26.04.21: Natt til i morgen kan vi oppleve den første av tre superstore fullmåner i 2021! Årsaken er at Månen befinner seg nærmest Jorden i sin avlange bane samtidig som det er fullmåne. Månen kommer til å lyse 16 prosent sterkere enn en gjennomsnittlig fullmåne og virke nesten 8 prosent større. Opplevelsen kan sammenlignes med å stå på Pluto en helt vanlig dag, siden sollyset på Pluto er litt under en tusendedel av hva vi mottar her på Jorden!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Supermåne over Washington Monument i 2013.
Foto: NASA/Bill Ingalls

Månen blir full kl. 05.31 natt til i morgen 27. april, og avstanden fra Jorden vil da være 357 615 kilometer. Men også den påfølgende natten blir Månen uvanlig stor og lyssterk, så det er bare å komme seg ut og oppleve fenomenet! Under en supermåne blir månelyset opp til 16 prosent sterkere enn under en vanlig fullmåne, noe som er fantastisk å oppleve for eksempel ute i skogen.

Tirsdagens superfullmåne er den første i en rekke av tre supermåner: De neste finner sted 26. mai (avstand fra Jorden 357 462 kilometer) og 24. juni (avstand fra Jorden 361 558 kilometer). Månens avlange bane fører til at avstanden til Jorden varierer mellom 356 500 og 406 700 kilometer. Midt mellom de to neste superfullmånene passerer for øvrig Månen foran Solen sett fra Jorden og forårsaker en stor og flott solformørkelse som er synlig i hele Norge!

Bildet er tatt under en superfullmåne i 2017, og opplevelsen kan sammenlignes med hvordan det ville være å stå på Plutos overflate i vanlig dagslys hvor sollyset bare er en tusendedel av det vi har her på Jorden.
Foto: Anne Mette Sannes

En følelse av å stå på Plutos overflate

Alle som har mulighet bør oppleve stemningen under supermånen for eksempel i skogen eller fra et annet mørkt sted. Og om du befant deg på overflaten av dvergplaneten Pluto eller et annet objekt i Kuiperbeltet eller indre del av Oorts sky ville du oppleve at lyset fra Solen, på snødekket bakke, bare er noe sterkere enn fullmånelyset natt til i morgen 27. april her på Jorden. En supermåne er derfor en flott anledning til å få en følelse av å befinne seg på et objekt lenger ut i Solsystemet!

Kunstnerisk fremstilling av hvordan det ville oppleves å stå på overflaten av Pluto.
Illustrasjon: ESO/L. Calcada

Generelt om supermåner

En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen blir en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet.

Supermåne (venstre) sammenlignet med Månen når denne er lengst unna.
Foto: Wikipedia /Tomruen

Historisk bakgrunn

Den greske astronomen Hipparcus (190-120 f.Kr.) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegemet som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.

Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).

Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene.

Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia

Månens påvirkning på Jorden

Månens gravitasjonelle påvirkning på tidevannet her på Jorden er aller størst ved ny eller fullmåne og enda større ved en supermåne. Resultatet blir at gjennomsnittlig flo og fjære øker med 18 % i forhold til gjennomsnittet.

Det har også blitt hevdet at Jorden er mer utsatt for jordskjelv og vulkansk aktivitet i en periode på 1–2 uker før og etter en supermåne, og at dette var årsaken til tsunamien i 2011 og jordskjelvet i Indiahavet i 2004, en påstand som ikke understøttes av forskning. Av alle de 15 supermånene som har blitt observert fra 1900 og frem til i dag er disse to hendelsene de eneste registrerte skjelvene med en styrke på over 8,0 på Richters skala som har skjedd under en supermåne, noe som bekrefter at det ikke er noen sammenheng.

Superfullmånen skaper fantastiske skyggevirkninger på snødekket landskap.
Foto: Anne Mette Sannes

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

astroevents.no: Stor solformørkelse i hele landet 10. juni 2021!

solarsystem.nasa.gov: The Next Full Moon Is a "Supermoon" Pink Moon

earthsky.org: Year’s 1st supermoon on April 26-27