Planeter rundt røde dvergstjerner er det beste stedet å lete etter liv utenfor Solsystemet. Røde dvergstjerner er kjøligere, lyser svakere og har mye lengre levetid enn sollignende stjerner, og forskerne regner med at ca. 70 % av alle stjerner i Universet er nettopp røde dverger.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Kunstnerisk fremstilling av hvordan det kan se ut på overflaten av en av de tre planetene som er oppdaget i bane rundt en ultrakjølig stjerne bare 40 lysår fra Solsystemet. I bakgrunnen ser vi en av planetene passere foran den lyssvake moderstjernen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser
De tre planetene går i bane rundt den røde dvergstjernen TRAPPIST-1 40 lysår fra Jorden i stjernebildet Vannmannen og ligner Jorden og Venus når det gjelder størrelse og temperatur. En av planetene – TRAPPIST-d – kan vise seg å befinne seg i beboelig sone. TRAPPIST-1 er en svært kjølig dvergstjerne med mye lavere temperatur, og den er rødere enn Solen og er så vidt større enn Jupiter. I tillegg til at slike stjerner er svært vanlige i Melkeveien og at de også har lenger levetid enn sollignende stjerner, er dette første gang man han funnet planeter rundt denne type stjerner. Til tross for at stjernen befinner seg forholdsvis nær Jorden, er den for lyssvak og for rød til at den kan ses fra Jorden med det blotte øyet eller selv med et stort amatørteleskop.
Ved hjelp av TRAPPIST-teleskopet oppdaget et team ved Institut d’Astrophysique et Géophysique ved Universitetet i Liège i Belgia at lyset fra stjernen ble svakere i regelmessige intervaller – en sterk indikasjon på at planeter passerte over stjernen og blokkerte noe av sollyset. Senere observasjoner med større teleskoper, inkludert HAWK-I-instrumentet og ESOs 8 meter store Very Large Telescope i Chile, har vist at planetene er svært like Jorden i størrelse. To av planetene har omløpsperioder på hhv. 1,5 og 2,4 dager, mens den tredje planeten bruker mellom 4,5 og 73 dager på et omløp.
I følge Michaël Gillon, førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen der oppdagelsen presenteres, er planeter med så kort omløpstid mellom 20 og 100 ganger nærmere sin moderstjerne enn hva Jorden er fra Solen, noe som betyr at dette planetsystemet er mye mer likt jupitersystemet i vårt solsystem.
Selv om planetene går i bane svært nær stjernen, mottar de to innerste planetene bare hhv. fire og to ganger strålemengden Jorden mottar siden moderstjernen er mye mer lyssvak enn Solen. Dette plasserer dem nærmere stjernen enn hva som er beboelig sone for dette planetsystemet selv om det fortsatt er mulig at de har beboelige områder på planetoverflaten. Den tredje og ytterste planeten vet man fortsatt ikke så mye om, men man antar at den mottar mindre stråling enn hva som er tilfelle for Jorden, men kanskje fortsatt tilstrekkelig til å befinne seg innenfor beboelig sone.
Kunstnerisk fremstilling av overflaten til en av de tre exoplanetene. Moderstjernen og en annen av planetene ses i bakgrunnen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser
Og takket flere gigant-teleskoper som nå er under bygging, inkludert det bakkebaserte teleskopet E-ELT og romteleskopet James Webb som skal skytes opp i 2018, vil vi snart være i stand til å studere den atmosfæriske sammensetningen til disse planetene; først undersøke om de kan ha vann, deretter søke etter spor av biologisk aktivitet.
Dette arbeidet åpner for en ny retning i letingen etter exoplaneter siden omtrent 15 % av stjernene i nærheten av Solen er ekstremt kjølige dvergstjerner. Men undersøkelsen viser også at forskerne er veldig nær ved å finne potensielt beboelige planeter som ligner svært mye på Jorden. Enda mer følsomme instrumenter vil snart komme i drift, og disse vil både kunne finne flere jordlignende planeter og også lete etter biosignaturer i exoplanetenes atmosfærer.
Sammenligning av størrelsene til Solen og TRAPPIST-1 som bare er 11 % av Solens diameter og også er mye rødere i fargen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Pressemelding fra ESO
Artikler om exoplaneter
Forsiden
