Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Historisk passering av mystisk objekt ytterst i Solsystemet 1. nyttårsdag!


30.12.2018: Første nyttårsdag kl. 06.33 norsk tid passerer romsonden New Horizons kuiperbelteobjektet Ultima Thule – det fjerneste objektet som hittil er besøkt av et romfartøy. New Horizons ble berømt for sine nærobservasjoner av Pluto og dens måner i 2015. Foreløpig vet vi svært lite om Ultima Thule, verken om formen, om det er snakk om ett, to, eller til og med en hel sverm av småobjekter, men snart vil denne nye verdenen langt der ute i Solsystemets bakgård avsløre sine hemmeligheter!

Oppdatering 01.01.19 kl. 10: New Horizons skal ha passert Ultima Thule kl. 06.33 norsk tid i dag. Vi venter på bekreftelse på at alt har gått bra, samt de første bildene i ettermiddag.

Oppdatering 01.01.19 kl. 22:00 I ettermiddag norsk tid fikk det svært spente New Horizons-teamet melding fra sonden om at alt står bra til etter nærpasseringen av Ultima Thule. Dermed er det klart for nedlasting av spektakulære nærbilder som vil bli presentert 02.01 kl. 20 norsk tid.

Oppdatering 02.01.19 kl. 23.30: Sensasjonelle bilder av «snømann» fra Solsystemets dannelse

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Den historiske nærpasseringen av Ultima Thule finner sted på morgenen 1. januar.
Illustrasjon: The Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory


Sensasjonelle bilder av «snømann» fra Solsystemets dannelse

ULTIMA THULE: DE SISTE BILDENE

New Horizons (som i form og størrelse ligner et piano) ble sendt ut i januar 2006 for å studere Pluto og dens måner. I juli 2015 passerte sonden gjennom Pluto-systemet og tok spektakulære bilder som revolusjonerte vår kunnskap om disse fascinerende objektene.

Sonden klarte seg fint gjennom den nervepirrende passasjen og ble senere styrt mot et annet objekt enda lenger ut i Solsystemet.

Objektet som har betegnelsen 2014 MU69 og kallenavnet Ultima Thule (en frase som på latinsk betyr et sted utenfor den kjente verden) befinner seg 6,6 milliarder kilometer fra Jorden. Objektet ble oppdaget med Hubbleteleskopet 26. juni 2014. Teamet vil ikke foreslå et offisielt navn før etter flyby for først å kunne kjenne objektets egenskaper.

Opprinnelig estimat viste at objektet var mellom 30–45 kilometer, og senere observasjoner (2017) viste at objektet var rundt 30 kilometer stort og svært langstrakt. En stjerneokkultasjon samme år tydet på at objektet består av to komponenter hver med diameter på hhv. 20 og 18 km, noe som betyr at Ultima Thule trolig er et binært system i Kuiperbeltet og at det ble dannet i en tidlig fase i Solsystemet. Størrelsene på de to komponentene betyr at de ikke er stort større enn Plutos minste måner (Styx og Kerberos er hhv. 7 og 12 kilometer store) og er som kosmiske snøfnugg å regne, spesielt når man skal sikte inn på flere milliarder kilometers avstand.

Størrelsen på 2014 MU69 sammenlignet med kysten av Massachusetts, USA og Rosetta-sondens mål: komet Churyumov–Gerasimenko.
Illustrasjon: Wikipedia


18. desember i år rapporterte New Horizons-teamet at lysstyrken til objektet varierer svært lite mens det roterer rundt sin egen akse, noe som både er uvanlig og overraskende og derfor skulle tyde på at det likevel er tale om et objekt med en rund form. Denne uoverensstemmelsen har man hittil ikke kunnet forklare.

Består Ultima Thule av to objekter som går i bane tett på hverandre eller som gnisser mot hverandre som vist her?
Illustrasjon: NASA/JHUAPL/SwRI/Alex Parker

Kometkjernen Churyumov–Gerasimenko er et eksempel på to komponenter som har smeltet sammen.
Illustrasjon: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0


Flere teleskoper har vært benyttet

NASA benyttet sitt luftbårne Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy (SOFIA) med sitt 2,5-meter store teleskop til å undersøke rommet rundt objektet og se etter smålegemer som kan utgjøre en trussel for New Horizons-sonden når den passerer forbi.

I juli 2017 ble Hubbleteleskopet benyttet til å lete etter rester rundt objektet mens medlemmer av teamet satte opp nok et bakkebasert nettverk av små og mobile teleskoper langs den antatte banen til okkultasjonsskyggen i Sør-Argentina for å forsøke å få bedre estimater for objektets størrelse og form.


Kommunikasjonstid

På grunn av avstanden er kommunikasjonstiden omtrent 6,5 timer under nærpasseringen, og av den grunn har det vært umulig å styre kursendringer direkte fra Jorden. Operasjonen har derfor blitt gjennomført ved hjelp av forhåndsprogrammerte kommandoer. Den siste banejusteringen fant sted 18. desember, og hastigheten ble da endret med 0,9 km/t. Minsteavstanden til objektet ble samtidig redusert med 300 km til omtrent 3500 km.

Under nærpasseringen 1. januar vil minste avstand være bare 3500 km.
Illustrasjon: NASA/JHUAPL/SwRI/Alex Parker


Kuiperbeltet

Kuiperbeltet er et bredt belte av isobjekter fra en avstand av 30 AE (avstanden Jorden–Solen) fra Neptuns bane til rundt 50 AU fra Solen. Til forskjell fra Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er Kuiperbeltet mer enn 20 ganger bredere og inneholder 200 ganger mer masse.

De fleste objekter i Asteroidebeltet består hovedsakelig av stein og metall, mens de fleste kuiperbelteobjekter består av frosne gasser som metan, ammoniakk og vann.

Kuiperbeltet huser tre av de fem offisielle dvergplanetene: Pluto, Haumea og Makemake, og av disse er det kun Pluto som har blitt studert på nært hold. Noen av månene i Solsystemet, blant annet Neptuns største måne Triton og Saturns måne Phoebe kan ha blitt dannet i dette området.

Kuiperbeltet har fått sitt navn etter etter den hollandsk-amerikanske astronomen Gerhard Kuiper. Antallet kjente kuiperbelteobjekter er nå over 1000, og mer enn 100 000 antas å være over 100 kilometer i diameter.

Studier av objektene i Kuiperbeltet kan gi oss uvurderlig kunnskap om Solsystemets tilblivelse og utvikling, og på grunn av de ekstremt lave temperaturene så langt fra Solen er kuiperbelteobjektene nærmest nedfrosne historiebøker over Solsystemets historie.

De siste årene har det blitt funnet mange tusen planeter rundt andre stjerner, og i en del tilfeller har det også blitt funnet skiver av smålegemer som ligner på Kuiperbeltet i vårt solsystem. Studier av Kuiperbeltet kan derfor gi oss kunnskap om hvordan fremmede planetsystem dannes og utvikler seg.


Mer om Ultima Thule

Objektet ble valgt som neste mål for New Horizons etter at den hadde besøkt Pluto i juli 2015, og siden dette har det blitt utført 4 kursendringer. Oppdagelsen krevde bruk av Hubble siden bakkebaserte teleskoper ikke hadde funnet et objekt i det området av Kuiperbeltet som kunne nås av New Horizons.

Tilsynelatende lysstyrke er nesten 27, hvilket betyr at objektet er så svakt at det kun var mulig å oppdage med de kraftigste teleskopene. Hubble er i stand til å utføre svært presis astrometri og dermed bestemme banen med stor nøyaktighet.

Ved hjelp av objektets lysstyrke og størrelse har New Horizonsteamet beregnet refleksjonen til rundt 10 % (albedo 0,1), noe som betyr at Ultima Thule er like mørkt som svart matjord.

Objektets banetid er litt mer enn 295 år, og sammenlignet med andre objekter i Kuiperbeltet har den lav banehelning og en nesten sirkulær bane – egenskaper som viser at det er snakk om et såkalt «cold classical» kuiperbelteobjekt, dvs. at objektet ble til i sin nåværende avstand fra Solen. Objektet har et rødt spektrum og er det minste KBO som har fått sine farger målt.

Ultima Thule fotografert julaften mens romsonden var 10 millioner km fra objektet og 6,6 milliarder km fra Jorden.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute


Hva skjer under nærpasseringen?

New Horizons vil kartlegge Ultima Thule og dens overflatesammensetning, fastslå hvor mange måner den har og om den har ringer eller til og med atmosfære. Sonden vil også gjøre andre undersøkelser, blant annet måle objektets temperatur og kanskje også massen. I løpet av 72 timer vil Ultima Thule bli forvandlet fra et lysende punkt i det fjerne til en fullt utforsket verden, noe som blir unikt, spektakulært og fantastisk!

Nærpasseringen vil bli dekket gjennom en rekke pressebriefinger, direktesendinger på NASA-TV og vi vil komme med oppdateringer, spesielt når de første bildene viser oss hva Ultima Thule er og hvordan objektet ser ut.


Omtrentlig tidsplan (norsk tid):

31. desember: New Horizons nærmer seg og ventes å ta bilder som vil avsløre hva slags objekt Ultima Thule er.

1. januar: Bildene ankommer Jorden og vil avsløre hvorvidt det er ett kuleformet objekt, to objekter som er nær hverandre eller som gnisser mot hverandre, eller om det er snakk om en sverm av knøttsmå legemer.

Kl. 06.33: Minste avstand til objektet.

Kl. 15.45: Forventet signal fra Ultima Thule som bekrefter at nærpasseringen var vellykket.

Kl. 17.30: Pressekonferanse hvor de første bildene kan ventes fremlagt.

Forskerne har vært engstelig for eventuelle måner eller støvskiver i nærheten av Ultima Thule som kunne representere en fare for New Horizons-sonden. Med en hastighet på 51 500 km/t kan en kollisjon, selv med et lite støvkorn, være fatalt, og vi ville aldri fått vite hvordan objektet ser ut. Men observasjonene tyder på at det ikke finnes løst materiale i stor avstand fra objektet, og sonden er derfor siktet inn på å passerte bare 3500 kilometer unna, fire ganger nærmere enn den minste avstanden til Pluto i 2015. Bildene forventes å vise detaljer ned til 30–70 meter i utstrekning.

Pluto og Karon fotografert av romsonden New Horizons under nærpasseringen i juli 2015.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

Prosjektleder Alan Sterns reaksjon på de første nærbildene av Pluto i juli 2015!
Foto: NASA


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Hovedsiden til New Horizons-prosjektet

Vår hovedside om New horizons-prosjektet og Pluto

Flere saker om det ytre av Solsystemet

Bevis for en 9. Planet helt ytterst i Solsystemet!

På skattejakt i solsystemets bakgård

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 50 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no