av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

28.01.2016: Hvit kjempestjerne i Svanen

Deneb, den klareste stjernen i stjernebildet Svanen (Cygnus), skinner så sterkt på himmelen at vi umiddelbart tenker at den må være blant våre nære naboer i rommet. Men dette er helt feil – med en avstand på over 2600 lysår, er Deneb blant de fjerneste stjernene vi ser uten en kikkert!

Slik ville kanskje Deneb sett ut på nært hold.
Illustrasjon: spore.wikia.com

Dersom vi kikker opp på nordhimmelen, ser vi Deneb som en ganske klar, blåhvit stjerne et stykke over horisonten. Stjernen er himmelens 20. mest lyssterke, og også blant de absolutt mest interessante!

Avstanden er fortsatt ganske usikker og estimatene varierer fra 1400 til 3300 lysår, men ligger antagelig rundt 2600 lysår. Det vil at lyset vi ser fra dette objektet i kveld, ble sendt ut 600 år før begynnelsen av vår tidsregning! Bare noen ganske få stjerner vi kan se med det blotte øyet befinner seg lenger unna, men ingen av disse er lyssterke nok til å være iøynefallende på vår jordiske himmel.

Siden Deneb både er usedvanlig langt unna og samtidig fremstår som lyssterk, må stjernen sende ut svært mye lys. Dersom avstanden virkelig er omkring 2600 lysår, sender Deneb ut omtrent 200 000 mer energi og lys enn Solen. Diameteren er rundt 200 ganger Solens, og dersom vi hadde byttet ut Solen med Deneb, ville dens 8500 grader hete overflate nådd nesten ut til jordbanen!

Denne fascinerende stjernen er blant de største og mest lyssterke hvite stjernene vi kjenner og har brukt opp hydrogenet i kjernen. Stjernen er så enorm og derfor også svært lyssterk fordi de ytre lagene er i ferd med å ese samtidig som kjernen trekker seg sammen og snart får høy nok temperatur til at helium omdannes til karbon og oksygen. Etter hvert vil Deneb utvikle seg til å bli en ekstremt stor og lyssterk rød superkjempe, og om noen få millioner vil den eksplodere som en supernova og etterlate en ytterst kompakt og knøttliten stjernerest – en nøytronstjerne.

Forskningen tyder på at Deneb begynte sitt hektiske stjerneliv med 23 ganger mer masse enn Solen, at den har slanket seg ned til omkring 19 solmasser og fortsetter å blåse av seg stoff i et så stort tempo at det på fire år svarer til Jordens masse.

Dersom Deneb hadde hatt litt større masse, ville den endt sine dager på en enda mer dramatisk og spektakulær måte og etterlatt seg et sort hull. Forskerne er derfor veldig interessert i å undersøke hva som skjer med Deneb, ikke minst siden den er så lyssterk og lett å observere.

Deneb står så langt mot nord på himmelen at den er sirkumpolar nord for 45 grader bredde og derfor aldri forsvinner under horisonten.

Deneb befinner seg på nordhimmelen på denne tiden av året.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

15.01.2016: Flott halvmåne på kveldshimmelen

Dersom været tillater det, bør du se på Månen i kveld! Det er 6 dager siden nymåne, og månesigden har blitt større for hver dag samtidig som den er oppe lenger utover kvelden. Nå nærmer den seg halv fase (en tredjedel av måneskiven er synlig i kveld, halvmåne på søndag) og er spesielt fin å se på, ikke minst i en liten kikkert. Frem til halvmåne står Solen såpass lavt på himmelen på den delen av Månen vi kan se fra Jorden at landskapstrekk forårsaker skygger og derfor spesielt tydelige kontraster. Når det nærmer seg fullmåne, blir en større del av måneskiven opplyst, men konturene av kratre og fjell blir langt mindre tydelige.

Bildet av Månen som nærmer seg halv kl. 18 i kveld. Ta med deg kikkerten ut og se de fire havene som nevnt under!
Foto: Sannes & Ødegaard

På den delen av Månen som nå er opplyst, er spesielt fire mørke «hav» fremtredende: Mare Crisium – Krisenes hav (oppe til høyre), Mare Tranquilitatis – Stillhetens hav (nede til venstre for Mare Crisium), Mare Fecunditatis og Mare Nectaris (nederst av de fire). Historiens første månelanding fant sted i Stillhetens hav da Apollo 11 landet der 20. juli 1969.

Månen er synlig i sydlig retning fra før Solen går ned og helt til den går ned i vest rundt 23.30 i Sør-Norge og litt senere i Nord-Norge.

På grunn av vekselvirkningen med Jorden og Jordens rotasjon, fjerner Månen seg med 3,8 cm per år. Det betyr at en reise til Månen er litt under to meter lenger enn da de første menneskene besøkte Månen i 1969, noe vi vel må kunne leve med når det blir en ny om få år :)

De viktigste trekkene vi kan se på Månen. Klikk på kartet for å få en mye større versjon.
Foto og kart: GSFC / Arizona State Univ. / Lunar Reconnaissance Orbiter NASA)

Kartet viser landingsstedene for måneferdene og flere andre måneprosjekter.
Foto og kart: Wikipedia

Se også Hovedside om stjernehimmelen