03.11.22: 14. november skal NASA gjøre sitt tredje forsøk på skyte opp sin Artemis månerakett etter at de to tidligere forsøkene ble utsatt i hhv. august og september. Artemis I er den første av flere ferder som skal vise at NASA er i stand til å sende menneskene tilbake til Månen og enda lenger ut i rommet. NASA har mye å bevise, og ikke minst er det mye på spill for NASAsjef Bill Nelson personlig siden han tidligere var en sterk pådriver for å bygge SLS og som viste seg å bli et ekstremt langvarig og kostbart prosjekt.
av Anne Mette Sannes
Bildet viser NASAs Space Launch System (SLS) med Orion øverst som fraktes fra monteringsbygningen til oppskytningsrampen – en nesten 7 kilometer lang trilletur som det tar nesten 11 timer å fullføre.
Foto: NASA/Kim Shiflett
Artemis I vil bli SLS’ jomfrutur og andre ferd for Orionkapselen, siden Orion gjennomførte en kort ferd i 2014 etter å ha blitt skutt opp med en Delta IV Heavy-rakett. Men den kommende ferden vil likevel bli den første ferden med den europeiske servicemodulen som skal forsyne kapselen med strøm, oksygen og andre nødvendigheter.
Det første forsøket 29. august ble avlyst som følge av at den ene av de fire RS-25-motorene ikke kjølnet slik den skulle som følge av en lekkasje i et av rørene som fører hydrogen inn i motorene for å kjøle disse ned før oppskytning. Dette fungerte altså for de tre andre motorene på bæreraketten, men ikke for motor nr. 3.
Andre planlagte oppskytning 2. september ble avlyst før countdown som følge av værforholdene, og det tredje forsøket 3. september (i realiteten andre reelle forsøk) ble avlyst som følge av problemer med en sensor som viste en hydrogenlekkasje. Etter at teamene byttet ut forseglinger i overføringen mellom bakkesystemet og bæreraketten ble raketten fylt med superkaldt drivstoff (-252 C for hydrogen og -182 C for oksygen) under en test 21. september for å sjekke om lekkasjen var tettet.
Ifølge oppskytningssjef i NASA Charlie Blackwell-Thompson ble målet nådd til tross for to hydrogenlekkasjer – en i starten og en mot slutten av testen. Det var mao ikke mulig å helt unngå problemet denne gangen heller, men lekkasjen i hovedslangekablene til servicemasten overskred aldri den godkjente grensen på 4 %. I den videre kabelen nådde lekkasjen på et punkt 5 %, men ingeniørene klarte å redusere dette.
Den første av to 10 meter store Tail Service Mast Umbilicals (TSMU) ble løftet opp og installert på “0-level deck” på Kennedy Space Center i Florida. TSMU-ene festes til den bakre delen av rakettens første trinn hvor de skal sørge for at flytende oksygen og flytende hydrogen fraktes inn i raketten og i tillegg sørge for elektrisk kabelforbindelse til bærerakettens motordel.
Foto: NASA/Kim Shiflett
Planen var å prøve på nytt sent i september eller tidlig i oktober, men 27. september ble NASA, på grunn av den kommende orkanen Ian, tvunget til å trille den 98 meter høye raketten tilbake til Vehicle Assembly Building (VAB), NASAs monteringsbygning på Kennedy Space Center, med den følge at det ikke ville bli mulig å foreta en oppskytning i oktober. Men i morgen skal NASA begynne å rulle den mot oppskytningsrampe 39 B rundt kl. 05.01 norsk tid.
I motsetning til de to tidligere forsøkene som var planlagt oppskutt på dagtid, er det nå kun nattoppskytninger som er tilgjengelig (men tidlig morgen for oss her i landet). SLS skal dermed skytes opp 7 minutter over midnatt lokal tid (kl. 06.07 norsk tid). Tidsforskjellen mellom oss og Florida er da igjen 6 timer etter at sommertid i USA opphører første søndag i november.
Oppskytningsvinduet åpner kl. 12.07 am og varer i 69 minutter. Reservedatoer er 16. og 19. november. Begge oppskytningsvinduene starter kl. 1.45 am eastern time (kl. 7.45 norsk tid) og begge dagene varer vinduet i to timer.
Vehicle Assembly Building (VAB) er NASAs monteringsbygning på Kennedy Space Center
Foto: NASA/Ben Smegelsky
Ready for @NASA to begin humanity’s return to the Moon on November 14? Meet me at midnight.
Hva er det som bestemmer når det er mulig å skyte opp?
Oppskytningsvinduet er fra 12. til 27. november, etter dette vil det ikke være gjennomførbart. Den viktigste faktoren som spiller inn er Månens posisjon rundt Jorden, en annen viktig faktor er at NASA ønsker å foreta splashdown i Stillehavet på dagtid.
Mye står på spill for NASA og Nelson
Mange er av den oppfatning at SLS ikke skulle vært bygget, både pga de ekstreme kostnadsoverskridelsene prosjektet har medført og ikke minst fordi mange mener SpaceX vil kunne gjøre jobben med sin nye Starship.
Både NASA og hovedkontraktøren Bpeing har mye å bevise. Boeing har gått fra å være et høyt respektert selskap til å få et frynsete rykte etter alle problemene med Starliner, ikke minst etter de fatale ulykkene med to av sine MAX-8 fly.
NASAsjef Nelson var tidligere Senator i Florida og en sterk pådriver for å få til en avtale om å bygge SLS ved hjelp av deler fra romfergeprogrammet, men som, på tross av gode intensjoner, viste seg å bli et langt og kostbart prosjekt.
Dersom NASA lykkes med den kommende oppskytningen vil noe av kritikken trolig stilne, men dersom de ikke lykkes, vil det med all sannsynlighet bli et krav om at SLS skrotes til fordel for SpaceX’ Starship som om kort tid skal gjøre sin første testferd med både Starship og Super Heavy-raketten fra Starbase i Texas.
Intervju av NASA-sjef Bill Nelson etter kansellering av Artemis 1
Film: NASA
Det er mye som kan gå galt, poenget er å teste systemet for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer før astronauter tar plass i Orion. Det er også viktig at man mislykkes tidlig i prosessen når ny teknologi skal testes ut, noe som for eksempel har blitt gjort under utviklingen av Blue Origins New Shepard og Virgin Galactics SpaceShipTwo for å avdekke eventuelle feil før fartøyene sendes ut i bane. For NASA derimot, har SLS-prosjektet halt så mye ut i tid og forårsaket så store kostnadsoverskridelser at det ikke er mulig å utføre mange tester. Så dersom noe går galt 14. november kan det spøke for NASAs Artemisprogram.
NASA håper på suksess, og dersom noe ikke skulle gå etter planen håper NASA at ferden kan gjennomføres, at de kan avdekke eventuelle feil og sørge for å rette disse uten for store kostnader. Men samtidig har man det dilemmaet at det er avgjørende viktig at ALLE feil kommer på bordet nå og ikke slår tilbake på selskapet når det sitter mennesker i Orionkapselen ...
Ferdens varighet
Varigheten på ferden avhenger av dato for oppskytning og kan variere fra 3,5 til 6 uker. Dersom raketten skytes opp 14. november vil ferden kun vare i 25 og en halv dag før den avsluttes med en splashdown i Stillehavet 9. desember.
Dersom alt går etter planen skal NASAs Artemis 1 sende Orion-kapselen på en fire dagers ferd mot Månen og utføre to flybys – en på vei ut og en på vei tilbake – begge gangene i en høyde av ca. 100 km fra Månens overflate.
Slik blir ferden for Artemis 1
Illustrasjon: NASA
Dette er de planlagte ferdene:
Artemis 1
Artemis1-ferden er en forløper for kommende Artemisferder hvor målet er at Orion kommer seg trygt til og fra Månen og dermed baner vei for de neste ferdene.
Artemis 2
Artemis 2 vil bli den første bemannede ferden med Orion og skal etter planen skytes opp i mai 2024. Orion vil foreta en flyby av Månen før den returnerer til Jorden og vil dermed bli den første bemannende ferden til Månen siden Apollo 17 i 1972 som var den siste av Apolloferdene.
Artemis 3
Artemis 3 vil bli den andre bemannede ferden med SLS og den første ferden som skal ta den første kvinnen og den neste mannen ned til Månens overflate, noe som skal skje med SpaceX’ måneversjon av Starship. Ferden er planlagt for 2025.
SpaceX skal frakte den første kvinnen og den neste mannen fra månebane og ned til Månens overflate i 2025.
Illustrasjon: SpaceX
Artemis 4
Artemis 4 er den fjerde planlagte ferden med NASAs Artemis Program i mars 2026 hvor fire astronauter skal skytes opp med SLS til den nye romstasjonen Gateway (en mindre romstasjon som skal gå i bane rundt Månen) og som er under bygging. På ferden vil astronautene ha med seg en boligmodul utviklet av ESA og japanske JAXA som skal dockes med de første elementene til Gateway (Power and Propulsion Element and Habitation and Logistics Outpost). De to første elementene vil bli skutt opp med en Falcon Heavy-rakett i forkant av Artemis 4. Gateway er planlagt å være ferdigstilt i 2028.
Gateway ledes av NASA og er et samarbeidsprosjekt mellom de nasjonene som i dag drifter Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Illustrasjon: NASA
Artemis 5
Artemis 5 er den femte planlagte ferden og hvor den andre landingen på Månen skal finne sted. NASA skal skyte opp fire astronauter til Gateway med SLS i 2027, og Starship skal ta dem fra månebane og ned til Månens sydpol. Artemis 5 skal også bringe to nye elementer til Gateway: ESAs ESPRIT – en modul for tanking og kommunikasjon, en kanadiskbygget robotarm for Gateway, samt NASAs Lunar Terrain Vehicle – en månerover til bruk for astronautene.
NASAs månerover som kan kjøres rundt av astronautene mens de har på seg romdrakter.
Illustrasjon: NASA
Etter at astronautene har dokket med Gateway vil de gå om bord i SpaceX’ Starship og ha med seg roveren ned til Månens sydpol.
Fremtidige bemannede ferder vil dokke med Gateway som skal være klar i 2028. I mellomtiden vil Starship vente på astronautene i månebane til de ankommer med Orion, frakte dem ned til Månens overflate og tilbake til Orion som skal ta dem tilbake til Jorden.
NASA og selskapets samarbeidspartnere vil benytte Gateway for operasjoner i det ytre rom, inkludert ferden til og fra Månen, og gjøre seg gradvis mindre avhengig av Jorden samtidig som man får nødvendig kunnskap til å kunne foreta utforskning lenger ut i rommet enn noen gang tidligere.
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!