23.01.2019: Romteleskopet Hubble er brukt til å lage dette fantastisk flotte og detaljerte bildet av Triangelgalaksen (M33) som viser hele spiralgalaksen med lyset fra nesten 25 millioner enkeltstjerner. Bildet er den største høyoppløselige mosaikken av Triangelgalaksen som noensinne er laget og er satt sammen av 54 enkeltbilder som strekker seg over et område som dekker mer enn 19 000 lysår tvers over.

av Anne Mette Sannes

Panoramabildet viser bortimot 25 millioner stjerner.
Ved å høyreklikke her kan du laste ned fullversjonen av bildet, filen er på hele 1,5 GB!
Foto: NASA, ESA, and M. Durbin, J. Dalcanton, and B.F. Williams (University of Washington)

Den såkalte lokale galaksegruppen er en galaksehop som består av flere enn 50 galakser og som domineres av vår egen Melkeveigalakse, vår nabo Andromedagalaksen (M31) og Triangelgalaksen (M33) – en trio av spiralgalakser. Andromedagalaksen og Triangelgalaksen befinner seg ikke langt fra hverandre på himmelen, og begge er å finne et stykke under det kjente stjernebildet Cassiopeia. Andromedagalaksen er lett å få øye på som en tåkete flekk dersom det er en mørk natt uten lysforurensning eller månelys, mens Triangelgalaksen kan bare skimtes under ekstraordinært flotte forhold.

Som den minste av disse tre galaksene gir Triangelgalaksen mulighet til å gjøre verdifulle sammenligninger som kun er mulig for en nær ledsager. Det mest bemerkelsesverdige er at stjernedannelsen i Triangelgalaksen er 10 ganger mer intens enn hva som er tilfelle for Hubbleteleskopets panoramabilde av Andromedagalaksen – altså har denne galaksen et «rikt indre liv».

Bildet som forskerne har tatt med romteleskopet Hubble er det skarpeste bildet som noen sinne er tatt av vår galaktiske nabo. Dette ambisiøse, fotografiske forskningsprosjektet har laget en ny standard for presisjonsstudier av de store spiralgalaksene som er svært betydningsfulle i Universet. Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech

Astronomene har bare såvidt begynt å dykke ned i de enorme datamengdene som finnes etter de nye Hubbleobservasjonene og forventer at disse vil gi et viktig innblikk i virkningene av slik enorm stjernedannelse.

Et annet særtrekk i denne spiralgalaksen er støvet som er fordelt tvers over hele galaksen. Astronomenes antagelser er at Triangelgalaksen har vært litt beskjeden i forhold til de andre galaksene i den lokale gruppen og holdt seg unna hyppige vekselvirkninger med andre galakser mens den selv har vært travelt opptatt med å danne stjerner langs de velordnede spiralarmene. Ved å få svar på Triangelgalaksens historie, vil forskerne få viktig kunnskap om hvordan galakser utvikler seg over tid samt om de ulike prosessene som har formet den slik vi ser den i dag.

Mosaikken er laget av bilder tatt med Hubbleteleskopets Advanced Camera for Surveys i tidsrommet februar 2017 til februar 2018.
Foto: NASA, ESA, and M. Durbin, J. Dalcanton, and B.F. Williams (University of Washington)

Denne bildekollasjen zoomer inn på flere områder av den større mosaikken og fremhever de utrolige detaljene som avdekkes av romteleskopet Hubble. Nesten hver eneste lysprikk er en stjerne, og stedvis skinner tette stjernehoper, eller til og med en og annen bakgrunnsgalakse, igjennom stjernemylderet.

Det øverste bildet er et nærbilde av NGC 604, en glødende tåke av varm ionisert hydrogengass som føder unge lyssterke stjerner som ses øverste i venstre hjørne i det større mosaikkbildet. Den intense stjernedannelsen gjennom galaksen er et av Triangelgalaksens mest spesielle særtrekk og fører til mange lyssterke tåker som for eksempel NGC 604.

Tette knuter med tusenvis av eldre stjerner som er gravitasjonelt bundet til hverandre – kulehoper – kan også ses i galaksen. Bildet inkluderer også forgrunnsstjerner som tilhører vår egen Melkeveigalakse og som befinner seg i synslinjen til M33. Disse nære og lyssterke stjernene viser karakteristiske linjer som ser ut til å stråle ut ifra en lyssterk stjerne, men er i virkeligheten optiske effekter som forårsakes av lysrefleksjoner i de fleste reflektorteleskop.

Enkelte av objektene som er størst i utstrekning i bildet er ikke tåker som NGC 604, men fjerne galakser som skinner igjennom fra den andre siden av galaksen. Disse er kun mulig å skille fra stjerner som følge av Hubbleteleskopets ekstreme følsomhet og oppløsning.

Til tross for at Triangelgalaksen er en av våre nærmeste galaksenaboer, setter likevel Hubbleteleskopet verdensrommets ekstreme avstander i perspektiv. For bortenfor Triangelgalaksens rundt 25 millioner stjerner over en utstrekning på 19 400 lysår venter andre galakser på å bli utforsket.

Fly gjennom vårt galaktiske nabolag til Triangelgalaksen M33.
Film: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI)

Her kan du se hvor nær de to galaksene M31 og M33 er hverandre.
Kart: Wikipedia

Visualisering av en datasimulering som viser utviklingen til Melkeveien og Andromedagalaksen mange milliarder år inn i fremtiden og den enorme kollisjonen og sammensmeltningen mellom disse store galaksene.
Film: NASA, ESA, and G. Bacon (STScI)

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra Hubblesite

Flere saker om Månen

Rekordskarpt bilde av Andromedagalaksen!