Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Tilbakeblikk på året som har gått


29.01.20: Året startet med en historisk passering av nok et kuiperbelteobjekt – det fjerneste objektet som hittil har vært besøkt av et romfartøy. I april klarte man «det umulige»: å ta det aller første bildet av et av Universets merkeligste fenomen: et sort hull! Gjest nr. 2 fra et annet solsystem ble også oppdaget, og en ny avstandsrekord ble notert: en stjerne hele 9 milliarder lysår unna!

50-årsjubileet for den første Månelandingen ble markert over hele kloden, og nok en gang ser det ut til å være et kappløp på gang – flere nasjoner og romfartsselskaper har planer om bemannede ferder til Månen. For første gang i historien fikk også Månens bakside besøk av en lander da Kina foretok en vellykket landing i Von Kármán-krateret på den sydlige halvkule, mens Israels håp om å bli den fjerde nasjonen til å foreta en myklanding på Månen røk da fartøyet Beresheet dundret ned i Månens overflate. Og som det første amerikanske romfartøy i historien, klarte SpaceX å docke med Den internasjonale romstasjonen (ISS). Både SpaceX og Boeing hadde planer om å sende astronauter til ISS i 2019, men dette er nå utsatt og vil etter alle solemerker skje i 2020.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Foto/illustrasjon: EHT Collaboration, NASA, ESA and D. Jewitt (UCLA), NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute/Roman Tkachenko, NASA Television, NASA/Goddard/University of Arizona, Starlink Mission / SpaceX, SDO/NASA, JAXA, montasje: Sannes & Ødegaard


2020 – banebrytende år for utforskning av rommet!


Ultima Thule

2019 startet med en historisk passering av nok et kuiperbelteobjekt – Ultima Thule – det fjerneste objektet som hittil har vært besøkt av et romfartøy. Objektet ligner en snømann, og siden det er svært mørkt, er det snakk om en «skitten snømann» satt sammen av to snøballer. Dette passer perfekt med ideen om at kometkjerner er skitne snøballer som stammer fra Kuiperbeltet og Oorts sky. Ultima Thule er det første kontaktbinære objekt som noen gang er besøkt av et romfartøy og er å sammenligne med en tidsmaskin som tar oss tilbake til starten av Solsystemets barndom! Les mer

Det mest detaljerte bildet av Ultima Thule hittil.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute/Roman Tkachenko

Ultima Thule ligner en snømann!
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute


Nytt besøk fra langveisfarende gjest!

Tidlig i høst ble det oppdaget nok en gjest fra et annet solsystem, denne gang en komet, og oppdagelsen ble gjort tidsnok til at objektet har latt seg observere i detalj. Ifølge forskerne er Borisov og 'Oumuamua (sistnevnte oppdaget i 2017) bare starten på en rekke oppdagelser av interstellare objekter på snarvisitt til vårt solsystem. Ifølge en forskningsstudie finnes til enhver tid tusenvis av slike gjester, men de aller fleste er for lyssvake til å kunne oppdages med dagens teleskop. Les mer

12. oktober tok Hubble-teleskopet bilde av 2I/Borisov i en avstand av 420 millioner kilometer.
Foto: NASA, ESA and D. Jewitt (UCLA)


Månen

50-årsjubileet for den første månelandingen ble markert over hele kloden, og nå er det på nytt et kappløp mot Månen! I slutten av mars kunngjorde visepresident Mike Pence at amerikanerne skal tilbake til Månen innen 2024 og deretter til Mars. I begynnelsen av mai meldte også verdens rikeste person, Amazon-milliardær Jeff Bezos og hans selskap Blue Origin, seg på månekappløpet med en presentasjon av planer og en nydesignet månelandingsfarkost som skal være ferdig til 2024. Også SpaceX-sjef Elon Musk har planer med Månen, i første rekke turistferder, og hvor den første ferden etter planen skal skje i 2023 med den japanske milliardæren Yusaku Maezawa. Les mer



Under et møte med National Space Council på U.S. Space and Rocket Center i Huntsville, Alabama i fjor instruerte visepresident Mike Pence NASA-sjef Jim Bridenstine om å sende amerikanere tilbake til Månen innen 2024.
Film: NASA


Og for første gang i historien, og nesten nøyaktig 50 år etter månelandingen, gjennomførte Kina 3. januar en dristig, men vellykket landing på Månens bakside (som er svært annerledes enn siden som vender mot Jorden). Undersøkelsene fartøyet skal utføre kan kanskje gi svar på hvordan Månen ble dannet. Les mer

Utsikt over landingsstedet markert med to små hvite piler til høyre nederst i bildet. Bildet ble tatt av Lunar Reconnaissance Orbiter 30. januar.
Foto: NASA/GSFC/Arizona State University


Håpet om å være den fjerde nasjonen til å foreta en myklanding på Månen røk da det israelske fartøyet Beresheet dundret ned i Månens overflate 11. april som følge av problemer under nedstigningen. Men mye ble likevel oppnådd, og det israelske romfartsselskapet SPACEIL vil få 1 million $ fra XPRIZE. Les mer

Det israelske romfartøyet Beresheet styrtet i området Sea of Serenity 11. april.
Foto: NASA/GSFC/Arizona State University


Besøk på asteroider

To andre objekter fikk også besøk av jordiske sonder: NASAs romsonde OSIRIS-REx kom frem til nærjordsasteroiden asteroiden Bennu i september, og de siste månedene av året ble benyttet til å undersøke fire aktuelle landingssteder på den ekstremt steinete asteroiden. I desember annonserte NASA at området Nightingale nå er førstevalg for prøvetakingen som etter planen skal skje i august 2020. Prøven skal bringes tilbake til Jorden i 2023. OSIRIS-REx er NASAs første prosjekt for å besøke en nærjordsasteroide. Den karbonholdig asteroiden er et potensielt farlig objekt og er listet på Sentry Risk Table med den nest høyeste samlede nedslagfaren på Palermo Technical Impact Hazard Scale. Den samlede faren for å treffe Jorden i perioden 2175–2199 er 1 til 2700. Les mer

Nightingale-krateret og områdene rundt.
Foto: NASA/Goddard/University of Arizona


Også Japans romsonde Hayabusa-2 har tatt prøve av en potensielt farlig nærjordsasteroide. Sonden forlot asteroiden Ryugu i november og er nå på vei tilbake til Jorden. Hayabusa er det første fartøyet som har hentet en prøve fra under overflaten av en asteroide, og materialet befinner seg nå i forseglede bokser inne i en kapsel som skal returneres til Jorden når fartøyet foretar en flyby av Jorden i desember 2020. Japan landet også på asteroiden Itokawa i 2005 og klarte å bringe et par tusen mindre partikler (noen få hundre mikrometer store) med prøver tilbake til Jorden i 2010. Les mer

Hayabusa2 ble skutt opp fra Tanegashima, Japan med en H-IIA-rakett 3. desember 2014 for å ta med en prøve tilbake til Jorden i 2020.
Illustrasjon: JAXA


SpaceX – første amerikanske romfartsselskap som har docket automatisk med Den internasjonale romstasjonen (ISS)

SpaceX utførte i mars en vellykket docking med Den internasjonale romstasjonen (ISS), noe som gjør SpaceX til det første amerikanske romfartselskapet som har foretatt en automatisk docking, og også til det første kommersielle selskapet som noen gang har besøkt ISS. Planen var å sende en bemannet ferd til romstasjonen allerede i juli, men dette er nå utsatt til 2020. Returen til Jorden var den delen Elon Musk fryktet aller mest på grunn av den ekstreme hastigheten gjennom atmosfæren. Crew Dragons varmeskjold har nemlig en uregelmessig form som ved supersoniske hastigheter kan føre til temperaturvariasjoner tvers over nedre del av kapselen. Landingen gikk imidlertid problemfritt, og fartøyet brukte fallskjermer til å lande kontrollert i havet utenfor Florida tidlig om morgenen 8. mars. Les mer

En ubemannet Crew Dragon-kapsel var det første kommersielle fartøyet som besøkte den internasjonale romstasjonen.
Foto: NASA

Crew Dragon-kapselen landet i sjøen 350 km utenfor kysten av Florida kl. 08.32 norsk tid fredag 8. mars.
Foto: NASA Television


Historiens første sonde til Solen!

NASAs solsonde Parker ble skutt opp 11. august 2018 for å undersøke det siste store objektet i Solsystemet vi aldri har besøkt på nært hold med et ubemannet fartøy. Sonden har allerede foretatt den nærmeste passeringen av Solen noensinne, og farten er høyere enn på noe annet menneskeskapt objekt. I desember fullførte sonden sin andre flyby av Venus. Les mer

Sonden skal følge en svært spesiell bane og få hjelp av tyngdekreftene til Venus hele 7 ganger for å komme nærmest mulig Solen.
Illustrasjon: NASA


Teegarden b – den mest jordlignende planeten oppdaget hittil

Med en jordlikhetsindeks på 0,93 er planetsystemet Teegaarden den mest jordlignende planeten som hittil er oppdaget i beboelig sone. Samtidig er dette den 4. nærmeste exoplaneten vi kjenner i beboelig sone. Forskerne regner med at planeten, som går i bane rundt en kjølig rød dvergstjerne 12 lysår unna oss, har 60 % sjanse for å ha et temperert overflatemiljø med temperatur mellom 0 og 50 grader, men mest trolig rundt 28 grader. Les mer

Kunstnerisk fremstilling av solnedganger sett fra Jorden, Teeagarden b og Teegarden c. Sistnevnte befinner seg i ytterkanten av beboelig sone og har trolig et hav dekket av is.
Illustrasjon: PHL @ UPR Arecibo


Bilde av et sort hull

Flere store astronomiske oppdagelser ble gjort i 2019, men aller fremst vil nok mange regne historiens første bilde av et sort hull – superhullet i sentrum av kjempegalaksen M87, 55 millioner lysår unna. Det vitenskapelige gjennombruddet skyldtes en felles innsats fra 200 forskere i fem verdensdeler samt 8 radioteleskop som befinner seg på ulike steder på Jorden. Les mer

Det første bildet av et sort hull! Superhullet befinner seg i sentrum av kjempegalaksen M87, 55 millioner lysår fra Jorden. Sett fra Jorden er diameteren på ringen like liten som lengden på et kredittkort på Månens overflate.
Foto: EHT Collaboration


Sjelden Merkurpassasje 11. november

Da Merkur passerte over solskiven 11. november, var dette den siste planetpassasjen synlig fra Jorden på hele 13 år! Les mer

Bildemontasje av Merkur-passasjen over solskiven sett fra det rombaserte NASA Solar Dynamics Observatory 11. november 2019.
Foto/montasje: SDO/NASA


Supermåneformørkelse med meteoroidesmell!

På morgenen mandag 21. januar inntraff en stor og spektakulær måneformørkelse som var synlig over hele landet, inkludert Svalbard. I likhet med formørkelsen 31. januar 2018 var også Månen denne gang spesielt nær Jorden under begivenheten, slik at vi på nytt fikk oppleve en såkalt supermåneformørkelse. Under formørkelsen dundret en meteoroide ned i Månen og forårsaket en eksplosjon som ble sett fra fem kontinenter. Normalt er det ikke mulig å oppdage en slik hendelse ved fullmåne, men på grunn av at Månen var formørket var det flere som fikk med seg fenomenet.

Den neste totale måneformørkelsen som blir synlig fra Norge inntreffer først i september 2025, men bare deler av den blir synlig. Den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028, mens en ny supermåneformørkelse inntreffer først i 2051! Les mer



Meteoridenedslag på Månen 21. januar 2019.
Film: Youtube


Galaksekollisjon kan skje raskere enn antatt

Datasimuleringer tyder på at vår galakse kan oppleve en galaksekollisjon allerede om 2,4 milliarder år! Nyere forskning viser nemlig at Den store magellanske sky (gravitasjonelt bundet til Melkeveien) har større masse enn tidligere antatt, og et forskerteam ved Durham Universitetet i England har beregnet at denne lille dverggalaksen sakte endrer retning og dermed får kurs mot vår galakse. Dersom dette viser seg å stemme, vil Den store magellanske sky kollidere med Melkeveien om ca. 2,4 milliarder år, faktisk hele 2,2 milliarder år før den antatte kollisjonen med Andromedagalaksen. Les mer

Den store og lille magellanske sky over Paranal-observatoriet i Chile.
Foto: ESO/J. Colosimo


Vellykket oppskytning av europeisk planetjeger

I desember ble ESAs CHEOPS-observatorium skutt opp fra Fransk Guyana for å undersøke spennende planeter rundt relativt nære og lyssterke stjerner. Observatoriet ble plassert i solsynkron bane rundt Jorden for å gi svært interessant kunnskap om planetenes størrelse, sammensetning og atmosfære. Les mer



Animasjonen viser CHEOPS-observatoriet i bane rundt Jorden.
Animasjon: ESA/ATG medialab


Starlink

SpaceX foretok sin første oppskytning av 60 satellitter i mai. Selskapet har fått godkjennelse for å skyte opp rundt 12 000, men håper å kunne sende 42 000. Analyseeksperter mener Starlink vil kunne gjøre SpaceX til et selskap verdt 120 milliarder dollar dersom de lykkes. Starlinkprosjektet skal finansiere fremtidige Marsferder, og forventet omsetning er over 30 milliarder pr. år i tillegg til inntekter fra rakettoppskytninger. Men ikke alle er like positive til den voksende flåten av Starlinksatellitter. Etter oppskytning av de førte 60 satellittene protesterte astronomer over hele verden fordi de mener satellittene hindrer vitenskapelige observasjoner. American Astronomical Society har samarbeidet med SpaceX om å redusere denne negative bieffekten av satellittene.

De første 60 starlinksatellittene ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station i mai.
Foto: Starlink Mission / SpaceX



Starlinksatellitter observert over Nederland etter oppskytning av de første 60 satellittene i mai.
Film: Space.com /Youtube


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no