Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Titans største hav kan være ti ganger dypere enn antatt


26.01.21: Romsonden Cassini som passerte Titan i 2014 gir oss fortsatt viktig informasjon om Saturns største måne. Nyere data indikerer at Titans største hav kan være mer enn 300 meter dypt. Om rundt 10 år er det planer om å skyte opp en undervannsbåt for å finne ut mer om Titans kyster og metansjøer!

av Anne Mette Sannes

 

Kraken Mare, Titans største hav, kan vise seg å være mer enn 300 meter dypt
Illustrasjon: NASA’s John Glenn Research Center


Saturns største måne Titan er Solsystemets nest største måne, bare Jupiters måne Ganymedes er så vidt større. Titan er dobbelt så stor som vår egen måne (men har 80 % større masse), og er faktisk større enn Solsystemets innerste planet Merkur.

Titans størrelse sammenlignet med Jorden og Månen.
Foto: Apollo 17 Picture of the Whole Earth: NASA Telescopic Image of the Full Moon: Gregory H. Revera Image of Titan: NASA/JPL/Space Science Institute


Selv om geologien på Titan er svært ulik geologien på Jorden, har den også våtmarksområder og innsjøer. Titans største hav Kraken Mare er enormt, faktisk dekker det et like stort område som Nord-Amerikas Great Lakes eller Det kaspiske hav. Størrelsen i seg selv (500 000 km2) gjør at det er viktig å forstå fakta rundt dette havet som etter hvert vil avsløre mer om Titan hvor hav, innsjøer og elver består av metan og etan. Selve Kraken Mare inneholder rundt 80 % av Titans flytende overflatevæske.

Titan er den eneste månen i Solsystemet som har en tykk atmosfære (som hovedsakelig består av nitrogen), noe som skiller den fra andre måner i Solsystemet hvor det enten ikke finnes atmosfære (som for eksempel vår egen måne), måner som har en svært tynn atmosfære eller måner hvor det faktisk kan finnes liv, som for eksempel på Jupiter måne Europa og Saturns Enceladus.

Sollys skinner gjennom Titans atmosfære. Bildet er tatt av NASAs Cassini-sonde.
Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute


Data vi nå får om Kraken Mare stammer fra romsonden Cassinis 104. flyby av Titan 21. august 2014, ca. tre år før Cassini endte sine dager ved at den ble styrt mot Saturn for å unngå muligheten for at den ville kunne forurense Titans overflate. Månens overflate ble undersøkt av Cassini med en radarbasert høydemåler i en avstand av 965 kilometer.

Radarbilde av en del av Kraken Mare med en røff kystlinje og et utall øyer
Foto: NASA/JPL


Dybden på havet ble kalkulert ut ifra hvor lang tid det tok for radarsignaler å sprette tilbake fra den flytende overflaten og fra sjøbunnen. Signalene ble deretter sammenlignet og justert for sammensetningen av væsken som absorberer noe av energien fra radarsignalet. Og forskerne ble overrasket både av resultatet av sammensetningen samt av havets dybde! Sammensetningen viste en blanding av metan og etan, noe som ikke samstemte med tidligere datamodeller som indikerte at det, ut ifra størrelsen på dette havet samt det faktum at det befinner seg lenger unna Titans poler, kun ville være etan. Resultatet vil kunne hjelpe forskerne å forstå nedbørssyklusen på Titan.

Kunstnerisk fremstilling av hydrokarbonis som dannes på en av Titans innsjøer
Illustrasjon: NASA/JPL/Caltech/USGS


Forskerne håper å finne svar på hvor det flytende metanet kommer fra. Som følge av at Titan befinner seg rundt ti ganger lenger unna Solen enn Jorden, mottar Titan ca. hundre ganger mindre energi fra Solen. Med det svake sollyset som er tilgjengelig, omdanner Titan metanet i atmosfæren til etan, men datamodeller viser at månen skulle ha brukt opp alt overflatemetanet på bare 10 millioner år – kun en brøkdel av Solsystemets levetid på 4,5 milliarder år.

Det jobbes nå med et undervannsprosjekt som man håper å få godkjent og skutt opp på 2030-tallet og som skal finne ut mer om havene og innsjøene på Titan. Ifølge førsteforfatter av rapporten Valerio Poggiali ved Cornell University Center for Astrophysics and Planetary Science i New York, kan disse nye analysene fra Cassini hjelpe forskerne til bedre å kalibrere sonaren på båten og dermed forstå Krakens Mares retning på havstrømmene.

Se hvordan det ville være å undersøke Titans kyster og metansjøer med en undervannsbåt:



Film: NASAs Glenn Research Center


Men Cassini undersøkte også flere innsjøer under forbipasseringen, blant annet Ligeia Mare hvor det finnes en «mystisk øy» som regelmessig dukker og forsvinner, samt en elvemunning ved navn Moray Sinus som er estimert å være 85 meter dyp, omtrent som høyden på Frihetsgudinnen i New York.

Ligeia Mare er i volum den nest største væskesjøen på Titan, her vist ved data tatt fra NASAs Cassini-sonde. Innsjøen er fylt med flytende hydrokarboner som etan og metan og er en av de mange hav og innsjøene som smykker Titans nordpolområde.
Foto: NASA/JPL-Caltech/ASI/Cornell

Bilder viser det første flash av sollys reflektert fra en hydrokarboninnsjø på Titan. Glansen fra den speilblanke overflaten kalles en speilrefleksjon. Bildet ble tatt av NASAs romsonde Cassini 8. juli 2009 og bekrefter at det finnes flytende væske på Titans nordlige halvkule hvor det finnes flere og større innsjøer enn på den sydlige halvkule.
Foto: NASA/JPL/University of Arizona/DLR


Her kan du se den fantastiske nedstigningen og touchdown av den europeiske romsonden Huygens på Titan i 2005 som pr. dags dato er den landingen som er utført lengst fra Solen!



Film: NASA Jet Propulsion Laboratory


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

space.com: Largest sea on Saturn's mysterious moon Titan could be more than 1,000 feet deep

space.com: Submarine could explore seas of huge Saturn moon Titan

astroevents.no: Titan har «havnivå» slik som Jorden!

astroevents.no: 20 nye måner rundt Saturn!

astroevents.no: Titan beveger seg 100 ganger raskere fra Saturn enn antatt!

astroevents.no: Heksagonal storm på Saturns nordpol

astroevents.no: Cassinis siste stupdykk – en spektakulær slutt for en av de mest vellykkede ferdene som noen gang har blitt gjort i vårt solsystem

astroevents.no: Planetenes atmosfærer

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no