan by på flotte opplevelser, særlig i Nord-Norge der vi for tiden reiser rundt med vårt astroshow «Out of Space». I går kom sommeren til Finnmark med sol fra klar himmel, langt over 20 grader og intens snøsmelting. Under kveldens kjøretur fra Lakselv til Alta i går kunne vi oppleve både en flott fullmåne og en uvanlig vakker bisol samtidig som Solen var oppe!

Blek fullmåne i Finnmarks midnattsol.
Foto: Anne Mette Sannes


Om sommeren står fullmånen lavt på himmelen og blir spesielt vakker og iøynefallende – benytt derfor anledningen til å oppleve dagens fullmåne dersom været tillater det! Sist helg passerte Månen for øvrig planeten Jupiter, og lørdag er det tid for en tett og severdig samstilling med ringplaneten Saturn lavt på sydhimmelen.

I Nord-Norge er det midnattssol, men Solen lyser opp tynne cirrusskyer bestående av iskrystaller som bryter sollyset og forårsaker et regnbuelignende fenomen som kalles en bisol – se bildet under!

Bisol i cirrusskyer over Sennalandet i Finnmark.
Foto: Anne Mette Sannes


Selv om det er lite stjerner å se på en norsk sommerhimmel, kan vi se etter iøynefallende fullmåner eller bisoler og andre fenomener som oppstår når sollyset går gjennom atmosfæren. I fjor observerte vi for eksempel en sjelden variant av regnbuen.

Sesongens første lysende nattskyer er også sett i Europa – vi kommer tilbake med mer om dette fenomenet så snart dette dukker opp i Norge!



06.05.2017: Se trippel-samstilling i kveld samt ringplaneten Saturn og stjernen Antares!

Dagene blir lengre og nattehimmelen lysere for hver dag som går, og nå kan bare relativt lyssterke stjerner og planeter ses selv fra Sør-Norge. Men benytt her i sør til å få med deg noen godbiter før himmelen blir altfor lys: Jupiter står i kveld ved siden av Månen, og ringplaneten Saturn og den superstore stjernen Antares står lavt i syd.

Himmelen sett fra Oslo-området kl. 02.30 natt til søndag 7. mai. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


I Oslo-området og Bergens-området begynte de lyse sommernettene 20. april, og nå kan vi for alvor merke at himmelen ikke lenger blir helt mørk selv midt på natten. Men det er fortsatt mye fint å oppleve på nattehimmelen!

Vi har i lengre tid kunnet se Jupiter som en kraftig lysende og stjernelignende prikk, og akkurat i kveld får kjempeplaneten besøk av Månen som er fire dager unna full fase. Like nede til venstre for Jupiter finner vi dessuten den lyssterke stjernen Spica, så vi får faktisk oppleve en vakker trippel-samstilling!

Midt på natten kan vi se ringplaneten Saturn (les også om romsonden Cassini som for tiden stuper innenfor ringsystemet) og den røde superkjempestjernen Antares. Selv i sydlige deler av Sør-Norge står disse objektene bare 3-5 grader over horisonten i syd, så det er nødvendig med lav horisont og fri sikt i den retningen. Antares befinner seg i stjernebildet Skorpionen 550 lysår unna og er nesten like stor i utstrekning som den røde superkjempen Betelgeuse i stjernebildet Orion.

Antares er blant himmelens mest kjente stjerner, men likevel er det mange i Norge som ikke har sett stjernen fordi den befinner seg så langt syd på himmelen at den aldri kommer særlig høyt over horisonten på våre breddegrader. I tillegg ses den best i den lyse årstiden når himmelen hos oss er lys.



22.04.2017: Flotte stjerner og planeter på tidlig sommerhimmel - få med deg Jupiter, Spica og Arcturus!

Gasskjempen Jupiter og stjernen Arcturus (oppe til venstre).
Foto: Anne Mette Sannes


Gasskjempen Jupiter ruver nå på sørøsthimmelen om kveldene. Oppe til venstre i bildet ser du stjernen Arcturus, en rød kjempe, som er 7,1 milliarder år og som nå har brukt opp det meste av hydrogenet i kjernen. Den er den mest stjernen i stjernebildet Boötes, den fjerde mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den mest lyssterke på den nordlige himmelhalvkule.

Jupiter og stjernen Spica (nede til venstre).
Foto: Anne Mette Sannes


Nede til venstre i bildet ser du stjernen Spica. Denne blå kjempestjernen er en dobbeltstjerne og befinner seg 250 lysår unna og er den mest lyssterke i stjernebildet Virgo (Jomfruen), og den 16. mest lyssterke på nattehimmelen. Den har omtrent samme masse som Solen, men har vokst til 25 ganger Solens diameter og sender ut 170 ganger mer lys.

Det er nå over en måned siden vårjevndøgn da dag og natt var like lange og sommeren nærmer seg! Det merkes ikke minst på de stadig lengre dagene og kortere og lysere nettene. Torsdag begynte de lyse sommernettene i Oslo-området, noe som betyr at Solen holder seg mindre enn 18 grader under horisonten hele natten slik at nattehimmelen ikke lenger blir helt mørk. Lenger nordover er himmelen enda lysere (noe vi gleder oss til å oppleve i neste uke i forbindelse med vårens Nord-Norge-turne), og i Longyearbyen fikk de midnattssol fra torsdag.

En klar og fin luftmasse dekker Sør-Norge, og når skyene fra ettermiddagsbygene løser seg opp, kommer Jupiter og mange klare stjerner til syne - dette er virkelig verdt å få med seg før himmelen blir for lys utover i mai!



11.04.2017: «Månelyst» i påsken!

Årets påske innledes med en vakker fullmåne akkompagnert av planeten Jupiter som for tiden er svært lyssterk, ringplaneten Saturn samt våre to naboer Venus og Mars. I tillegg kan du blant annet nyte den nære stjernen Sirius, samt Vega, Pleiadene og andre lyssterke stjerner. Befinner du deg i fjellet med lite lys rundt deg har du optimale forhold, men også for andre vil det være mulig å få med seg en vakker påskehimmel dersom været er bra!

Kartet viser himmelen kl. 22 tirsdag 11.04 (stjernen Vega er utenfor kartet, men er synlig mot nord). De kommende dagene beveger Månen seg mot venstre i forhold til stjernene og planetene. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Kart: Sannes & Ødegaard

Les mer her



14.03.2017: La ikke våren komme uten å ha sett vår nabogalakse!

Å se vår nabogalakse, Andromedagalaksen, er alltid en spesiell opplevelse. Og dersom du en klar kveld befinner deg på et mørkt sted uten månelys, er det slett ingen umulig oppgave å se den med det blotte øyet – med kikkert er du garantert å se den, og kanskje får du også øye på Triangelgalaksen!

Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech

Les mer her



20.02.2017: Flott samstilling mellom Månen og Saturn tirsdag morgen!

De som er tidlig oppe i morgen og har fri horisont i sydøstlig retning, kan få se en tynn månesigd og Saturn ved siden av hverandre. Litt høyere på himmelen og lenger mot sydvest danner fortsatt Jupiter og stjernen Spica et iøynefallende par.

Slik ser himmelen ut kl. 06 tirsdag morgen fra Sør-Norge
Kart: Sannes & Ødegaard


Det er bare noen dager til nymåne, og månesigden blir stadig smalere samtidig som Månen kommer lavere på morgenhimmelen. Tirsdag morgen passerer den ganske tett ved ringplaneten Saturn. Dersom du har fri sikt og greie værforhold, bør du ta en titt på begge objektene, gjerne med en liten kikkert: Når Månen er en sigd, står Solen lavt og skinner på skrå slik at kratre, fjell og andre landskapstrekk på Månen blir veldig tydelige, og rundt Saturn kan du se det flotte ringsystemet.

Til høyre for Saturn kan vi forresten se den røde superkjempen Antares som aldri kommer høyt på himmelen i Norge og derfor ikke er spesielt lett å se. Men dersom sikten er tilstrekkelig fri i sydlig retning, er den lett å få øye på som en tydelig rød og lyssterk stjerne. Denne røde superkjempen befinner seg i stjernebildet Skorpionen og er den syvende mest lyssterke på himmelen. I utstrekning er imidlertid denne stjernen en av de største som er synlig på himmelen uten kikkert. Den anslås å være 880 ganger større i diameter enn Solen, det vil si 1,2 milliarder kilometer. Dersom vi hadde kunnet bytte ut Solen med Antares, ville denne superkjempen nådd nesten ut til Jupiter! Betelgeuse er for øvrig enda noe større.

Rundt Jupiter, som etter Månen og Venus er nattehimmelens mest lyssterke objekt, kan vi se opptil fire av dens måner ved hjelp av en liten kikkert.



17.02.2017: Venus på sitt aller sterkeste i kveld!

Vi har i lengre tid kunnet se planeten Venus som en intenst lysende flekk på kveldshimmelen – mye mer lyssterk enn noen av stjernene. Akkurat i kveld er Venus på sitt aller sterkeste og med astronomisk lysstyrke -4,63. Til venstre for planeten kan vi også se en liten rød prikk – Mars.

Venus er i kveld en avtagende sigd.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Dersom vi bruker kikkert, ser vi at Venus har faser akkurat som Månen. Årsaken er at Venus går i bane rundt Solen innenfor jordbanen og dermed vil det variere hvor stor del av planetens dagside vi kan se.

De siste ukene har Venus blitt en stadig smalere sigd, men samtidig har planeten kommet mye nærmere Jorden og dermed har den totale lysstyrken økt. I kveld er avstanden 63 millioner kilometer. De neste ukene blir Venus-sigden enda smalere samtidig som planeten kommer enda litt nærmere (avstand 42 millioner kilometer i slutten av mars), men sigden blir så smal at lysstyrken ikke vil overgå det vi opplever i kveld.

Klikk her for å se en film som viser fasene til Venus fra august 2016 og frem til juli 2017. Legg merke til hvordan planeten nærmer seg, passerer mellom Jorden og Solen og deretter fjerner seg igjen. Animasjon: Sannes & Ødegaard



24.01.2017: Superenkelt å finne Polarstjernen!

Vet du hvor Karlsvogna er, finner du også Polarstjernen, nordhimmelens mest kjente stjerne opp gjennom tidene, også kalt Polaris eller Nordstjernen. Ved å følge en rett linje fra de to bakerste stjernene i selve vogna finner du en middels lyssterk stjerne i en avstand ca. 4 ganger lenger ut enn avstanden mellom de to nevnte stjernene i vognen. Stjernen er også den siste stjernen i hanken på Lillebjørn.

Nordstjernens posisjon i forhold til Karlsvogna og Lillebjørn
Foto: NASA, ESA, N. Evans (Harvard-Smithsonian CfA), and H. Bond (STScI)


Polarstjernen (Nordstjernen) er den klareste stjernen i stjernebildet Lillebjørn, og betegnes derfor som Alfa Ursa Minori. Nordstjernen er egentlig et system bestående av tre stjerner. Mens den ene følgesvennen kan sees tydelig gjennom små teleskoper, er den siste så nær selve Nordstjernen at den aldri har vært observert før Hubble-teleskopet klarte å ta bilder.


Hva er egentlig en polstjerne?

En polstjerne er en stjerne som fortrinnsvis er ganske godt synlig og som befinner seg nær et av polpunktene til Jordens rotasjonsakse, dvs. den stjernen som for tiden befinner seg nær en av himmelens poler og omtrent rett over hodet på en person som befinner seg på Nordpolen eller Sydpolen. Slik er det også for andre planeter enn Jorden.

Den sydlige himmelpol har for tiden ingen stjerne som markerer dette punktet – den stjernen som er nærmest, og som er synlig med det blotte øyet, er den lyssvake stjernen Sigma Octantis, også kjent som Sydstjernen.


Hvor lyssterk er Polarstjernen?

Nordstjernen har en tilsynelatende lysstyrke» på 2,12, dvs. den lysstyrken som vi oppfatter her på Jorden. Dens absolutte lysstyrke, dvs. lysstyrken stjernen ville hatt på en standardavstand på 32,6 lysår, er -8,6, som betyr at Polarstjernen er omtrent 2500 ganger så lyssterk som Solen. Avstanden til Polarstjernen er hele 275 lysår.


Polarstjernens betydning gjennom historien

Mens andre stjerner for oss ser ut til å bevege seg i sirkler over himmelen rundt himmelpolene gjennom natten (pga. Jordens egen rotasjon) forblir polstjerner på samme sted, noe som har gjort at de helt siden antikken har vært brukt til å navigere, både for å finne nordlig retning og til å bestemme breddegraden.

Polstjerner er sirkumpolære, dvs. at de vi aldri forsvinner i horisonten fordi den står så nær himmelens nordpol. Dette gjelder også for andre stjerner som stå nær polpunktet.

Foto med lang lukkertid av Nordstjernen og de nærmeste nabostjernene. Legg merke til at jo lengre fra Polarstjernen en stjerne er, jo lengre har den beveget seg.
Foto: Wikipedia


Polstjerner «kommer og går»

Siden jordaksens roterer på grunn av Jordens «vagging» (presesjon), vil det variere hvilke stjerner som er polstjerner. Dersom stjernene ikke hadde beveget seg, ville presesjonen fått polpunktene til å danne en sirkel på himmelen i løpet av 25 800 år. Men stjernene forflytter seg i tillegg litt i forhold til hverandre. Frem til år 2100 vil den nærme seg til en halv grad, da den vil begynne å fjerne seg igjen. Om 12 900 år vil himmelpolen befinne seg ca. 47 grader fra Nordstjernen. Først etter 25 800 år vil jordaksen igjen peke mot Nordstjernen, som da på nytt vil fortjene sitt navn.

Under kan du se hvilken stjerne som var polstjerne (nordstjerne) på den tiden den greske filosofen Aristoteles benyttet seg av stjernene til å navigere på sjøen:

Himmelen rundt polområdet i år 400 før vår tidsregning. Klikk på bildet for å få det større.
Kart: Sannes & Ødegaard



07.01.2017: Se Jupiters 4 største måner!

Stian Nordstad fra Verdal har sendt oss bildet under som viser Jupiters største måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Bildet ble tatt rett før jul. Han har brukt teleskoputstyret som er vist til høyre på bildet. Jupiter står for tiden flott til sent på natten og om morgenen og skinner kraftigere enn noen stjerner. Selv med en liten kikkert er det faktisk veldig enkelt å få øye på dem!

Tre av Jupiters store måner fotografert med utstyret til høyre.
Foto: Stian Nordstad


Det var disse fire månene Galileo Galilei oppdaget da han som det første mennesket i januar 1610 – altså for ganske nøyaktig 407 år siden – rettet et teleskop mot himmelen og oppdaget de fire månene rundt nettopp Jupiter. Planetene kalles derfor ofte «de galileiske måner». Månene ses som bittesmå prikker ved siden av den enorme planeten, men de fire utgjør faktisk fire av de seks største månene i Solsystemet! Ganymedes er Solsystemets aller største måne, Saturn måne Titan er nr. 2, Callisto nr. 3, Io nr. 4, vår egen måne nr. 5 og Europa nr. 6.

De 4 månene var de første objektene som noen gang var blitt observert i bane rundt en annen planet enn Jorden og var dermed en spiker i kisten til den rådende teorien (den geosentriske teorien) om at Jorden var sentrum i Universet og at alle objekter gikk i bane rundt Jorden.

Noen ganger kan vi se to av månene, andre ganger tre og noen ganger alle fire. Månene forflytter seg rundt Jupiter fra dag til dag, og noen ganger forsvinner en eller to enten foran eller bak planeten slik at vi ikke kan se dem.

Jupiters galileiske måner fotografert fra NASAs Galileo-sonde i 1996 (Io, Ganymedes og Europa) og fra NASAs Voyager-sonde i 1979 (Callisto).
Foto og montasje: NASA



Januar 2017: «Nyttårsfest» med Månen, Venus, Mars og Neptun!

Klikk her for å se hvordan samstillingen utvikler seg dag for dag utover i januar!

De siste dagene har mange lagt merke til iøynefallende objekter på kveldshimmelen, og denne uken vil vi få flotte samstillinger. Spesielt i kveld mandag kan vi få oppleve en svært flott samstilling når både nymånen, Mars, Neptun og Venus står uvanlig tett sammen på kveldshimmelen.

Mer om samstillingen

4. januar kl. 18: Månen har i kveld beveget seg godt opp til venstre for de tre planetene. Se detaljkart for Mars og Neptun nedenfor. Klikk på bildet for å gjøre det større.
Kart: Sannes & Ødegaard




Arkiv med eldre saker om stjernehimmelen


Se også Himmelbegivenheter

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no