Onsdag kan du oppleve den «supreste superfullmånen» dette året!
24.05.21: Førstkommende onsdag inntreffer nok en superfullmåne – den andre i 2021! Månen vil være 155 kilometer nærmere oss enn den var under superfullmånen i april, og vil lyse hele 30 % sterkere og virke 14 % større enn når den er lengst unna oss i sin bane. Ta en tur ut i terrenget og få Plutofølelsen – opplevelsen kan sammenlignes med en helt vanlig dag på dvergplaneten Pluto!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Stigende fullmåne sett fra Søre Syndin i Valdres 24. juli 2016
Foto: Anne Mette Sannes
En såkalt superfullmåne betyr at Månen vil befinne seg nærmest Jorden i sin avlange bane samtidig som det er fullmåne. Resultatet er at den blir 16 % mer lyssterk og virker nesten 8 % større enn en gjennomsnittlig fullmåne. Faktisk vil Månen være hele 30 % mer lyssterk og virke 14 ganger større enn når den er lengst unna oss i sin bane rundt Jorden.
Opplevelsen kan sammenlignes med å stå på dvergplaneten Pluto en helt vanlig dag, siden sollyset på Pluto er litt under en tusendedel av hva vi mottar her på Jorden! Det kan absolutt være en god ide og ta seg en tur ut i terrenget og få Plutofølelsen (ideelt sett burde man kanskje besøkt en isbre siden det etter alle solemerker er lite skog på Pluto ...).
Ta en tur ut i terrenget og få Plutofølelsen!
Foto: Anne Mette Sannes
Månelyset kan sammenlignes med å stå på dvergplaneten Pluto en helt vanlig dag, siden sollyset på Pluto er litt under en tusendedel av hva vi mottar her på Jorden.
Foto: Anne Mette Sannes
Årets tre superfullmåner!
Den første av en rekke på tre superfullmåner fant sted natt til 27. april hvor Månen befant seg 357 617 kilometer fra Jorden. Onsdag vil Månen være enda nærmere; 357 462 kilometer (155 kilometer nærmere), mens fullmånen 24. juni vil befinne seg 361 558 kilometer unna. Superfullmånen på onsdag er ikke en såkalt formørket supermåne sett fra Norge, men i deler av Asia, Antarktis, Australia og Amerika vil man kunne oppleve en formørket måne i 14 minutter!
Månens avlange bane fører til at avstanden til Jorden varierer mellom 356 500 og 406 700 kilometer avhengig av om Månen befinner seg i Perigee (nærmest) eller Apogee (lengst unna) i sin 27 dager lange bane rundt Jorden. Onsdagens superfullmåne befinner seg med andre ord nesten så nær oss som den kan komme og vil bli et ekstremt flott skue på vårhimmelen! Under den formørkede supermånen i november 2016 kom Månen så nær som 356 879 km, det nærmeste på 69 år! Men om 13 år vil den komme enda nærmere! Det nærmeste Månen kommer Jorden i vårt århundre blir i 2052, da vil avstanden være 356 425 kilometer – 454 kilometer nærmere enn den var i 2016, omtrent som avstanden Oslo – Bergen.
Se NASA-film fra 2012 og National Geographic som forklarer en supermåne:
Film: NASA
Film: National Geographic
Månens fire faser
Månen har fire faser som bestemmes av hvor den befinner seg i forhold til Jorden og Solen. Ved fullmåne befinner den seg bak oss, og vi ser at Solen skinner på Månen. Ved nymåne befinner Månen seg mellom oss og Solen og blir nesten usynlig siden den ikke reflekterer lys mot Jorden. Når Månen er mellom oss og Solen bommer den som oftest på solskiven siden den ikke har eksakt samme baneplan som Jorden (den avviker med ca. 5 grader).
Så hva skjer dersom Månen ikke bommer? Eller bare bommer litt? Da oppstår en total eller delvis solformørkelse! Månen stiller seg da enten rett foran eller delvis foran Solen med det resultat at enten hele Solen – eller deler av Solen – blir formørket av Månen slik at vi på Jorden opplever en solformørkelse.
Månen beveger seg foran solskiven og lager en formørkelse, sett fra Jorden.
Illustrasjon: NASA/Sannes & Ødegaard
Og midt mellom de to neste superfullmånene – 10. juni i år, om bare to og en halv uke! – passerer Månen foran Solen (sett fra Jorden) og forårsaker en stor og flott solformørkelse som er
synlig i hele Norge!
Det er faktisk ekstremt artig – og en ren kosmisk tilfeldighet at Solens diameter er 400 ganger større enn Månens og at avstanden mellom Solen og Månen er 400 ganger større. Under en total solformørkelse dekker da Månen akkurat solskiven fordi Solen og Månen for oss ser like store ut!
Med unntak av måneformørkelser vil Månen alltid være belyst av Solen i større eller mindre grad. Når vi har fullmåne er lyset tydeligst, mens det ved nymåne er svakest.
En vanlig fullmåne er hele 33 000 ganger mer lyssterk enn himmelens klareste stjerne Sirius og 2000 ganger mer lyssterk enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen!
Supermånen 19. mars 2011 (høyre) sammenlignet med en mer gjennomsnittlig måne 20. desember 2010 (venstre), sett fra Jorden.
Foto/montasje: Marcoaliaslama/Wikipedia
Hvor supre blir egentlig fremtidens supermåner?
De siste milliarder årene har Månen trukket på Jorden med sine tyngdekrefter og forårsaket tidevann her på Jorden. Når Jorden roterer rundt sin egen akse trekker den derfor med seg Månen, noe som har den konsekvens at Månen skyves bort fra Jorden med rundt 4 cm i året og at jordrotasjonen går saktere. Dette vil igjen medføre at Månen langt inn i fremtiden vil bruke ca. 47 dager på et omløp rundt Jorden. De to objektene vil da være låst til hverandre i en såkalt dobbelt bunden rotasjon (som også er tilfelle for Pluto og Karon) slik at ikke bare Månen tvinges til å vise kun en side av seg til oss her på Jorden slik den allerede gjør, men at også fremtidige månekolonister vil oppleve å kun se den samme siden av vår klode.
De første menneskene opplevde ikke at supermånen var større enn i dag, men dersom trilobittene hadde vært opptatt av Månen ville de ha sett fantastiske supermåner! Men hva med menneskene langt inn i fremtiden? Siden Månen da som nevnt over vil befinne seg mye lenger unna oss, vil den ikke på langt nær bli like «super» som vi kan oppleve den nå i vår tid. Vi bør derfor være ekstremt takknemlige for vår tids supermåner!
Film: MinuteEarth
Vil fremtidsmenneskene oppleve solformørkelser?
Også når det gjelder totale solformørkelser vil ikke Månen kunne dekke hele solskiven siden Månen da vil befinne seg lenger unna Jorden. I de tilfeller hvor det tidligere ville ha blitt en total solformørkelse, vil fremtidsmenneskene i stedet oppleve en ringformet formørkelse hvor ringen rundt Månen vil bli mye bredere enn ved dagens ringformede formørkelser. Delvise solformørkelser vil derimot bli som tidligere, men ikke opptre så hyppig siden det skal mer til før Månen klarer å skygge for Solen fordi Månens utstrekning foran Solen rett og slett blir mindre.
Under en ringformet solformørkelse er en tynn ring av solskiven synlig rundt den kullsorte Månen. Dette bildet ble tatt fra Sri Lanka i desember 2019. Langt inn i fremtiden vil menneskene oppleve ringformede formørkelser i stedet for totale solformørkelser, men ringen rundt Månen vil bli mye bredere.
Foto: Rehman Abubakr / Wikipedia
Når er det best å observere supermånen på onsdag?
Det beste tidspunktet å observere både den kommende superfullmånen og alle fullmåner, er like før soloppgang eller rett etter solnedgang når Månen står lavt i horisonten. Årsaken til at disse tidspunktene er best, er at Månen ser større og mer lyssterk ut når den står lavt på himmelen. Dette er riktignok en illusjon siden den selvsagt er like lyssterk og like stor som når den står høyere på himmelen, men da har man ikke ting som for eksempel bygninger og trær å se Månen sammen med.
Enkelte ganger blir supermånen formørket og får vi en supermåneformørkelse, noe som blant annet skjedde i 2018. En supermåne virker større når den står lavt på himmelen, her over Lincoln Memorial, Washington D.C.
Foto: NASA/Bill Ingalls
Det beste tidspunktet å observere både den kommende superfullmånen og alle fullmåner, er like før soloppgang eller rett etter solnedgang når Månen står lavt i horisonten.
Foto: Anne Mette Sannes
Ta kreative bilder av supermånen!
Ikke alle bilder av fenomenet blir så vellykket som dette, (og som trolig ikke er lov å benytte) men trykk på linken under og se dette helt fantastisk artige bildet tatt at hobby- astrofotografen Chris Pegman som knipset supermånen over et radioteleskop i Warkworth i New Zealand i 2015. Bildet ble vist mer enn 2 millioner ganger uten at bildet var kreditert, men Pegman var glad for at bildet ble så populært og forsøkte i ettertid å få navnet sitt «festet» til bildet.
Hva kan du se på himmelen?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
