Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Stjernehimmelen


14.04.2020: Se Tyrens røde øye ved siden av Månen på torsdag!


Etter at det mørkner i morgen torsdag kan du lett se stjernen Aldebaran – også kalt Tyrens røde øye – litt til venstre for Månen lavt på vesthimmelen.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Se Tyrens røde øye ved siden av Månen i morgen kveld. Til venstre for Taurus finner du det kjente stjernebildet Orion.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard/Starry Night

Se Tyrens røde øye ved siden av Månen i morgen kveld
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard/Starry Night


Når er det best å observere?

Taurus ses best fra det mørkner til ca. kl. 23 – Orion blir synlig fra ca. kl. 21.30 til hele stjernebildet forsvinner i horisonten litt før midnatt.


Hyadene – ansiktet i Tyren

Stjernehopen Hyadene danner «ansiktet» i stjernebildet Tyren, og med det blotte øye kan du (under gunstige observasjonsforhold) se 10–12 stjerner i hopen. Med en håndholdt kikkert kan du se langt flere stjerner! Denne V-formede stjernehopen som ble dannet for 625 millioner år siden, befinner seg ca. 150 lysår fra Jorden, og er dermed den stjernehopen som er nærmest oss.

Den mest lyssterke stjernen i Hyadene er Aldebaran (også kalt Tyrens røde øye) og som er det ene øyet (det sydlige øyet) i stjernebildet Tyren. Det andre øyet er stjernen Ain (Epsilon Tauri) og kan ses mellom Aldebaran og Månen (litt over midten).

Stjernehopen Hyadene
Foto: NASA, ESA og STScI


Månen

Månen er for tiden en voksende månesigd, blir halv 20. april og full den 27. Dette blir for øvrig årets første superfullmåne siden Månen da er spesielt nær Jorden (363 800 km) i sin avlange bane).

Månefasen avhenger av Månens posisjon i sin bane rundt Jorden, og Jordens posisjon i sin bane rundt Solen. Diagrammet ser ned på Jorden fra nord.
Illustrasjon: Wikipedia


Aldebaran befinner seg 65 lysår fra Jorden, hvilket betyr at den ikke er en del av Hyadene selv om det optisk ser slik ut for oss. Det samme er tilfellet med det kjente stjernebildet Karlsvogna – for oss ser det ut som om stjernene i vogna ligger på linje, mens det i virkeligheten er mange lysår mellom dem. Den nærmeste er Merak 80 lysår unna, mens Dubhe er 123 lysår unna – de to stjernene befinner seg i enden av vogna, lengst fra hanken.


MER INFORMASJON

Se to saker nedenfor «Planeten Mars, Pleiadene og Hyadene i «The Golden Gate» på nattehimmelen!!

Stor solformørkelse i hele landet 10. juni 2021!



18.03.2020: Vakker samstilling på kveldshimmelen


Fredag kveld 19. mars kan vi oppleve en virkelig vakker og iøynefallende samstilling på vesthimmelen: Halvmånen vil stå rundt en grad fra den tydelig røde planeten Mars, og like under dette paret finner vi to av himmelens flotteste stjernehoper!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Halvmånen, Mars og de to stjernehopene Hyadene og Pleiadene.
Illustrasjon/montasje: Sannes & Ødegaard, foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory, Wikipedia, NASA


For rundt 10 dager siden passerte Mars gjennom porten «The Golden Gate» som dannes av stjernehopene Pleiadene og Hyadene (se saken nedenfor). Nå har Mars forflyttet seg litt opp på himmelen i forhold til «porten», men får i morgen et kortvarig besøk av Månen som da vil være i nesten halv fase, noe som betyr at fire av himmelens flotteste og mest spektakulære objekter samles på et lite område i stjernebildet Tyren (Taurus)!


Hvordan observere?

Fenomenet befinner seg høyt på sydvesthimmelen etter solnedgang og beveger seg mot nordvest frem til objektene begynner å forsvinne under horisonten i 01-tiden på natten. Det gjelder å få med seg denne spesielle samstillingen – allerede lørdag kveld har Månen forflyttet seg langt unna Mars og de to stjernehopene.

Mange tenker kanskje ikke over at objektene på nattehimmelen har ulike farger, men det får vi demonstrert ganske fredag kveld: Mars er tydelig rød, Månen gulaktig, stjernene i Pleiadene blålige og hvite, mens stjernene i Hyadene røde, gule og hvite.

Les mer om stjernehopene Hyadene og Pleiadene samt den røde stjernen Aldebaran – Tyrens røde øye – i saken nedenfor!



09.03.2020: Se planeten Mars, Pleiadene og Hyadene i «The Golden Gate» på nattehimmelen!


I flere tusen år har menneskene kjent til «The Golden Gate» i stjernebildet Tyren. Asterismet (et mønster på himmelen men ikke del av et offisielt stjernebilde) inneholder to iøynefallende stjernehoper – Pleiadene og Hyadene – som danner en virtuell port på hver side av ekliptikken. For tiden befinner også planeten Mars seg i denne «porten»!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Pleiadene og Hyadene danner en virtuell port på hver side av ekliptikken. Unge, blå stjerner i stjernehopen Pleiadene (ca. 440 lysår unna) ses i blått til høyre, mens de blå stjernene i Hyadene (ca. 150 lysår unna) ses til venstre i bildet og omhyller den tilsynelatende gule Aldebaran som i virkeligheten er en rød kjempe. Aldebaran befinner seg bare 65 lysår fra vår sol, så det er med andre ord bare tilfeldig at den ser ut til å ligge i synsvinkelen til Hyadene.
Illustrasjon: Wikipedia/Bautsch


Ekliptikken er Solens tilsynelatende bane over himmelen sett fra Jorden, altså en tenkt linje over himmelen og som både Solen, Månen og planetene beveger seg langs eller i nærheten av. Både Solen, Månen og planetene passerer med jevne mellomrom gjennom nettopp Golden Gate-porten mellom Pleiadene og Hyadene. Månen er det objektet som er nærmest Jorden, slik at i noen tilfeller kan Månen (pga. sin nærhet og dermed større utstrekning på himmelen) dekke stjernene i disse to stjernehopene eller passere litt utenfor «porten».

Ekliptikken er Solens, Månens og planetenes tilsynelatende bane over himmelen sett fra Jorden.
Animasjon: Tfr000 / Wikipedia


Hyadene

Hyadene ble dannet for 625 millioner år siden, befinner seg ca. 150 lysår fra Jorden og er dermed den stjernehopen som er nærmest oss. Den mest lyssterke stjernen i Hyadene er Aldebaran, også kalt Tyrens røde øye. Aldebaran befinner seg 65 lysår fra Jorden, hvilket betyr at den ikke er en del av Hyadene selv om det optisk ser slik ut for oss. Det samme er tilfellet med det kjente stjernebildet Karlsvogna – for oss ser det ut som om stjernene i vogna ligger på linje, mens det i virkeligheten er mange lysår mellom dem. Den nærmeste er Merak 80 lysår unna, mens Dubhe er 123 lysår unna – de to stjernene befinner seg i enden av vogna, lengst fra hanken.

Stjernehopen Hyadene
Foto: NASA, ESA og STScI

De syv stjernene i Karlsvogna
Foto/Illustrasjon: NASA, ESA, Z. Levay (STScI) og A. Fujii


Pleiadene

Stjernegruppen Pleiadene er himmelens mest iøynefallende stjernehop. Uten en kikkert kan opptil 14 enkeltstjerner identifiseres dersom det er gode observasjonsforhold. Det er en god test både på øyne og observasjonsforhold å telle hvor mange stjerner som kan sees, og ofte kan bare 6 eller 8 oppdages. Med en liten kikkert ser man lett at det er mange flere medlemmer i hopen, og moderne forskning viser at den inneholder over 1000 stjerner! Pleiadene domineres av varme og svært lyssterke stjerner, og alderen er trolig under 100 millioner år. Sammenlignet med vår egen sol som er 4,6 milliarder år. er derfor disse objektene temmelig unge. Da Pleiadene oppsto lignet hopen antagelig på den kompakte stjernefabrikken som vi nå finner i Oriontåken.

Pleiadene er et flott eksempel på en såkalt åpen stjernehop og består av relativt nydannede stjerner. Om rundt 250 millioner år vil gruppen gå i oppløsning og medlemsstjernene bevege seg langsomt i hver sin retning.

Pleiadene kalles også Syvstjernen eller De syv søstre. Den viktigste gruppen med stjerner i Pleiadene minner om Karlsvogna, derfor kaller man ofte Pleiadene for Lillekarlsvogna. Har du en Subaru? Da vet du sikkert at Subaru er det japanske navnet for syvstjernen – altså stjernebildet Pleiadene!

Stjernehopen Pleiadene består av rundt 3000 stjerner og befinner seg ca. 440 lysår fra Jorden. Bildet er tatt med et stort teleskop.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory



Hvordan observere Pleiadene (filmen ble laget i juni 2020 og viser også en komet)
Film: Night Lights Films


Hvor på himmelen skal du se?

Se mot sør like etter at det har mørknet, der finner du himmelens mest lyssterke stjerne Sirius. Sirius er den nest nærmeste stjernen til vårt solsystem, bare trippelstjernen Alpha Centauri nærmere, men den er kun synlig fra sydlige halvkule. Litt vest for Sirius finner du det store og kjente stjernebildet Orion som er i ferd med å synke ned i horisonten, slik at det er best å se etter Orion før rundt midnatt.

Stjernen øverst til venstre i Orion er Betelgeuse, litt til høyre for Betelgeuse ser du lett den lyssterke stjernen Aldebaran. Litt til høyre igjen for Aldebaran – i vest – ser du først Hyadene, deretter Pleiadene og mellom disse planeten Mars!! Mars følger som vi nevnte ekliptikken og beveger seg langs denne tenkte linjen (mot nord og mer opp på himmelen i dagene som kommer).

Dersom du er ute for å se etter midnatt og Orion har «tatt kvelden» vil du i vest lett se den lyssterke stjernen Capella, og finne Aldebaran, Pleiadene og Hyadene under denne, men ved midnatt står alle tre lavt i horisonten før de forsvinner litt etter kl. 01.

Både Pleiadene, Hyadene og Aldebaran kan ses med det blotte øyet, men med en liten håndholdt kikkert blir det garantert litt av et skue!!!


MER INFORMASJON

astroevents.no: Vakker og sjelden samstilling mellom Mars og Pleiadene!

astroevents.no: Årets største himmelbegivenhet, solformørkelsen 10. juni



30.03.2020: Corona Borealis – Den nordlige krone


I disse virustider kan man jo ta en titt på det vakre stjernebildet Corona Borealis som på kvelden kan ses på nordøsthimmelen. Og sitter du Coronafast på den sydlige halvkule, kan du også se stjernebildets tvilling Corona Australis. Corona Borealis huser også en veldig spesiell variabel stjerne, en stjerne som hadde utbrudd både på 18- og 1900-tallet, samt jupiterstore planeter hvorav en av disse var blant de første exoplanetene som ble funnet!

av Anne Mette Sannes


Slik ser Corona Borealis ut med det blotte øyet.
Foto: Wikipedia Commons /AlltheSky.com

Det latinske navnet Corona Borealis betyr Den nordlige krone, og de mest lyssterke stjernene i stjernebildet er Alphecca og Gemma begge med en lysstyrke på 2,2. Corona Borealis er et lite, men absolutt tydelig stjernebilde, og med kun fire stjerner med lysstyrke på mer enn 3,0. Fire av stjernene har kjente planeter.

I stjernebildet finnes også en sjelden type stjerne med gjentagende novautbrudd. Utbrudd ble observert både i 1866 og i 1946, ergo med rundt 80 års intervall, og mange forskere lurer naturlig nok på om dette vil gjenta seg i 2026.

Men hendelsen kan faktisk bli langt større. Novautbruddene skyldes gass som en hvit dverg trekker til seg fra en nær ledsager. Gassen samler seg på den hvite dvergen og forårsaker tidvis kraftige utbrudd – stjernen blir en såkalt nova. Men denne hvite dvergen nærmer seg massegrensen på ca. 1,4 solmasser og kan da sprenge seg selv fullstendig i filler som en spektakulær type Ia supernova. Selv på en avstand av 2500 lysår kan denne bli like lyssterk på himmelen som halvmånen!

Den greske astronomen Ptolemeus var den første som katalogiserte dette stjernebildet i det andre århundret og som den gang kun ble omtalt som Corona. I tillegg kategoriserte han det noe svakere stjernebildet Corona Australis (Den sydlige krone) som kan ses fra den sydlige halvkule. Grekerne betraktet forøvrig sistnevnte som en krans og ikke som en krone. Begge stjernebildene er i dag representert blant de 88 moderne stjernebildene.

Corona Australis sett med det blotte øye.
Foto: Wikipedia Commons /AlltheSky.com


Faktisk befinner Corona Australis seg i et av Solsystemets mest spektakulære områder med stjernedannelse, nemlig i den støvete molekylskyen Corona Australis ca. 430 lysår unna. Inne i denne finnes svært unge (og blå) stjerner. Også Corona Australis inneholder variable stjerner – R og TY Coronae Australis – og som lyser opp deler av tåken. De karakteriske blåfargene dannes av lyset fra varme stjerner som reflekteres på det kosmiske støvet. Til venstre overfor stjernebildet (bildet under) ses kulehopen NGC 6723. Selv om det for oss (optisk) ser ut som den holder til i stjernebildets «nabolag», befinner den seg bortimot 30 000 lysår unna.

Vidvinkelbildet viser kulehopen NGC 6723 til venstre like ovenfor stjernebildet Corona Australis.
Foto: ESO/Digitized Sky Survey 2, Davide De Martin

Dette fantastiske bildet av området rundt stjernen R Coronae Australis befinner seg i et av Solsystemets nærmeste og mest spektakulære områder med stjernedannelse.
Bildet ble tatt av Wide Field Imager (WFI) ved ESOs La Silla Observatorium i Chile og er en kombinasjon av tolv ulike bilder tatt gjennom røde, grønne og blå filtre.
Foto: Foto: ESO


Nedenfor kan du zoome inn på stjernefabrikken i Corona Borealis!



Film: ESO/S. Brunier/Loke Kun Tan (StarryScapes.com)/Sergey Stepanenko. Music: John Dyson (from the album "Darklight")


Hvor finner du Corona Borealis?

Corona Borealis befinner seg mellom stjernebildene Bjørnepasseren (Bootes) til høyre og Herkules til venstre. Tar du utgangspunkt i Karlsvogna, peker hanken på vogna mot Bjørnepasseren. Like til høyre for den nederste stjernen i hanken på vogna (Alkaid) finner du det svært kjente stjernebildet Jakthundene (Canes Venatici) – kjent for Malstrømgalaksen. Corona Borealis kan observeres fra det har blitt mørkt, og står høyest på himmelen i syd før det lysner om morgenen.

Malstrømgalaksen, også kalt M51 eller NGC 5194, er en spiralgalakse av typen Sc som kan ses i stjernebildet Jakthundene. Galaksen er en del av en galaksehop som kalles M51-gruppen – en type som karakteriseres av et åpent spiralarm-mønster og en liten sentralregion. Malstrømgalaksen har en diameter på 65 000 lysår og antas å være ca. 10 milliarder år gammel.
Foto: S. Beckwith (STScI), Hubble Heritage Team, (STScI/AURA), ESA, NASA, Additional Processing: Robert Gendler


I Corona Borealis finner man også den tette galaksehopen Abell 2065. Hopen befinner seg rundt 1–1,5 milliarder lysår unna og kan ses i det sørvestre hjørnet av stjernebildet. Hopen inneholder mer enn 400 galakser på et område som bare dekker én grad av himmelen!



Corona Borealis Galaxy Cluster – Abell 2065.
Foto: NASA (Wikisky)



28.03.2020: Spektakulær kveldshimmel!


I kveld står månesigden og den svært lyssterke Venus ganske nær hverandre og danner et virkelig iøynefallende skue. Etter hvert som det blir mørkere utover kvelden dukker også den flotte stjernehopen Pleiadene (også kalt Syvstjernen) opp, og de tre objektene danner en trekant. Pleiadene vil stå oppe til venstre for Venus, og disse to objektene kommer gradvis nærmere hverandre de neste kveldene inntil Venus nærmest passerer over stjernehopen fredag 3. april. Bruk gjerne en liten turkikkert – da kan du kanskje se at også Venus har faser (for tiden er den omtrent «halv») samt oppleve Pleiadenes imponerende stjernemylder!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Venus og månesigden
Foto: Anne Mette Sannes

Stjernehopen Pleiadene består av rundt 3000 stjerner og befinner seg rundt 440 lysår fra Jorden. Bildet er tatt med et stort teleskop.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory



19.03.2020: Vintersekskanten og Vintertriangelet – enkle å finne!


Nå er det flott å oppleve de seks lyssterke stjernene i den såkalte Vintersekskanten og dermed også Vintertriangelet som er en del av denne. Disse to iøynefallende stjernemønstrene finner du rett til venstre for den svært lyssterke Venus.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Vintersekskanten består av stjernene Sirius, Procyon, Pollux, Capella, Aldebaran og Rigel.
Illustrasjon: Wikipedia


De seks stjernene i asterismen Vintersekskanten (en asterisme er et mønster av stjerner på himmelen) består av noen av de mest lyssterke stjernene på den nordlige halvkule. For å finne Vintersekskanten er det enklest å ta utgangspunkt i det kjente og iøynefallende stjernebildet Orion som er synlig på sør–sørvesthimmelen fra ca. kl. 19 på kvelden til det går ned i vest rundt kl. 23), og deretter finne Rigel – den klare stjernen nederst til høyre i dette stjernebildet.

Beveger du deg litt ned til venstre kan du ikke kan unngå å se Sirius, himmelen mest lyssterke stjerne. Stjernen «blinker» en god del siden den står lavt i horisonten og det dermed er mye atmosfære mellom denne og oss. Litt oppover til venstre finner du Procyon og rett opp fra denne, Pollux. I en skrå linje pekende oppover mot høyre finner du Capella, og den siste stjernen i sekskanten, Aldebaran, finner du omtrent halvveis mellom Rigel og Capella.

Og siden Vintersekskanten (også kalt Vintersirkelen) som nevnt kun er et mønster på himmelen, er det stor forskjell i antall lysår mellom oss og hver enkelt av stjernene. Av de seks er det Rigel i Orion som er lengst unna med 863 lysår, deretter følger Aldebaran med 65 lysår, Capella med 43, Pollux med 34, Procyon 11,5 og Sirius som med 8,6 lysår er den nærmeste stjernen som kan ses fra nordlige breddegrader.

Av disse er Sirius den mest lyssterke, deretter følger Capella (den tredje mest lyssterke på den nordlige stjernehimmelen), Rigel, Procyon, Aldebaran og Pollux.

Tilhørende stjernebilder for disse seks er: Sirius (Store Hund), Capella (Auriga), Rigel (Orion), Procyon (Lille Hund) Aldebaran (Tyren), Pollux (tvillingene)

Noe nedenfor midten i Vintersekskanten finner du Betelgeuse, en av de største og mest lyssterke stjernene som er synlig med det blotte øyet. Betelgeuse en rød superstjerne, altså i et av sine siste stadier, og befinner seg 640 lysår unna. Kjempestjernen vil eksplodere som en supernova om ca. 100 000 år – noe som garantert vil fortone seg som litt av et skue på himmelen!!



Filmen tar oss fra stjernebildet Orion og zoomer inn på Betelgeuse til vi kommer til det nyeste bildet av stjernens overflate.


Sammen med Sirius og Procyon danner Betelgeuse også et kjent mønster på himmelen i vintermånedene, nemlig Vintertriangelet.

Vintertriangelet med stjernene Betelgeuse, Sirius og Procyon.
Illustrasjon: Wikipedia



26.02.2020: Parade av kjente objekter på kveldshimmelen!


Dette er tiden for å oppleve en magisk nattehimmel med en rekke kjente og iøynefallende objekter. I kveld sto Venus et stykke over Månen, i morgen vil den stå enda nærmere. Det er bare å ta på varme klær og komme seg ut og se en hel parade av flotte objekter!

Oppdatering 27.02.20: På vesthimmelen ser vi at Månen og den svært lyssterke Venus danner et flott par. Månen har beveget seg en del til venstre for Venus, og i dagene som kommer vil den bevege stadig mer mot venstre. På lik linje med Månen har også Venus faser, sett fra Jorden er nå ca. 70 % av Venus opplyst av Solen.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Torsdag kveld sto Månen og Venus enda tettere og dannet et flott par på vesthimmelen.
Foto: Anne Mette Sannes


Venus og Månen sto i kveld, torsdag, tett sammen.
Foto: Anne Mette Sannes

Fasene til Venus.
Illustrasjon: Wikipedia


Fasene til Venus over en periode på omtrent ett år. Quicktime-film (17 MB). Animasjon: Sannes & Ødegaard

Venus sto onsdag kveld et stykke over Månen.
Foto: Anne Mette Sannes


I kveld sto vår naboplanet Venus et stykke over Månen (Månen har nå forsvunnet i horisonten, men Venus ruver tydelig på vesthimmelen. Til venstre for disse finner du lett den røde stjernen Aldebaran, den vakre stjernehopen Pleiadene, det spektakulære stjernebildet Orion og helt til venstre finner du den nærmeste stjernen på våre breddegrader: Sirius.

Med store teleskoper ser vi restene av gasståken som Pleiadene ble dannet fra for knapt 100 millioner år siden.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory


Ordet Sirius stammer fra det gammelgreske Seirios som betyr «glødende» eller «tenneren», og stjernen fremstår som lyssterk både på grunn av sin egen luminositet (hvor mye lys stjernen sender ut) og dens nærhet til Jorden. Fordi stjernen står lavt på himmelen, passerer det intense, hvite lyset fra Sirius gjennom mye atmosfære på vei til oss slik at det i virkeligheten er jordatmosfæren som er forårsaker den intense blinkingen. Spesielt på klare vinternetter blir ofte luften urolig, og blinkingen derfor enda mer intens. Siden det hvite lyset fra stjernen inneholder en relativt jevn fordeling av fargene i spekteret, blinker Sirius i farger som varierer fra rødt og helt til blått!

Sirius, den mest lyssterke stjernen på nattehimmelen.
Foto: Wikipedia


Slik vil det se ut i morgen kveld!
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard





Arkiv med eldre saker om stjernehimmelen


Se også Himmelbegivenheter

Solformørkelsesbriller til 10. juni


Solformørkelsesbriller


Her kan du skaffe deg solfor-mørkelsesbriller for å oppleve solformørkelsen på en trygg måte. Les mer om formørkelsen.

BESTILL HER

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no