Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Stjernehimmelen


av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


22.04.2017: Flotte stjerner og planeter på tidlig sommerhimmel - få med deg Jupiter, Spica og Arcturus!

Gasskjempen Jupiter og stjernen Arcturus (oppe til venstre).
Foto: Anne Mette Sannes


Gasskjempen Jupiter ruver nå på sørøsthimmelen om kveldene. Oppe til venstre i bildet ser du stjernen Arcturus, en rød kjempe, som er 7,1 milliarder år og som nå har brukt opp det meste av hydrogenet i kjernen. Den er den mest stjernen i stjernebildet Boötes, den fjerde mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den mest lyssterke på den nordlige himmelhalvkule.

Jupiter og stjernen Spica (nede til venstre).
Foto: Anne Mette Sannes


Nede til venstre i bildet ser du stjernen Spica. Denne blå kjempestjernen er en dobbeltstjerne og befinner seg 250 lysår unna og er den mest lyssterke i stjernebildet Virgo (Jomfruen), og den 16. mest lyssterke på nattehimmelen. Den har omtrent samme masse som Solen, men har vokst til 25 ganger Solens diameter og sender ut 170 ganger mer lys.

Det er nå over en måned siden vårjevndøgn da dag og natt var like lange og sommeren nærmer seg! Det merkes ikke minst på de stadig lengre dagene og kortere og lysere nettene. Torsdag begynte de lyse sommernettene i Oslo-området, noe som betyr at Solen holder seg mindre enn 18 grader under horisonten hele natten slik at nattehimmelen ikke lenger blir helt mørk. Lenger nordover er himmelen enda lysere (noe vi gleder oss til å oppleve i neste uke i forbindelse med vårens Nord-Norge-turne), og i Longyearbyen fikk de midnattssol fra torsdag.

En klar og fin luftmasse dekker Sør-Norge, og når skyene fra ettermiddagsbygene løser seg opp, kommer Jupiter og mange klare stjerner til syne - dette er virkelig verdt å få med seg før himmelen blir for lys utover i mai!



11.04.2017: «Månelyst» i påsken!

Årets påske innledes med en vakker fullmåne akkompagnert av planeten Jupiter som for tiden er svært lyssterk, ringplaneten Saturn samt våre to naboer Venus og Mars. I tillegg kan du blant annet nyte den nære stjernen Sirius, samt Vega, Pleiadene og andre lyssterke stjerner. Befinner du deg i fjellet med lite lys rundt deg har du optimale forhold, men også for andre vil det være mulig å få med seg en vakker påskehimmel dersom været er bra!

Kartet viser himmelen kl. 22 tirsdag 11.04 (stjernen Vega er utenfor kartet, men er synlig mot nord). De kommende dagene beveger Månen seg mot venstre i forhold til stjernene og planetene. Klikk på kartet for å gjøre det større.
Kart: Sannes & Ødegaard

Les mer her



14.03.2017: La ikke våren komme uten å ha sett vår nabogalakse!

Å se vår nabogalakse, Andromedagalaksen, er alltid en spesiell opplevelse. Og dersom du en klar kveld befinner deg på et mørkt sted uten månelys, er det slett ingen umulig oppgave å se den med det blotte øyet – med kikkert er du garantert å se den, og kanskje får du også øye på Triangelgalaksen!

Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech

Les mer her



20.02.2017: Flott samstilling mellom Månen og Saturn tirsdag morgen!

De som er tidlig oppe i morgen og har fri horisont i sydøstlig retning, kan få se en tynn månesigd og Saturn ved siden av hverandre. Litt høyere på himmelen og lenger mot sydvest danner fortsatt Jupiter og stjernen Spica et iøynefallende par.

Slik ser himmelen ut kl. 06 tirsdag morgen fra Sør-Norge
Kart: Sannes & Ødegaard


Det er bare noen dager til nymåne, og månesigden blir stadig smalere samtidig som Månen kommer lavere på morgenhimmelen. Tirsdag morgen passerer den ganske tett ved ringplaneten Saturn. Dersom du har fri sikt og greie værforhold, bør du ta en titt på begge objektene, gjerne med en liten kikkert: Når Månen er en sigd, står Solen lavt og skinner på skrå slik at kratre, fjell og andre landskapstrekk på Månen blir veldig tydelige, og rundt Saturn kan du se det flotte ringsystemet.

Til høyre for Saturn kan vi forresten se den røde superkjempen Antares som aldri kommer høyt på himmelen i Norge og derfor ikke er spesielt lett å se. Men dersom sikten er tilstrekkelig fri i sydlig retning, er den lett å få øye på som en tydelig rød og lyssterk stjerne. Denne røde superkjempen befinner seg i stjernebildet Skorpionen og er den syvende mest lyssterke på himmelen. I utstrekning er imidlertid denne stjernen en av de største som er synlig på himmelen uten kikkert. Den anslås å være 880 ganger større i diameter enn Solen, det vil si 1,2 milliarder kilometer. Dersom vi hadde kunnet bytte ut Solen med Antares, ville denne superkjempen nådd nesten ut til Jupiter! Betelgeuse er for øvrig enda noe større.

Rundt Jupiter, som etter Månen og Venus er nattehimmelens mest lyssterke objekt, kan vi se opptil fire av dens måner ved hjelp av en liten kikkert.



17.02.2017: Venus på sitt aller sterkeste i kveld!

Vi har i lengre tid kunnet se planeten Venus som en intenst lysende flekk på kveldshimmelen – mye mer lyssterk enn noen av stjernene. Akkurat i kveld er Venus på sitt aller sterkeste og med astronomisk lysstyrke -4,63. Til venstre for planeten kan vi også se en liten rød prikk – Mars.

Venus er i kveld en avtagende sigd.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Dersom vi bruker kikkert, ser vi at Venus har faser akkurat som Månen. Årsaken er at Venus går i bane rundt Solen innenfor jordbanen og dermed vil det variere hvor stor del av planetens dagside vi kan se.

De siste ukene har Venus blitt en stadig smalere sigd, men samtidig har planeten kommet mye nærmere Jorden og dermed har den totale lysstyrken økt. I kveld er avstanden 63 millioner kilometer. De neste ukene blir Venus-sigden enda smalere samtidig som planeten kommer enda litt nærmere (avstand 42 millioner kilometer i slutten av mars), men sigden blir så smal at lysstyrken ikke vil overgå det vi opplever i kveld.

Klikk her for å se en film som viser fasene til Venus fra august 2016 og frem til juli 2017. Legg merke til hvordan planeten nærmer seg, passerer mellom Jorden og Solen og deretter fjerner seg igjen. Animasjon: Sannes & Ødegaard



24.01.2017: Superenkelt å finne Polarstjernen!

Vet du hvor Karlsvogna er, finner du også Polarstjernen, nordhimmelens mest kjente stjerne opp gjennom tidene, også kalt Polaris eller Nordstjernen. Ved å følge en rett linje fra de to bakerste stjernene i selve vogna finner du en middels lyssterk stjerne i en avstand ca. 4 ganger lenger ut enn avstanden mellom de to nevnte stjernene i vognen. Stjernen er også den siste stjernen i hanken på Lillebjørn.

Nordstjernens posisjon i forhold til Karlsvogna og Lillebjørn
Foto: NASA, ESA, N. Evans (Harvard-Smithsonian CfA), and H. Bond (STScI)


Polarstjernen (Nordstjernen) er den klareste stjernen i stjernebildet Lillebjørn, og betegnes derfor som Alfa Ursa Minori. Nordstjernen er egentlig et system bestående av tre stjerner. Mens den ene følgesvennen kan sees tydelig gjennom små teleskoper, er den siste så nær selve Nordstjernen at den aldri har vært observert før Hubble-teleskopet klarte å ta bilder.


Hva er egentlig en polstjerne?

En polstjerne er en stjerne som fortrinnsvis er ganske godt synlig og som befinner seg nær et av polpunktene til Jordens rotasjonsakse, dvs. den stjernen som for tiden befinner seg nær en av himmelens poler og omtrent rett over hodet på en person som befinner seg på Nordpolen eller Sydpolen. Slik er det også for andre planeter enn Jorden.

Den sydlige himmelpol har for tiden ingen stjerne som markerer dette punktet – den stjernen som er nærmest, og som er synlig med det blotte øyet, er den lyssvake stjernen Sigma Octantis, også kjent som Sydstjernen.


Hvor lyssterk er Polarstjernen?

Nordstjernen har en tilsynelatende lysstyrke» på 2,12, dvs. den lysstyrken som vi oppfatter her på Jorden. Dens absolutte lysstyrke, dvs. lysstyrken stjernen ville hatt på en standardavstand på 32,6 lysår, er -8,6, som betyr at Polarstjernen er omtrent 2500 ganger så lyssterk som Solen. Avstanden til Polarstjernen er hele 275 lysår.


Polarstjernens betydning gjennom historien

Mens andre stjerner for oss ser ut til å bevege seg i sirkler over himmelen rundt himmelpolene gjennom natten (pga. Jordens egen rotasjon) forblir polstjerner på samme sted, noe som har gjort at de helt siden antikken har vært brukt til å navigere, både for å finne nordlig retning og til å bestemme breddegraden.

Polstjerner er sirkumpolære, dvs. at de vi aldri forsvinner i horisonten fordi den står så nær himmelens nordpol. Dette gjelder også for andre stjerner som stå nær polpunktet.

Foto med lang lukkertid av Nordstjernen og de nærmeste nabostjernene. Legg merke til at jo lengre fra Polarstjernen en stjerne er, jo lengre har den beveget seg.
Foto: Wikipedia


Polstjerner «kommer og går»

Siden jordaksens roterer på grunn av Jordens «vagging» (presesjon), vil det variere hvilke stjerner som er polstjerner. Dersom stjernene ikke hadde beveget seg, ville presesjonen fått polpunktene til å danne en sirkel på himmelen i løpet av 25 800 år. Men stjernene forflytter seg i tillegg litt i forhold til hverandre. Frem til år 2100 vil den nærme seg til en halv grad, da den vil begynne å fjerne seg igjen. Om 12 900 år vil himmelpolen befinne seg ca. 47 grader fra Nordstjernen. Først etter 25 800 år vil jordaksen igjen peke mot Nordstjernen, som da på nytt vil fortjene sitt navn.

Under kan du se hvilken stjerne som var polstjerne (nordstjerne) på den tiden den greske filosofen Aristoteles benyttet seg av stjernene til å navigere på sjøen:

Himmelen rundt polområdet i år 400 før vår tidsregning. Klikk på bildet for å få det større.
Kart: Sannes & Ødegaard



07.01.2017: Se Jupiters 4 største måner!

Stian Nordstad fra Verdal har sendt oss bildet under som viser Jupiters største måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Bildet ble tatt rett før jul. Han har brukt teleskoputstyret som er vist til høyre på bildet. Jupiter står for tiden flott til sent på natten og om morgenen og skinner kraftigere enn noen stjerner. Selv med en liten kikkert er det faktisk veldig enkelt å få øye på dem!

Tre av Jupiters store måner fotografert med utstyret til høyre.
Foto: Stian Nordstad


Det var disse fire månene Galileo Galilei oppdaget da han som det første mennesket i januar 1610 – altså for ganske nøyaktig 407 år siden – rettet et teleskop mot himmelen og oppdaget de fire månene rundt nettopp Jupiter. Planetene kalles derfor ofte «de galileiske måner». Månene ses som bittesmå prikker ved siden av den enorme planeten, men de fire utgjør faktisk fire av de seks største månene i Solsystemet! Ganymedes er Solsystemets aller største måne, Saturn måne Titan er nr. 2, Callisto nr. 3, Io nr. 4, vår egen måne nr. 5 og Europa nr. 6.

De 4 månene var de første objektene som noen gang var blitt observert i bane rundt en annen planet enn Jorden og var dermed en spiker i kisten til den rådende teorien (den geosentriske teorien) om at Jorden var sentrum i Universet og at alle objekter gikk i bane rundt Jorden.

Noen ganger kan vi se to av månene, andre ganger tre og noen ganger alle fire. Månene forflytter seg rundt Jupiter fra dag til dag, og noen ganger forsvinner en eller to enten foran eller bak planeten slik at vi ikke kan se dem.

Jupiters galileiske måner fotografert fra NASAs Galileo-sonde i 1996 (Io, Ganymedes og Europa) og fra NASAs Voyager-sonde i 1979 (Callisto).
Foto og montasje: NASA



Januar 2017: «Nyttårsfest» med Månen, Venus, Mars og Neptun!

Klikk her for å se hvordan samstillingen utvikler seg dag for dag utover i januar!

De siste dagene har mange lagt merke til iøynefallende objekter på kveldshimmelen, og denne uken vil vi få flotte samstillinger. Spesielt i kveld mandag kan vi få oppleve en svært flott samstilling når både nymånen, Mars, Neptun og Venus står uvanlig tett sammen på kveldshimmelen.

Mer om samstillingen

4. januar kl. 18: Månen har i kveld beveget seg godt opp til venstre for de tre planetene. Se detaljkart for Mars og Neptun nedenfor. Klikk på bildet for å gjøre det større.
Kart: Sannes & Ødegaard




Arkiv med eldre saker om stjernehimmelen


Se også Himmelbegivenheter

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no