Begivenhetene Astronyheter Venuspassasjen 2012 Venuspassasjen i 2004 English

Du er her: Metode 2: Måling av banen over solskiven

METODE 1: MÅLING AV VENUS' BANE OVER SOLSKIVEN


Denne metoden baserer seg på at Venus vil følge en litt forskjellig bane over solskiven, hvis passasjen observeres fra to ulike steder på jordkloden. Dette kan brukes til å finne Solens avstand fra Jorden.

 

1. UTSTYR

Målingene må gjøres med et astronomisk teleskop. Du trenger:
  • Et teleskop på en såkalt ekvatorialmontering (se illustrasjon til høyre).
  • En hvit og stiv papplate. Denne skal det klistres et ruteark på. Arket skal være hvitt (lysest mulig). På rutearket må det tegnes inn en sirkel. Platen festes bak på teleskopet, i en slik avstand at det avtegnes et skarpt solbilde på platen. Sirkelen bør være så stor som praktisk mulig, helst 30-40 cm.
  • En stiv papplate som skjermer for den bakre platen, og sørger for at denne blir mørkest mulig utenfor selve solbildet (se figur nedenfor).
  • Teleskopet må være et linseteleskop. Det finnes en del teleskop på markedet som benytter speil. Disse er godt egnet til mange typer nattlige observasjoner, men de bør ikke brukes til solprojeksjon. Årsaken er at teleskopet kan ta skade av varmeutviklingen. Slike teleskoper omfatter blant annet Newton-reflektorer, Dobson-teleskop, Maksutov-teleskop og Schmidt-Cassegrain-teleskop.
  • Hvis teleskopet har større frontlinse enn cirka 80 mm diameter, bør det blendes ned som forklart nedenfor. Ellers vil det kunne ta skade av varmeutviklingen.
 
Et teleskop på ekvatorialmontering. (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

Projisering av Solen på skjerm. Det er viktig å ha en størst mulig solskive. For stor solskive vil imidlertid gi et for mørkt bilde av Solen, slik at dere må finne en balanse.
Illustrasjon: Astronomi.no


Nedblending av teleskopet: Hvis diameteren på frontlinsen er større enn ca. 80 mm, bør linseteleskopet blendes ned slik at det ikke tar skade av varmeutviklingen. Blenderen kan du lage selv, ved å klippe et sirkulært hull i tykk kartong, og feste foran teleskop. Diameteren på hullet kan være 30-50 mm.
Speilteleskoper kan under tvil brukes til solprojeksjon, men med en noe større sjanse for at det kan ta skade av varmen. Eksempler på slike er Newton-teleskop og Dobson-teleskop. Hvis du bruker et slikt, så blend det kraftig ned, og la det kun peke mot Solen i korte perioder av gangen.
Teleskoper som bruker både linser og speil, f.eks. Schmidt-Cassegrain og Maksutov, bør ikke under noen omstendighet brukes til solprojeksjon.


Figur 1 fra venstre: Et ikke-nedblendet linseteleskop.
Figur 2: Linseteleskop nedblendet ved hjelp av en pappskive.
Figur 3: Et ikke-nedblendet speilteleskop.
Figur 4: Speilteleskoper nedblendes ved å la åpningen være usentrert. På denne måten slipper man det reduksjonstapen som vanligvis oppstår på grunn av det såkalte sekundærspeilet (den svarte skiven i midten).
(Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad




2. MÅLINGEN

Solen bør passe eksakt inn i sirkelen du har tegnet på forhånd. Hvis ikke, må du tegne opp omrisset av Solen.

Tegn inn plasseringen til Venus på solskiven, etterhvert som Venus flytter seg. Etter som timene går, vil dette vise Venus' bane over solskiven.

Etter Venus-passasjen sammenlignes tegningen med bilder, tegninger og observasjoner som er utført andre steder i verden. Slike data vil også dere finne på astronomi.no. Vær veldig oppmerksom på hvor i verden observasjonene er gjort. Velg gjerne et sted som er langt mot sør!

Ved å sammenligne deres egen måling med målinger som er tatt andre steder i verden, kan solavstanden regnes ut (se enkel forklaring lenger ned, eller bakgrunnsinformasjon).

Selv om de andre observasjonene foretas fra andre deler av jordkloden, vil avstanden mellom de to banene over solskiven være liten. Derfor er det meget viktig at dere tegner inn Venus' bane så nøyaktig som mulig, og bruker en stor avbildning av Solen.

Her kan dere for øvrig finne flere råd om hvordan Venus-passasjen kan observeres.

 
Sett fra ulike steder på jordkloden vil Venus følge forskjellige baner over solskiven. Forskjellen er ganske liten, så det gjelder å tegne nøyaktig. (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad




3. BEREGNING AV AVSTAND

Når dere har tegnet inn Venus' bane over solskiven, må dere få tak i en tilsvarende figur fra en skole som befinner seg så langt unna dere som mulig.

Tegn begge banene inn på samme ruteark, og i samme skala.


Det er forskjellen i avstand mellom de to linjene som gjør at vi kan beregne avstanden fra Jorden til Solen. (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

  Mål deretter:
1. Avstanden mellom de to linjene,
2. Solens diameter på figuren,
3. Avstanden mellom de to observasjonsstedene, målt langs jordoverflaten i kilometer.

Beregn Solens avstand i kilometer med denne formelen:



(Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)




4. REGISTRERING AV OBSERVASJONEN

Vi vil veldig gjerne at dere forteller oss hva dere har funnet ved hjelp av dette registreringsskjemaet (kommer), uansett om observasjonen er nøyaktig eller ei.




5. GODE RÅD FOR OBSERVASJONEN

Avstanden til Solen er meget stor. Dermed blir avstanden mellom linjene Venus følger over solskiven ganske liten, selv om observasjonsstedene ligger langt fra hverandre geografisk.

For å oppnå best mulig nøyaktighet er dette viktig:
a. Bruk et teleskop som har en stødig montering. Monteringen bør helst ha motorer eller finjusteringsratt.

b. Teleskopets underlag bør være stødig. Teleskopet må ikke flyttes under observasjonen. Sjekk derfor på forhånd (noen dager før!) at Solen ikke blir borte bak trær eller lignende i tidsrommet 06-14 fra observasjonsplassen.

c. Papplaten dere tegner på, må være festet så godt til teleskopet at den ikke kan forskyve seg i løpet av Venus-passasjen. Gjør den det, er observasjonen antakelig ødelagt.

d. Forstørr solskiven mye, når dere tegner inn Venus. Avbildningen bør være minst 20, og gjerne 40 cm i diameter. Imidlertid vil et for stort solbilde gi så mørkt bilde at det er vanskelig å tegne nøyaktig. Dere bør, helst noen dager i forveien, finne ut hvor stort solbilde det er praktisk å bruke. Denne størrelsen tegnes inn på rutearket med en passer eller lignende, slik at det etterpå blir lett å plassere solbildet nøyaktig innenfor sirkelen.

e. Det er veldig viktig å være meget nøyaktig. Det kan lønne seg å trene noe dager i forveien, ved å tegne Solens omriss og solflekkene som kanskje er på solskiven.

f. Ekvatorialmonteringen må være nøyaktig oppstilt. En ekvatorialmontering er en montering der den ene av aksene peker mot himmelens nordpol. Denne aksen vil da danne en vinkel med horisontplanet som er lik observatørens breddegrad (fra f.eks. Trondheim vil aksen danne en vinkel på 63,5 grader med horisonten). Monteringen stilles inn mest nøyaktig ved å sikte teleskopet mot himmelpolen, noe som er vanskelig å gjøre på dagtid. I Sør-Norge bør denne jobben gjøres midt på natten, når Polarstjernen kan ses. Du kan da merke av hvor teleskopbeinas plassering i forhold underlaget, slik at teleskopet kan stilles opp i eksakt samme posisjon på dagen for Venus-passasjen. I Nord-Norge kan man bruke kompass for å finne nord-retningen, men denne metoden er ikke like nøyaktig som å bruke Polarstjernen.

g. Observasjonen utføres med en såkalt ekvatorialmontering. Årsaken til dette er at solskiven vil rotere ettersom den står opp i nordøst-nord, beveger seg mot øst og sørøst, og står omtrent i sør idet Venus-passasjen avsluttes. En ekvatorialmontering vil motvirke denne rotasjonen, slik at "opp" og "ned" på solskiven alltid vil ha samme posisjon i forhold til rutearket. Hvis du forsøker å bruke den andre hovedtypen astronomisk montering, altasimutmonteringen, vil solskiven dreie seg i løpet av observasjonen, og inntegningen av Venus' bane over solskiven vil bli nærmest meningsløs.


Solskiven dreier tilsynelatende rundt sitt eget sentrum i løpet av dagen. (Høyoppløste versjoner: JPG / Adobe Illustrator EPS i CMYK.)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

MER INFORMASJON

Norsk hovedside om Venus-passasjen

NY FILM!
Vårt magiske univers

Det mest fantastiske billedmaterialet fra rommet presentert på norsk og ledsaget av majestetisk musikk. Klikk over for info og utdrag. Spesiell pakke med 3 filmer

Universet – en spektakulær reise i kosmos

Stor, norsk film om fenomenene i verdensrommet, asteroider, solformørkelser, meteoritter.

Solformørkelsesbriller til begivenhetene

Nå er det på tide å skaffe seg solformørkelsesbriller for å få oppleve store solflekker og Venus-passasjen! Mer informasjon om briller og solteleskop

Norsk DVD om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Den beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om filmen

Spesialhefte om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Heftet beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om heftet

Astronomiske nyheter

Oppdagelser i rommet og kommende astronomiske hendelser

Våre nettsteder

bangirommet.no inneholder astronomiske nyheter og er en ressurs for bidler, filmer, animasjoner, linker og astronomiske fakta. Nettstedet fokuserer spesielt på oppdagelser og dramatiske begivenheter.
svalbard2015.no handler om den store totale solformørkelsen på Svalbard og Nordpolen 20. mars 2015.
astrobutikken.no er et nettsted for astronomiske produkter: Bøker, norske DVD-er, astroparaplyer, enkelt observasjonsutstyr og steinbiter fra Månen og Mars m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard, Postboks 1029 Blindern, 0315 OsloTlf: 992 77 172 E-post: knutjo@astro.uio.no