Rett før midnatt 18. oktober i fjor fór en ekstremt lyssterk ildkule over Sør-Norge. Over et usedvanlig bredt område hørtes kraftige drønn og nær Jotunheimen ble det lyst som dagen. På bakgrunn av mange hundre observasjoner har vi krysspeilet et sannsynlig nedfallsområde, og lørdag 11. august inviteres du til å delta på en historisk manngard etter det som kan være Norges største meteoritt.

Og som en ekstra bonus: En av årets kraftigste meteorsvermer har sitt maksimum denne helgen!

av Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes

Kraftig ildkule fotografert i 1998. Men ildkulen som fór over himmelen natt til 19. oktober 2011 var enda mye sterkere.
Foto: Arne Danielsen

Valdres-meteoritten
Hovedside om meteoritter

Denne oktobernatten kom en stein fra verdensrommet inn i atmosfæren et sted over Møre og Romsdal. Steinen hadde stor hastighet og luftmotstanden fikk steinen til å gløde og fordampe. Fra bakken kunne dette sees som en imponerende ildkule med hale. Ildkulen fór sørover mens den nådde stadig tettere luftlag lavere ned i atmosfæren.

Siden steinen beveget seg mange ganger lydens hastighet, oppsto et overlydsdrønn som etter flere minutter nådde bakken. Ildkulen lyste sterkest da den nådde ned mot Jotunheimen og kunne sees over hele Sør-Norge. Siden terrenget ble lyst kraftig opp og drønnet fikk vinduer og hele bygninger til å riste i et rekordstort område, var det mange som opplevde fenomenet. Vi oppfordret folk til å rapportere hva de hadde sett og hørt, og omkring 400 observasjoner kom inn.

KRYSSPEILING

Takket være observasjonene har det vært mulig for oss å rekonstruere hvordan steinen beveget seg gjennom atmosfæren og å finne et sannsynlig nedslagsfelt. Det spesielle med dette fallet var lysstyrken på ildkulen, styrken på drønnene og at de ble hørt helt fra Øvre Årdal og Luster i vest til Atna i øst. Enda mer spesielt var det at objektet ikke delte seg underveis. Vanligvis gjør luftmotstanden at steinen deler seg i mange biter som faller av underveis (slik som i Oslo i mars 2012) eller at steinen «eksploderer» slik at det hagler steiner over et større, ovalt område (slik som ved Moss i juli 2006).

I dette tilfellet er det derimot stor sannsynlighet for at steinen har nådd bakken i ett stykke og at det dermed er tale om en jernmeteoritt eller en stein-jern-meteoritt. Slike har større motstandskraft og kan nå bakken uten å dele seg.

Krysspeiling av ildkulen ved hjelp av flere hundre observasjoner.
Foto: Trym Norman Sannes

NORGES STØRSTE METEORITT?

Observasjonene tyder på at meteoritten kan være meget stor og kanskje større enn Alta-meteoritten (funnet i 1902 i Alta) som med sine 77,5 kg er den største som til nå er funnet i Norge. Fallstedet er trolig i Valdresflya sør for Bessheim og nord for Bygdin. Mikrometeoritt-entusiast Jon Larsen tok i vinter initiativet til en større leteaksjon – manngard, og i sommer ble vi forespurt om å overta ansvaret for denne.

TID OG STED

Lørdag 11. august håper vi at flest mulig mennesker vil delta i en manngard i Valdres på jakt etter det som kan være Norges største meteoritt. Leteområdet ligger mellom vannet Vinstra og Øvre Heimdalsvatnet og øst for Rv. 51.

Oppmøtested: Parkeringsplassen på toppen av bakkene opp fra Bygdin, ca. 4 kilometer etter Høyfjellshotellet.

Oppmøtetid: Fra kl. 11.00. Ta med niste og godt fottøy!

Informasjon: Nødvendig informasjon vil bli gitt ved oppmøte, inkludert et kart. Vi viser frem noen meteoritter og forklarer hva man skal se etter.

Leteområdet er usedvanlig lett å søke i. Terrenget er nesten flatt i størstedelen av det mest aktuelle området, med slake bakker, spredte flyttsteiner og gressbakke.

Vi håper du vil bli med på leteaksjonen! Da er det fint om du sender en E-post til starship@starship.no med navn på deltaker(e) og telefonnummer. Skriv «Valdres-meteoritten» i emnefeltet.

Dersom meteoritten blir funnet, vil denne tilhøre leteaksjonen, dvs. alle som er med på letingen (vi kommer derfor til å registrere alle deltagere). I fellesskap vil vi bestemme hva som skal gjøres med steinen.

Leteområdet er usedvanlig lett å søke i. Terrenget er nesten flatt i størstedelen av det mest aktuelle området, med slake bakker, spredte flyttsteiner og gressbakke.

Vel møtt! Vi gleder oss til å treffe deg!

Anne Mette Sannes
Forfatter og meteorittleter

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astrofysiker

ANDRE AKTIVITETER, SHOW OG FOREDRAG

Jernmeteoritt. Denne inneholder hovedsakelig jern og nikkel. Nye fall vil som regel ha en kullsort overflate. Denne steinen har vært en stund på bakken. 
Foto: Trym Norman Sannes